#lofoten-tidende

[bodoposten]

Stadig nye barnevern-skandaler til tross: KS vil senke terskelen for å melde til barnevernet

Stadig nye barnevern-skandaler til tross: KS vil senke terskelen for å melde til barnevernet

Etter flere barnevern-skandaler og en drøss med dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen, offentliggjorde nylig regjeringen at de oppretter en egen undersøkelseskommisjon som skal undersøke svikt i barnevernet. For få dager siden slaktet også Riksrevisoren barnevernet i en ny rapport der det ble avdekket at barnevernet fjernet barn fra foreldre uten dokumentasjon og begrunnelser. Og nylig…

View On WordPress

#barnevernet #dagsavisen #extraavisen #forskning #juss #ks #lofoten-tidende #ranaposten #skole #statsforvalteren #utdanning

[drevon]

Kaféen hadde 25 ansatte, men hvor mange jobbet der?

Litt om bakgrunnen for denne saken:

Lokalaviser sjekker sjelden innberetninger fra lokale konkursbo. Det tok fire måneder og mange purringer å få tak i innberetningen fra konkursboet Surprise Drift AS. På papiret hadde Surprise kafé hele 25 ansatte da bedriften gikk konkurs. Men bare fire ansatte krevde lønn og feriepenger gjennom lønnsgarantiordningen. Jeg fant også store mangler i regnskapet, som du ser lenger ned i saken. Dette er tredje del i min reportasjeserie om økonomi i Lofoten. Hovedfokus var å undersøke økonomien på bakkeplan, og sjekke hvor det blir av pengene. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Surprise Kafé på Leknes hadde 25 ansatte

Publisert i Lofot-Tidende 20. august 2019

Hele 25 ansatte var registrert som aktive da Surprise Drift AS gikk konkurs. Det reelle tallet var nok noe lavere, viser et dokument Lofot-Tidende har fått innsyn i.

Den gratinerte baguetten ble servert varm med to halve agurkskiver og en tomatbåt. Dressingen hadde hemmelig oppskrift. Leknesbaguetten, også kjent som Surprisebaguetten, fikk man bare kjøpt på Surprise Kafé. I dag er baguetten en saga blott. Surprise Drift AS gikk konkurs i desember 2018.

Uforutsette hendelser

Lofot-Tidende har lest den foreløpige innberetningen for konkursboet Surprise Drift AS. Innberetningen er datert 23. januar 2019. Likevel tok det fire måneder samt en rekke purringer for å få tilsendt dokumentet fra Advokathuset Lofoten. Anders Røed Bruun var daglig leder og styreleder i Surprise Drift AS. Han tok over kaféen etter sin far, Johnny Bruun. - Det var stor optimisme da Surprise flyttet inn i Lofotsenteret i desember 2016. Hvorfor gikk det så dårlig i de nye lokalene? - Saken er ikke helt ferdig, så det er begrenset hvor mye jeg kan si. Det var en dårlig kombinasjon av mange ting. Mange uhell. Uforutsette hendelser. Kanskje litt dårlig planlegging. Man måtte gjøre ting man ikke hadde så lyst til. - Ifølge NAV var det 25 ansatte som var aktive i virksomheten, men det faktiske antallet var noe lavere? Hvorfor var det 25 ansatte aktive? Er ikke det veldig mange ansatte? - De regner kanskje litt annerledes enn det vi gjør. De regner vel på årsbasis. Det er en bransje med høy gjennomstrømming av folk. Mye deltid, og noen faste. Over tid er det kanskje flere ansatte enn det i realiteten er. Noen jobber der i noen måneder før de studerer, andre etter skolen. - Jeg har ikke dette i hodet, og har egentlig slått av hodet når det gjelder Surprise. Så det er ikke alt jeg husker, spesielt om lovverket. 25 ansatte er mye. Jeg tror kanskje vi hadde 16, sier Røed Bruun. I den foreløpige innberetningen står det at fire ansatte har krevd lønn og feriepenger gjennom lønnsgarantiordningen. 

Sluttberetningen skulle vært ferdig før utgangen av juni. Røed Bruun sier til Lofot-Tidende at han ikke vet ikke når saken blir avsluttet. Innberetningen oppgir noen faktorer som skal ha bidratt til konkursen:

Krevende drift i ulike perioder, bl.a. i 2015, da tidligere daglig leder gikk bort.

Oppussingskostnader i 2016/17.

Nyetableringskostnader da kaféen flyttet til Lofotsenteret.

Anders Røed Bruun ble sykemeldt på sensommeren 2018.

- Jeg ble sykemeldt i august 2018. Jeg traff veggen. Mye arbeid over mange år, sier Anders Røed Bruun til Lofot-Tidende. Den formelle årsaken til at kaféen fikk kroken på døra var at Surprise Drift AS i november 2018 ble begjært konkurs av Skatt Nord for skyldig skatt og merverdiavgift. Røed Bruun ønsker ikke å kommentere overfor Lofot-Tidende hvor mye han tok ut i lønn, hvor mye kafeen betalte i månedsleie til Lofotsenteret, eller hva omsetningen måtte ligge på i måneden for å gå i pluss. Innberetningen nevner «enkelte mangler ved bokføringen de siste månedene før konkursen, samt brudd på forpliktelsene med hensyn til innsending av skattemelding samt årsregnskap.» Men det står videre at dette etter omstendighetene «ikke er vurdert å være et forhold som bør anmeldes av boet.»

- Hva skyldtes disse manglene? - Jeg var ikke der så mye på den tiden. Jeg vet ikke så mye. Men mesteparten var jo innført og bokført. Jeg tror de fleste feilene er rettet opp i ettertid. Alt koster jo penger. Man må jo prioritere litt. Men som sagt, jeg var ikke der så mye den perioden.

Tallene var ikke så gode

Ifølge Anders Røed Bruun har det lenge vært et slit å få kafédriften til å gå rundt, også før han tok over. - Er det spesielt vanskelig å drive serveringssted i Leknes? - Jeg tror det er like vanskelig her som på alle andre små steder. Man har så små marginer i dag, uansett om det er butikk, kafé eller bar. Hvis noe skjer kan det være slutten, sier Anders Røed Bruun. - Den originale Surprise kafé som din far Johnny Bruun drev i Idrettsgata, den gikk ganske bra? - Ja, den gikk på en måte, men samtidig gikk den ikke. Tallene var ikke så gode som folk kanskje trodde. Det er ikke nytt at vi sliter med å få det til å gå rundt. Det skjedde før min tid også. Røed Bruun understreker at gjennom de 30 årene familien har drevet kafé har det vært endel opp og ned. Elsket jobben - Vi har alltid klart å stable oss opp. Men når det skjedde den siste gangen var det jeg som satt foten ned. Når du har sett såpass mange generasjoner bli slitne og ødelagt, så tar man et valg. - Jeg har en intensjon om å starte opp igjen. Men det blir om noen år når jeg har mer erfaring og på mine egne premisser. Jeg elsket jobben min. Det var herlig. Jeg startet kanskje i for ung alder.  Man kan lure på om det var salget av Surprisebaguetten som sviktet. I glansdagene skal det ha gått unna 70-100 baguetter daglig. - Nei, salget av den sviktet ikke. Det gikk oppover hele tiden. Når man skifter lokaler og får større plass og muligheter, kan man ikke overleve på kun ett signaturprodukt. Ifølge Røed Bruun er det ingen andre som selger Suprisebaguetten i dag. - Det var bare vi som hadde akkurat den. Det er andre som selger baguetter, men det er ikke samme konseptet. - Har du planer om å starte et nytt sted og selge Surprisebaguetten? - Ikke med en gang. Men jeg har tenkt på sikt at jeg kan gjøre det. Jeg har holdt på lenge i bransjen og liker det. Nå jobber jeg i et bilutleiefirma i Stamsund. - Hvilken lærdom kan du trekke ut, som du kan gi til andre som ønsker å starte bedrift på Leknes? - Struktur er viktig. Du må ha tro på deg selv og ikke høre så mye på hva andre sier og mener. Hvis du tror det er riktig er det som regel det. Ha klare planer før du begynner.

Drømmer om egen bedrift

En fin kveld i slutten av mai i år var alle tre barer langs Storgata i Leknes lagt ned: Basement Bar, Banken Pøbb og Surfer Bar. Etter å ha vandret opp og ned en nesten folketom hovedgate, tok Lofot-Tidende en halvliter øl til 65 kroner på Ristorante Milano. Bartenderen slo gjerne av en prat, men han ville ikke ha navn eller bilde i avisen. Samme kveld var Lofot-Tidende innom Peppes Pizza i Storgata, og intervjuet latviske Rihards Sars, som har bodd to år i Leknes. Sars drømmer om å starte sin egen bedrift, et sted der barn kan ha fester, men sier han må først ha et finansielt grunnlag. - Det finnes alltids muligheter for mindre virksomheter, men det er ganske strenge regler og mye komplisert papirarbeid. Dessuten er det jo skatter. - Moren min startet sin egen bedrift. Første året gikk lett. Andre året var skattebyrden større. Det er store sjanser for å mislykkes andre året, og det finnes ikke nok informasjon rundt dette, sier Sars.

Surprise Kafé: Tre generasjoner og en legendarisk baguette

Surprise Kafé ble etablert av Karin og Rolleif Hansen i 1986. De utviklet den nå legendariske baguetten. Senere var det deres svigersønn, Johnny Bruun, som drev kaféen i Idrettsgata, sentralt i Leknes. - Daglig lager jeg 10 liter dressing. Oppskriften er hemmelig, fordi dressingen er en vesentlig faktor i forhold til at baguetten vår går sin seiersgang år etter år, sa Johnny Bruun til Lofotposten. I 2012 skrev Lofotposten at Surprise Kafé i løpet av 25 år hadde solgt over 600,000 baguetter. Dette var kaféens signaturmåltid. Surprise Drift AS ble stiftet i 2002. De hadde omsetningsrekord i 2007, med 5,4 millioner i omsetning. For det meste har omsetningen ligget på mellom fire og fem millioner, og selskapet har flere år hatt negativt driftsresultat. Tredje generasjon som serverte baguetten var Johnnys sønn, Anders Røed Bruun (f. 1994). I 2016 flyttet han kaféen til Lofotsenteret, og tok over et lokale etter en annen kafé som hadde gått konkurs. - Det blir ei lettere drift her. I tillegg ligger vi midt i smørøyet i forhold til folk. Dette er akkurat der man vil ligge i denne bransjen, sa den da 22 år gamle daglige lederen Anders Røed Bruun til Lofot-Tidende i november 2016. Den berømte baguetten kostet fra 60-100 kroner, og kunne nytes i variantene biffstrimler, kjøttdeig, kylling/mais, eller husets spesial. Surprise Drift AS ble begjært konkurs av Skatt Nord i november 2018. Anders Røed Bruun var da registrert som daglig leder og styreleder i selskapet. «Nøkkeltallene viser at virksomheten særlig fra og med 2016 fikk økonomiske utfordringer, og selskapet fikk underskudd og underbalanse,» står det i innberetningen.

Hvor mange ansatte hadde Surprise Kafé? 

Dette skriver bostyrer Arve Haakstad i foreløpig innberetning, 23. januar 2019: «Ihht. oppgave mottatt fra NAV registerforvaltning var det 25 ansatte som fortsatt stod aktive i virksomheten, men det faktiske antallet var noe lavere. Det er sendt oppsigelse og orientering om lønnsgarantiordningen til i alt 15 ansatte. Det er foreløpig mottatt krav på lønn og feriepenger fra 4 av disse. Kravet er under behandling og vil bli oversendt NAV lønnsgaranti med det første.»

#lofoten #vestvågøy #surprise #nav #konkurs

[drevon]

Dette er andre del i min reportasjeserie om økonomi i Lofoten. Et spleiselag mellom Lofot-Tidende og Fritt Ord.

Ordfører Lillian Rasmussen sier at hvis Moskenes kommune skal ut av ROBEK, må staten inn med mer penger. Men staten sier nei.

Hvordan skal Lofot-kommunen med 1021 innbyggere komme seg ut av den økonomiske malstrømmen ROBEK? Og hvor skal folk gjøre fra seg?

Dette er to av de viktigste spørsmålene i Moskenes i dag, og begge handler om økonomi.

- Gjør ditt i sjøen

Lofot-Tidende var i Reine sentrum og måtte et visst ærend. Reine har offentlig toalett. Men toalettet var kun for folk i besittelse av femkroners mynt. Et laminert oppslag på dodøra med kommunens logo listet opp fire telefonnumre man kunne ringe: Ved problemer, kontakt disse.

En ringerunde i kommunen? Kanskje var det bedre å tisse på baksiden av toalettet, eller spørre i en restaurant om å få låne doen? Ifølge Lofotvettreglene skal man bruke etablerte toaletter.

- Om så ikke er mulig, gjør ditt i sjøen, eller grav et hull i bakken, står det i Lofotreglene, punkt fem.

På Circle K Reine har de toalett med Dab-radio. Bensinstasjonen med storkiosk og souvenirer hadde i 2017 en omsetning på 16,5 millioner kroner. Omtrent dobbelt så mye som Sakrisøy Rorbu AS, der kongeparet spiste middag i fjor sommer.

Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen sier at kommunen så vidt har fått snakket om betalingsordningen på de to toalettene i Reine sentrum.

- Jeg regner meg at vi må prøve å få samme ordning som på de to nye toalettene som i disse dager monteres, sier Rasmussen til Lofot-Tidende.

De tøffeste sakene

Fra Circle K er det bare et par hundre meter opp til rådhuset. Derfra har man utsikt til både Reinebringen og kunstgressbanen. Men avstanden fra Reine sentrum til Coop er 2,6 kilometer. Dette er Reines eneste dagligvarebutikk. Fra rådhuset til skolen er det 6,9 kilometer. Når man studerer kartet virker ting og tang ganske spredd utover, eller desentralisert.

- Hva blir de tøffeste sakene i kommunevalget?

- Det er å få god balanse mellom de to hovednæringene. Å se på hvordan vi kan legge til rette for at folk kan bygge og bo. Vi har et synkende barnetall, det er en utfordring. Det har med tilgang til arbeidsplasser og bosetting å gjøre.

- Kan det ha noe med desentralisering å gjøre også?

- Det har mer å gjøre med sentraliseringpolitikken. Jeg mener at det er korte avstander i Moskenes. Det er rundt 15 kilometer fra Hamnøy til Å. Det er peanøtt-avstand, både for å sykle og kjøre bil, sier Rasmussen.

Hun minner om at Moskenes camping har både spisested og kiosk, og det tilbys mat og suvenirer ved fergeleiet.

- Vegvesenet skal sette opp sitt servicebygg så vi får ordnede sanitærforhold og venterom. Dessuten er det en base for Rent-A-Car, sier hun.

- Hvis man bor i svenskebyen i Bodø har man alt innen gåavstand?

- Jo, men vi er ikke i Bodø. Vi bor i et distrikt. 15 kilometer er kort avstand. De som kommer på besøk til oss har aldri klaget på at det er lange avstander i Moskenes. Det er et godt tilbud av spisesteder. Kolonial på Å. To dagligvareforretninger på Sørvågen og en på Reine.

- Burde det ikke vært en Joker på kaikanten i Moskenes. Det står mange biler og venter der?

- Jeg tror ikke det ville være liv laga i perioden september til mai. Da går det en ferge syv om morgenen og så kommer det en ferge åtte om kvelden. Det er dødt mellom disse tidspunktene. Det er gjerne i det tidsrommet folk handler.

Rasmussen mener butikkene er plassert logisk ut ifra bosetting, og er glad for at butikkene i Reine og Sørvågen har fått lov til å ha søndagsåpent fra juni til august.

Sliter med økonomisk ubalanse

Noen dager før Lofot-Tidende intervjuet Lillian Rasmussen på et møterom i rådhuset, møtte vi Latech-sjef Øysten Larsen. Han sitter også i kommunestyret. Latech lager utstyr til fiskeindustrien, og holder til ved fergekaia på Moskenes. Da Rasmussen holdt tale for kongeparet i fjor sommer, trakk hun spesielt frem Latech.

Kommunen eier noen tomter som eventuelt kan brukes av industribedrifter. Hvis det er flere gründere som ønsker å etablere seg, så mener ordføreren at det finnes muligheter.

Idylliske Sørvågen i Moskenes kommune er et typisk eksempel på en desentralisert bygd, som man finner mange av i Norge. Foto: Fredrik Drevon.

Moskenes har ligget i ROBEK-registeret over kommuner med ubalansert økonomi siden 2012. I 2018 hadde Moskenes et netto driftsresultat på - 5,9 prosent.

- Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen, skriver SSB.

- Øysten Larsen sa at Moskenes ikke kommer seg ut av ROBEK før Lofoten og Vesterålen blir én kommune. Med andre ord aldri, eller langt frem i tid. Tror du Moskenes kommer seg ut av ROBEK?

- Om Moskenes kommer seg ut av ROBEK kommer an på finansieringsordningen og inntektssystemet. Det er hull i inntektssystemet i dag. Og dersom det ikke gjøres endringer vil vi ha store utfordringer knyttet til helse, sier Rasmussen.

Vil ha mer penger av staten

Rasmussen understreker at de store kostnadene ikke bare dreier seg om eldre og pleietrengende. Det er store kostnader til ressurskrevende brukere, de som har behov for en spesielt tilrettelagt helsetjeneste.

Ifølge årsbudsjettet økte kommunens kostnader til ressurskrevende brukere fra 10,5 millioner i 2012, til cirka 35 millioner i 2017.

- Noe kan vi gi i vår kommune, og noe må vi kjøpe av andre. Det er spesielle finansieringsordninger. Kommunal egenandel er høy. Kommunen ellers driftes greit, sier Rasmussen.

- Vi har en bruttokostnad tett på 40 mill. Og en nettokostnad på 20. Det utgjør mye av kommunens budsjett. Jeg ønsker at staten skal ta en større andel. Vi skal bidra, men kanskje vi må se på hvordan ordningen skal være.

- En måte å løse det på er å få flere skattebetalere i privat sektor?

- Jeg tror at måten å løse helseutfordringene på er en annen finansieringsordning over inntektssystemet. Det er uforutsigbart når det skjer ulykker som gjør at folk trenger spesielle helsetjenester. Det kan være ulykker, rus, psykiatri.

- Vi kan planlegge for de som vi er kjent med. Men staten gir ikke tilskudd til brukere som er blitt pensjonister. Folk lever lengre på grunn av velferds-Norge, sier Rasmussen, som i annenhver setning veksler mellom østfolds- og nordlandsdialekt.

- Alle kommunene vil tjene på at det bor mange i kommunene. Skattebetalere som arbeider i kommunen betaler skatt til kommunen. Bedriftene betaler skatt til Oslo.

- Ikke til Oslo, men til staten?

- Ja, men staten har sitt sentrum i Oslo. Underforstått at det er til staten selskapsskatten går.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet synes ikke synd på Moskenes.

- Moskenes mottar betydelig mer i støtte per innbygger enn landsgjennomsnittet, skriver statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H), i en epost til Lofot-Tidende.

Les hele svaret hennes nederst i saken.

- Har du noen idé om hvordan dere kan skape flere arbeidsplasser i privat sektor?

- Nei, det går på det private initiativ. Det blir opp til den enkelte som ønsker å etablere arbeidsplasser og legge til rette for aktivitet, sier Rasmussen.

- Er det lett å få jobb her i kommunen?

- Nei, det er ikke spesielt lett å få jobb. Det er noen offentlige stillinger. Privat næringsliv rekrutterer ofte folk som de kjenner. Hvor mye de annonserer, det er jeg ikke kjent med.

Rasmussen sier at i Moskenes kommune er det «alltid noe som er lyst ut», men primært innen noen spesielle fagområder som er kommunalt ansvar.

- Ikke en kulisse i en film

I kommunen er det områder med som kan kalles parallelle rorbusamfunn. Rasmussen ser ingen overhengende fare for at Reine utelukkende blir et feriested.

- Jeg tror ikke det. Jeg håper ikke det. Uten fiskeriene har ikke reiselivet livets rett. Det blir utfordringer med reiselivsnæringen fremover. Det har kommet en rapport om klimaavtrykk og reiseliv.

Hun mener uansett det er naturlig med bosetting i klyngene Reine og Sørvågen.

- Er det noen konflikt mellom lokalmiljøet og turismen? Hvordan ser lokalbefolkningen på turismen?

- Det er nok en kime til konflikt hvis man som tilreisende gjest ikke respekterer de fastboende. Vi ønsker at de som bor her skal bli respektert. Vi er ikke en kulisse i en film. Vi bor her. Det har vi også tatt opp med reiselivsaktører.

- Er det et problem at det blir mange Airbnb-hus?

- Det er en utfordring med hensyn til å ha boliger tilgjengelig for helårsleie. Virksomheter som har ansatte, enten det er kommunalt eller privat, trenger boliger til sine ansatte. Fiskeri er primært en vinteraktivitet og turisme er mest om sommeren. Mulighet for langtidsutleie er viktig.

Rasmussen sier at de som eier bedrifter i Moskenes kan bo hvor som helst i landet. Det hun er mest opptatt av er driverne.

- Så lenge driverne er lokale så vil det gi arbeidsplasser og lokal skatteinngang hvis de har ansatte som bor her. Airbnb innebærer at hus blir tatt vare på, og er i god stand, sier hun. Samtidig er mye hotellaktivitet i bomiljø hvor det bor mange unger en bekymring.

I Moskenes kommune ligger også den verdensberømte Reinebringen, selveste «Instagram-fjellet». Hvis du er på Instagram skal det godt gjøres å ikke ha sett motivet: En tightskledd kvinne avbildet bakfra på Reinebringen. 

Slitasje på stien har gjort turen farlig. Sherpatrappen som ferdigstilles i år vil gjøre det tryggere å ta seg opp dit.

- Om Reinebringen får betegnelsen Nasjonal turiststi vet vi ikke, men hadde vi fått 1 kr pr bilde tatt derfra, spredd i reklamer og delt på sosiale medier ville vi vært rike i dag, sa ordføreren i talen til kongeparet.

Men ifølge Rasmussen er det ikke avklart om kommunen skal ta inngangspenger til den nye trappen på Reinebringen.

- Det må først sjekkes ut om det er anledning til å gjøre det. Allemannsretten i friluftsloven står sterkt. Når vi har tilrettelagt, er det spørsmål om hva vi har lov til å gjøre. Vi ønsker å legge til rette for å ta parkeringsavgift i ordnede former.

Statssekretær i kommunaldepartementet, Aase Marthe Horrigmo (H), skriver i en epost til Lofot-Tidende at kommunene de siste årene fått en betydelig økning i de frie inntektene, noe som har styrket kommuneøkonomien og grunnlaget for å yte gode tjenester til kommunenes innbyggere.

- Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er et supplement til de frie inntektene.

Horrigmo kaller dette en god ordning for kommunene. Den skal bidra til at mindre kommuner som har uforholdsmessig store utgifter, skal ha en god tilleggsfinansiering.

- Moskenes er et eksempel på dette, og mottar derfor betydelig mer i støtte per innbygger enn landsgjennomsnittet.

Horrigmo mener videre at kommunene har gode finansieringsordninger, fordeles det også skjønnsmidler fra fylkesmennene til de kommuner som har særskilte utfordringer.

- Dette er også tilfellet for Moskenes, som har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland de siste årene, og som er spesielt begrunnet i ressurskrevende tjenester, ifølge statssekretær Horrigmo i Kommunaldepartementet.

[drevon]

I første del i min reportasjeserie om økonomi i Lofoten møter vi Øysten Larsen, sjef i Latech AS, lokalpolitiker i Moskenes. Publisert i Lofot-Tidende 27. juni 2019.

Lofot-Tidende spurte Latech-sjef Øysten Larsen om hva han tjener, hvor stor bedriften hans kan bli, og hvordan Moskenes kommune skal oppnå økonomisk balanse.

Tekst og foto: Fredrik Drevon

Latech AS er lokalisert i en hvit industrihall et fiskehodekast fra fergeleiet på Moskenes. På Øysten Larsens skrivebord ligger det mange ting utover. Vinduene er glugger et godt stykke opp på veggen.

- Hvordan fant du meg? spør Larsen.

- Ordfører Lillian Rasmussen trakk frem Latech i sin i fjor sommer.

- Gjorde hun?

- Ja, hun gjorde det.

Larsen går inn på kommunens nettsider. Ordførerens hjørne. Talen til kongeparet. Der finner han Latech, den eneste bedriften som nevnes i talen.

- Det er ofte behov for levering av spesialtilpasset utstyr både til industrien og flåten, noe bedriften Latech AS på Moskenesvågen er god på, sa ordføreren i talen til kongen og dronningen.

- Bedre og raskere

Bedriften har opplevd en pen vekst i omsetningen de siste årene.

- I 2017 omsatte vi for 27 millioner, og i fjor var omsetningen på 40 millioner. Vi har rundet 20 millioner til nå i år [24. mai, journ. anm.], sier Larsen.

Larsen var i 2017 oppført med en formue på 11,5 millioner og en inntekt 1,3 millioner. Dermed havnet han på åttende plass på, og 15. plass på inntektstoppen i kommunen.

- Hva var inntekten din i 2018?

- Jeg vet ikke hva jeg har, en million? sier Larsen, som er utdannet kokk. Han har bygget opp bedriften fra et enkeltpersonforetak til en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Nå har han 12 eller 13 ansatte.

- Det ballet nå på seg fra den spede begynnelsen i 2003. Det er vel interessen for å få ting gjort bedre og raskere som trigget noe hos meg.

Larsen sier at den viktigste suksessfaktoren bak bedriften er lærdommen om at det er i motbakke det går oppover.

- Har du hatt mye motbakke?

- Jeg synes det.

- Kan du gi eksempler?

- Det er å lære seg å forstå at det offentlige ikke jobber for oss. De jobber helst imot. Ihvertfall gjør de så godt de kan med å hale ut tiden, finne problemer i stedet for å løse dem.

- Vi private må utfordre det. Vi har noen sekunder på å bestemme oss, ja eller nei. Og så må vi gjennomføre det. Sånn fungerer ikke det offentlige. Vi har ikke tid til å finne problemene. Vi må finne løsningene, og der er de store forskjellene.

Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen understreker at hun bare kan kommentere denne kritikken på generelt grunnlag.

- Hvis det er lang saksbehandlingstid kritikken handler om, så er det riktig at ting tar tid i kommunen fordi vi har få ansatte og mange saker. Så det kan være en hemsko for bedrifter som har det travelt, sier Rasmussen til Lofot-Tidende.

Problemer med printer'n

Latech-sjefen er en travel mann. Det banker stadig vekk på kontordøren. Plutselig står en mann i døråpningen med et klassisk problem.

Larsen spør om han kan vente i tre minutter. Det kan han.

- Har du det travelt? spør Larsen den ansatte.

- Neida, jeg skulle bare høre om du har en kabel. Jeg venter bare.

- Hva slags kabel?

- Til en skriver.

- Nei, sånt har ikke vi. Ja, du kan jo få låne en. En stund.

- Jeg må bare få skrevet ut et papir.

De blir enige om at mannen i stedet sender over filen via e-post, slik at sjefen kan skrive det ut for ham. Problemet er løst.

- Hva er visjonen din videre for bedriften? Hvor stort ønsker du at det skal bli?

Tenkepause fra Larsen.

- Det der er et sånt tusenkroners spørsmål. 90 prosent av dagene har man lyst til at vi bare var fire ansatte og kan gå hjem klokken fire. Men de andre dagene kjenner man lysten til å bygge nytt, større og bedre verktøy.

Da NRK intervjuet Larsen i 2008, hadde Latech fire ansatte.

- Men jeg har ingen planer om å satse på flere ansatte, sa han til NRK.

Økonomisk ubalanse

Siden 2012 har Moskenes ligget i ROBEK, et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse.

- Samlet sett er nøkkeltallene til Moskenes blant de svakeste i Kommune-Norge, relativt sett, skriver Kommunal Rapport, som rangerer Moskenes på 418. plass på sitt kommunebarometer.

- Netto driftsresultat er gått markant ned fra 2016 til 2017 og er nå negativt, står det i.

- Moskenes har en formidabel jobb å gjøre for å få ned kostnadene, står det videre.

- Kan du si kjapt hvordan kommunen havnet på, og hvordan den skal komme seg ut?

- Hvordan den kom dit? Jeg sitter i kommunestyret så det vet jeg alt om. Vi bygde ny skole og basseng. Vi har forholdsvis mange brukere med spesielle behov. Som krever rundt 33 millioner av budsjettet. Da er det ikke mye igjen.

- Det er drevet nøkternt. Det er begrenset hvor langt ned du kan gå, sier Larsen.

Ifølge økte kommunens kostnader til ressurskrevende brukere fra 10,5 millioner i 2012, til cirka 35 millioner i 2017.

- Når kommer kommunen seg ut av ROBEK?

- Jeg tror ikke den kommer seg ut før Lofoten og Vesterålen blir slått sammen til én kommune. Både Lofoten og Vesterålen er for smått.

Larsen presiserer at eneste vei ut av ROBEK ikke nødvendigvis er en storkommune med Lofoten og Vesterålen, men at Moskenes i sin nåværende form er for liten til å håndtere sine økonomiske utfordringer.

I 2016 stemte av moskenesværingene nei til å slå seg sammen med Flakstad og Vestvågøy. Valgdeltagelsen lå på.

Bare fiske og turisme

- Ser du for deg at det kan bli flere industribedrifter i Moskenes?

- Ikke med den ensrettede næring som er nå. Vi har egentlig bare fiske og turisme. Alt er tuftet på det. Men turistnæringen kan bli mye større enn hva vi ønsker. Hvis vi får én prosent av kineserne hit, det er bra med folk. Markedet er jo egentlig klart. Det er bare å utnytte det.

- Hvis man får inn penger fra turisme er det vel viktig å få det kanalisert slik at kommunen får en del av pengene?

- Ja, men det kommer jo av skattepengene. Det er ganske trist at skattepengene fra bedrifter går til staten. Det er bare personinntekt som går til kommunen.

- Men hvis mange aktører her er basert andre steder, vil de jo også skatte andre steder. Og kanskje det er et problem?

- Ja, det er problem. Men hvordan skulle man styre det?

- Kanskje at kommunen burde vært en mer direkte aktør i turismen?

- Det har vi ikke råd til. Det er ikke så enkelt som det.

Tall fra Norges Råfisklag viser at fiskerne i Moskenes kommune omsatte for 127 millioner kroner i 2017. Se faktaboks. Disse tallene gjelder førstehåndsomsetning.

Ser man på regnskapene til de tre fiskemottakene i kommunen, lå den totale omsetningen i 2017 på 272 millioner, ifølge proff.no.

Et av disse fiskemottakene,, gikk konkurs i mars. I 2017 var bedriften oppført med driftsinntekter på 150 millioner.

Hardt ut mot byråkrater

Debatten rundt fiskeripolitikk og økonomi i distriktene er ikke lett å få oversikt over. Øysten Larsen er svært kritisk fiskeribyråkratiet i Bergen.

- Det er forferderlig trist at det sitter noen 25-åringer i Bergen med et romantisk bilde av at Lofotfisket foregår i en spissbåt med to kasser fisk. Det er en storindustri og et presset marked. Alt må skje fort. Vi må opp med kvaliteten og tempoet må opp. Nei, de er ikke interessert.

- Vi har kommet med to kjempegode idéer til hvordan vi kan utføre kontroll, sporbarhet, kvalitet, osv. De som jobber ute på fiskebrukene i Fiskeridirektoratet var storveis imponert over dette, og tok det til Bergen. Der sa de nei midt i samtalen. Enten forstår de ikke, eller så vil de ikke.

Larsen legger at dette gjør ham frustrert og forbanna. Men han vil ikke ut med hva idéene hans konkret går ut på. - Fiskeridirektoratet ønsker alle forslag til løsninger som vil bidra til å sikre korrekt og verifiserbar registrering av ressursuttaket velkommen. Denne type forslag kan rettes til undertegnede om nødvendig, skriver seksjonssjef Thord Monsen i en epost til Lofot-Tidende.

Fakta om Øysten Larsen

F. 1973. Eier og daglig leder i Moskenes-bedriften Latech AS. Utdannet kokk. Larsen eier Latech via Latech Eiendom AS. Sitter i kommunestyret i Moskenes for Bygdelista. Sto frem som singel i i 2007, men har lagt ungkarslivet bak seg. Har bygget gokart av en mopedmotor og vært teknisk ansvarlig i Moskenes Fiskeindustri.

Fakta om ROBEK

Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse. En kommune skal i hovedsak meldes inn i ROBEK hvis årsbudsjettet eller økonomiplanen er vedtatt med et merforbruk, eller hvis regnskapsmessig underskudd er vedtatt dekket inn utover to år. Kilde: Regjeringen.