aleksandra77

[aleksandra77]

Filmlys - LFT 105

Et filmhistorisk blikk på low key lyssetting i close ups av hovedkarakteren i filmen Shanghai Express (1932)

I denne oppgaven skal jeg forsøke å kaste et overordnet blikk på low key lyssettingen gjennom filmhistorien og ta for meg low key lyssettingen i close ups av hovedkarakteren i filmen Shanghai Express fra 1932.

Low Key Lightning i tysk ekspresjonisme

Low Key Lighting har sitt utspring fra den tyske ekspresjonismen. Etter første verdenskrig oppstod det et behov å utrykke det absurde, ondskapsfulle og ubevisste i mennesket.  Forsterket av psykoanalysens popularitet - ble interessen for utforskning av psykologiske prosesser i vinden.  Dramatiske/ sterke skygger ble malt direkte på kulissene og brukt som verktøy til å speile filmkarakterens psykologiske tilstander og indre liv (Saul & Ells, 2019, s. 109).

Figur 1. Sterke kontraster mellom lys og mørket i den tyske ekspresjonismen. Viser en scene fra filmen The Cabinet of Dr. Caligari  

 Figur 2. En annen scene fra filmen The cabinet of Dr. Caligari

Lys utvikling

Mot slutten av 1910 tallet ble moderne lys utbredt i USA og dermed kunne filmstudioer boltre seg i ulike typer lamper som de kunne bruke i ulike settinger (Thompson & Bordwell, 2019, s.60).  Overgangen innebar at man gikk vekk fra det det naturlige dagslyset eller fra en enkel belysning og over til nyere elektriske lamper som ga opphavet til Three -Point Lighting metoden (Thompson & Bordwell, 2019, s. 72).

Three point lighting metoden muliggjorde for filmskapere å manipulere lyset i større omfang enn det tidligere var oppnåelig. I denne sammenheng ble filmstudioer ombygget. Glassvegger og glasstak som tidligere ble brukt til å fange inn dagslyset ble enten tildekket eller ombygget (Thompson & Bordwell, 2019, s. 58). Tanken var å formørke studioet slik at det kunstige lyset kunne være skarpt og fremtredende og dermed formelig.

Figur 3. Illustrasjon av three point lighting metoden.

Lys teknikken Three Point Lightning danner en klassisk lysoppsetting som utgjør grunnlaget for lyssettingen i senere tid (The Foundry Visionmongers Limited, 2020). Denne metoden gjør det mulig å leke med lyset fra ulike vinkler. Hovedsakelig er lysbalansen mellom key light og fill light nøkkelen til å modellere ansikter ved close ups. På denne måten kan man forme et ansikt slik man ønsker det skal fremstå (Bordwell, Thompson & Smith, 2017, s. 128).

Low key lighting i filmen Shanghai express

Chiaroscuro effekten som kommer ved bruk av low key lyssetting virker forskjønnende ved hjelp av at det skarpe lyset. De sterke skyggene forsterker det vi ønsker å framheve. I Shanghai Express blir low key lyset brukt til å markere hovedpersonens kinnben og øyne. Selv om low key lysbruken virker forskjønnende i denne filmen, er det en annen lyssetting filmen er kjent for å bruke.

Figur 4. Low key lyssetting ovenfra (top lighting) slik at trekk framheves

Figur 5. Et annet eksempel på top lighting for å oppnå glamorøs effekt.

Forskjønnende lyssetting i Shanghai Express

I filmen Shanghai Express finner vi flittig bruk av soft lighting. Denne type lyssetting har i likhet men low key lighting som mål å forfine hovedpersonen i filmen, men på en annen måte (Corrigan & White, 2018, s. 111).  Bruken av fill light «mykgjør» lyset fra key light slik at skyggene blir mindre framtredende og skaper dermed en diffus effekt (Bordwell, Thompson & Smith, 2017, s.127).

Soft Lighting lyssettingen glatter ut ansiktet for ansiktslinjer slik at dens mykhet gir oss konnotasjoner til noe feminint og glamorøst (Keating, 2006, s. 103).  I denne sammenhengen kan det også nevnes at backlighting blir også tatt i bruk for å forsterke den forskjønnende effekten (se figur 6 og 7).

Figur 6.   Bruk av soft lighting for å feminisere ansiktet

Figur 7. Soft Lighting av ansiktet med backlight

Hvorfor ble lyssettingen brukt til å forskjønne?

Filmen Shanghai Express er fra 1932 - som betyr at den ble laget før sensuren (den såkalte Hays koden) tredde i full kraft i 1934. Det ga filmskapere albuerom til å lage filmer som ikke ble sensurert grunnet moralske årsaker. Kvinnene på begynnelsen av 30 tallet hadde en tendens til å bli framstilt som seksuelle frigjorte vesener som kunne utføre seksuelle tjenester i utbytte mot materielle goder (Thompson & Bordwell, 2019, s. 192-193). I dette tilfellet ble lyssettingen brukt som et verktøy til å utrykke den uavhengige og glamorøse kvinnen.

Film noir

Påvirkningen fra den tyske ekspresjonismen kommer tydelig til uttrykk i film noir sjangeren (The Foundry Visionmongers Limited, 2020).  Da de tyske filmskapere emigrerte etterhvert til USA fra Tyskland, tok de med seg low key lyskunsten over til det nye landet (Thompson & Bordwell, 2019, s. 209).

Low key lyssettingen i kombinasjon med moderne lamper la et atmosfærisk preg over noir filmene.  Chairoscuro effekten gir oss konnotasjoner til mystiske og skumle filmscener - slik at low key lysbruken underbygger filmens handling.  På denne måten blir low key lyssettingen uløselig knyttet sammen med film noir sjangeren og dermed blir sjangerens kjennetegn (Mortenson, 2016, s. 180).

Figur 8. Low key lyssetting fra en filmscene i film noir.

Konklusjon

Low key lyssettingen har hatt en viktig rolle i Mise-en-Scéne.  Opp gjennom tidene har det blitt brukt som et verktøy til å støtte opp under filmens scener og karakterer. De ulike måtene lyset har blitt brukt på har gitt oss ulike konnotasjoner.  I den tyske ekspresjonismen ble low key lyssettingen brukt til å representere menneskets ubevisste psykologiske prosesser.  Three point lighting teknikken ga filmskaperne mulighet til å manipulere lyset på ulike måter og med dette ble lyset i filmen Shanghai Express brukt til å forskjønne. Low key lyssettingen og soft lighting blir brukt for å modellere ansiktstrekkene og gi det et feminint preg.  Tydelige spor av low key lyssettingen dukker opp i film noir sjangeren for å gi den konnotasjoner til en spenningsfylt og mystisk film klima - som er et hovedtrekk ved denne sjangeren.

Referanser:

Bordwell, D., & Thompson, K. & Smith, J. (2017). Film Art an introduction. New York:  McGraw Hill Education.

Corrigan, T. & White, P. (2018). The Film Experience (5 utg.). Boston: Bedford/St. Martin´s

Keating, P. (2006). From the portrait to the Close up: Gender and Technology in Still Photography and Hollywood Cinematography. Cinema Journal, 45(3), 90-108. https://www.jstor.org/stable/pdf/3877750.pdf?refreqid=excelsior%3Aeb110a1b01c4d3623814ad0b1d16e2f6

Mortenson, E. (2016). Ambiguous Borderlands: Shadow Imagery in Cold War American Culture. Carbondale: Southern Illinois University Press

Saul, G. & Ells, C. (2019). Shadows Illuminated. Understanding German Expressionist Cinema through the lens of Contemporary Filmmaking Practices. Acta Univ. Sapientale, Film and media studies, 16(2019)103-126.

https://doi.org/10.2478/ausfm-2019-0006.

The Foundry Visionmongers Limited. (2020, 27 mai) The Art of Lighting: A history through time. Hentet fra  https://www.foundry.com/insights/film-tv/art-of-lighting-history.

Thompson, K. & Bordwell, D. (2019). Film History (4 utg.). New York: McGraw Hill Education.

Figur 1. The Cabinet of Dr. Caligari. Hentet fra https://hollywoodtheatre.org/events/the-cabinet-of-dr-caligari-2/

Figur 2. The Cabinet of Dr. Caligari. Hentet fra https://scienceonscreen.org/films/the-cabinet-of-dr-caligari

Figur 3. Standard three-point lighting. Hentet fra

https://en.wikipedia.org/wiki/Three-point_lighting#/media/File:3_point_lighting.svg

Figur 4.  Marlene Dietrich. Hentet fra hentet fra : https://www.google.com/search?q=shanghai+express+marlene&tbm=isch&ved=2ahUKEwiTvYeph_HsAhWLzSoKHaSXAOcQ2-cCegQIABAA&oq=shanghai+express+marlene&gs_lcp=CgNpbWcQAzICCAAyBggAEAgQHjoECAAQHlDYAli2DGCmDmgAcAB4AYAB-wGIAdwFkgEFNy4wLjGYAQCgAQGqAQtnd3Mtd2l6LWltZ8ABAQ&sclient=img&ei=qeamX9PEJoubqwGkr4K4Dg&bih=837&biw=1440&client=safari#imgrc=ceuZR_eRRZ5boM

Figur 5. Marlene Dietrich. Hentet fra

http://www.ladyevesreellife.com/2015/08/summer-under-stars-la-femme-marlene.html

Figur 6. Marlene Dietrich. hentet fra: https://girlsdofilm.wordpress.com/2013/04/30/shanghai-express-marlene-dietrich-as-shanghai-lily/  

Figur 7.  Marlene Dietrich. Hentet fra https://www.google.com/search?q=shanghai+express+marlene&tbm=isch&ved=2ahUKEwiTvYeph_HsAhWLzSoKHaSXAOcQ2-cCegQIABAA&oq=shanghai+express+marlene&gs_lcp=CgNpbWcQAzICCAAyBggAEAgQHjoECAAQHlDYAli2DGCmDmgAcAB4AYAB-wGIAdwFkgEFNy4wLjGYAQCgAQGqAQtnd3Mtd2l6LWltZ8ABAQ&sclient=img&ei=qeamX9PEJoubqwGkr4K4Dg&bih=837&biw=1440&client=safari#imgrc=gLDiHzjiGBtDVM

Figur 8. Film noir. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Film_noir#/media/File:BigComboTrailer.jpg

[aleksandra77]

LFT - 105 Skriftlig oppgave

Et filmhistorisk blikk på low key lyssetting i close ups av hovedkarakteren i filmen Shanghai Express (1932)

I denne oppgaven skal jeg forsøke å kaste et overordnet blikk på low key lyssettingen gjennom filmhistorien og ta for meg low key lyssettingen i close ups av hovedkarakteren i filmen Shanghai Express fra 1932.

Low Key Lightning i tysk ekspresjonisme

Low Key Lighting har sitt utspring fra den tyske ekspresjonismen. Etter første verdenskrig oppstod det et behov å utrykke det absurde, ondskapsfulle og ubevisste i mennesket.  Forsterket av psykoanalysens popularitet - ble interessen for utforskning av psykologiske prosesser i vinden.  Dramatiske/ sterke skygger ble malt direkte på kulissene og brukt som verktøy til å speile filmkarakterens psykologiske tilstander og indre liv (Saul & Ells, 2019, s. 109).

Figur 1. Sterke kontraster mellom lys og mørket i den tyske ekspresjonismen. Viser en scene fra filmen The Cabinet of Dr. Caligari  

 Figur 2. En annen scene fra filmen The cabinet of Dr. Caligari

Lys utvikling

Mot slutten av 1910 tallet ble moderne lys utbredt i USA og dermed kunne filmstudioer boltre seg i ulike typer lamper som de kunne bruke i ulike settinger (Thompson & Bordwell, 2019, s.60).  Overgangen innebar at man gikk vekk fra det det naturlige dagslyset eller fra en enkel belysning og over til nyere elektriske lamper som ga opphavet til Three -Point Lighting metoden (Thompson & Bordwell, 2019, s. 72).

Three point lighting metoden muliggjorde for filmskapere å manipulere lyset i større omfang enn det tidligere var oppnåelig. I denne sammenheng ble filmstudioer ombygget. Glassvegger og glasstak som tidligere ble brukt til å fange inn dagslyset ble enten tildekket eller ombygget (Thompson & Bordwell, 2019, s. 58). Tanken var å formørke studioet slik at det kunstige lyset kunne være skarpt og fremtredende og dermed formelig.

Figur 3. Illustrasjon av three point lighting metoden.

Lys teknikken Three Point Lightning danner en klassisk lysoppsetting som utgjør grunnlaget for lyssettingen i senere tid (The Foundry Visionmongers Limited, 2020). Denne metoden gjør det mulig å leke med lyset fra ulike vinkler. Hovedsakelig er lysbalansen mellom key light og fill light nøkkelen til å modellere ansikter ved close ups. På denne måten kan man forme et ansikt slik man ønsker det skal fremstå (Bordwell, Thompson & Smith, 2017, s. 128).

Low key lighting i filmen Shanghai express

Figur 4. Her blir key light brukt ovenfra (top lighting) for å markere kinnbeina og øyehulene slik at de framstår mer markerte og får en forfinet effekt (Bordwell, Thompson & Smith, 2017, s.127).

Figur 5. Et annet eksempel på top lighting for å oppnå glamorøs effekt.

Hvorfor ble lyssettingen brukt til å forskjønne?

Filmen Shanghai Express er fra 1932 - som betyr at den ble laget før sensuren (den såkalte Hays koden) tredde i full kraft i 1934. Det ga filmskapere albuerom til å lage filmer som ikke ble sensurert grunnet moralske årsaker. Kvinnene på begynnelsen av 30 tallet hadde en tendens til å bli framstilt som seksuelle frigjorte vesener som kunne utføre seksuelle tjenester i utbytte mot materielle goder (Thompson & Bordwell, 2019, s. 192-193). I dette tilfellet ble lyssettingen brukt som et verktøy til å utrykke den uavhengige og glamorøse kvinnen.

Film noir

Påvirkningen fra den tyske ekspresjonismen kommer tydelig til uttrykk i film noir sjangeren (The Foundry Visionmongers Limited, 2020).  Da de tyske filmskapere emigrerte etterhvert til USA fra Tyskland, tok de med seg low key lyskunsten over til det nye landet (Thompson & Bordwell, 2019, s. 209).

Low key lyssettingen i kombinasjon med moderne lamper la et atmosfærisk preg over noir filmene.  Sterke kontraster mellom lys og mørket - ved bruk av tåke og silhuett er med på å framheve spenningsfylte og skumle filmscener. Dette førte til at low key lysbruken ble en kjerne element i film noir sjangeren (The Foundry Visionmongers Limited, 2020).

Figur 6. Low key lyssetting i film noir.

Konklusjon

Low key lyssettingen er et betydningsfullt verktøy i Mise-en-Scéne. Gjennom historien har det blitt brukt på ulike måter. I tysk ekspresjonisme ble low key lyssettingen en måte å formidle de psykologiske prosessene som lå i dypet og regjerte i mennesket. Med lysutviklingen kom three point lighting teknikken som ga filmskaperne mulighet å modellere og fremheve ansiktstrekk i close ups.  I Shanghai Express ble low key lyssettingen bruk på en forskjønnende måte. Videre ble low key lyset et kjennemerke i film noir sjangeren - nettopp fordi de sterke lys kontrastene ble brukt for å skape en atmosfære av spenning og uro.

Referanser:

Bordwell, D., & Thompson, K. & Smith, J. (2017). Film Art an introduction. New York:  McGraw Hill Education.

Saul, G. & Ells, C. (2019). Shadows Illuminated. Understanding German Expressionist Cinema through the lens of Contemporary Filmmaking Practices. Acta Univ. Sapientale, Film and media studies, 16(2019)103-126.

https://doi.org/10.2478/ausfm-2019-0006.

The Foundry Visionmongers Limited. (2020, 27 mai) The Art of Lighting: A history through time. Hentet fra  https://www.foundry.com/insights/film-tv/art-of-lighting-history.

Thompson, K. & Bordwell, D. (2019). Film History (4 utg.). New York: McGraw Hill Education.

Figur 1. The Cabinet of Dr. Caligari. Hentet fra https://hollywoodtheatre.org/events/the-cabinet-of-dr-caligari-2/

Figur 2. The Cabinet of Dr. Caligari. Hentet fra https://scienceonscreen.org/films/the-cabinet-of-dr-caligari

Figur 3. Standard three-point lighting. Hentet fra

https://en.wikipedia.org/wiki/Three-point_lighting#/media/File:3_point_lighting.svg

Figur 4.  Marlene Dietrich. Hentet fra https://www.flickriver.com/photos/126132942@N06/38890232020/

Figur 5. Marlene Dietrich. Hentet fra

http://www.ladyevesreellife.com/2015/08/summer-under-stars-la-femme-marlene.html

Figur 6. Film noir. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Film_noir#/media/File:BigComboTrailer.jpg