meretelima-blog

[meretelima-blog]

Torsdagens undervisning og tur til Corn Island

(Flere bilder kommer)

¡Buenes noches!

På torsdag fikk vi undervise i to klasser, der den ene gruppa hadde et opplegg med fokus på skrivedidaktikk, mens den andre gruppa hadde et utforskende matematikkopplegg.

Studentgruppa som foretok seg et undervisningsopplegg med fokus på skrivedidaktikk fant frem et veggmaleri om revolusjonen i Nicaragua. Elevgruppa ble fordelt i seks grupper, slik at hver gruppe fikk tett oppfølgning av hver student. I norskfaget har vi lært om presskriving, som er en skriveteknikk og går ut på at man skriver under press i noen minutter. Da kan man skrive om noe man kan fra før eller reflektere over tema eller spørsmål. I en slik skriveoppgave fokuseres det på innhold og ikke rettskriving. Dette kan være hensiktsmessig med tanke på å komme i gang med en oppgave. Vi startet enkelt med å be elevene om å skrive hvilke farger de så på veggmaleriet. Deretter ba vi dem om å skrive ned hva de trodde at personene i maleriet luktet, hørte og tenkte.

Det ser ut til at elevene her bruker mye tid på å skrive pent, og det virker ut som at det er mye kopiering av det læreren skriver på tavla. Derfor ønsket vi å utfordre elevene (og oss selv) på å skrive reflekterende tekster. Etter at elevene fikk prøvd seg på å skrive under press, fikk de beskjed om å skrive en hvilken som helst tekst om veggmaleriet. Vi ønsket ikke å legge noen føringer på hva slags tekst de skulle skrive, men vi tipset de om å bruke presskrivingsoppgavene som hjelpemidler.

Før opplegget var vi utrolige spente på hvordan dette skulle gå. Ville de forstå hva de skulle gjøre? Ville de klare å skrive sine egne tanker, uten kopiering fra tavla? Det viste seg at de klarte å skrive ned sine tanker, og flere av elevene så ut til å like skriveoppgaven. Det var en elev som sa at han likte oppgaven fordi han fikk skrive om Nicaragua. Det var tydeligvis en meningsfull oppgave, noe som er viktig generelt i alle fag!

 Vi er så heldige at vi får prøve ut det vi vil av fag og undervisning i klassene og timene vi blir tildelt her på skolen. Et av undervisningsoppleggene denne dagen ble en problemløsningsoppgave i matematikk. Opplegget gikk ut på at man har tre røde og tre grønne frosker. De røde og de grønne froskene står på rekke med et ledig vannliljeblad i midten som skiller de. De røde og de grønne froskene skal så bytte plass, men har kun mulighet til å flytte seg i retningen de skal ende opp. Et annet kriterie for oppgaven var at de kun kan stå en frosk på hvert blad og de har bare lov til å flytte ett "hopp" av gangen, enten over en annen frosk eller en plass frem.

Vi startet timen med å forklare elevene at dette kom til å bli en matematikktime som trolig ville bli annerledes fra hva de var vandt med. Elevene fikk sitte i grupper på ca.4 elever for å løse oppgaven. De hadde ark, blyanter, farger og konkreter (sammenrullede røde og grønne papirlapper) tilgengelig. 

Vi forklare oppgaven gjennom å tegne den opp på tavla og forklare på engelsk med enkle konkrete forklaringer som også ble oversatt av tolk. Det var lett å se at problemløsning var et nokså nytt tema for elevene. Etter å ha delt ut ark til elevene og sagt at de kunne begynne å jobbe, ble de likevel sittende å vente. Etter å ha gitt beskjed til gruppene at de skulle starte på oppgaven begynte samtlige av gruppene å tegne opp bladene med de fargede sirklene som på tavla. Etter en stund kom alle gruppene godt i gang og mange satt lenge og tegnet flittig med farger for å finne ut hvordan de kunne flytte froskene for å løse oppgaven. Etterhvert delte vi ut konkreter til alle gruppene så det ble lettere for elevene å visualisere. Flere trengte hint om å se etter mønster eller hvor de skulle starte, og mange fikk beskjed om å prøve ut med to frosker av hver farge for å se om det kunne hjelpe dem. Vi hadde 90 minutter til rådighet, noe som gjorde at elevene fikk den tiden de trengte for å prøve seg frem i oppgaven. Etter mye prøving og feiling klarte alle å løse oppgaven med to frosker av hver farge, og mange klarte også med tre. Flere av disse prøvde seg dermed videre frem og gjettet seg frem til hvor mange trekk det ville ta med andre antall frosker. En av gruppene nærmet seg til og med en generell formel for oppgaven, noe som gikk over all forventning.

Det var utrolig morsomt å prøve ut et undervisningsopplegg som var såpass utfordrende og fremmed for elevene. Klassen viste en ekstrem mengde tålmodighet og pågangsmot, og var overaskende positive. Det var gøy å se de store smilene og jubelen som dukket opp i gruppene når de endelig kom frem til svaret. Elevene svarte også med et høyt ”si!” da vi spurte om de likte oppgaven, til tross for at den var vanskelig.

På fredag reiste vi med fly til Corn Island, som er en øygruppe bestående av «Little Corn Island» og «Big Corn Island». Vi besøkte den største øya. Denne destinasjonen ligger 70 km øst for Nicaraguas karibiske kyst og øygruppen anses som noe av de største turistattraksjonene i landet. Øya vi besøkte hadde et areal på ti kvadratkilometer.

Da vi skulle reise var det dessverre ikke plass til hele gjengen på et fly, så vi måtte fordele oss i to grupper. Den ene gruppa fikk et lite propellfly med kun 12 passasjerseter. Størrelsen på flyet kom som en overraskelse for mange av oss, noe som gjorde turen litt ekstra spennende. Studentene kunne gledelig følge med på pilotenes styring av flyet.

Da vi var kommet frem møtte vi palmer, hvite strender og turkist vann. Vi hadde rett og slett kommet frem til paradis!

Flere av oss dro for å snorkle i det karibiske hav, og guiden vår tok oss med et stykke ut fra stranden til to ulike stopp. På det første stoppet fikk vi se gamle kanoner ligge på havbunnen etter karibiske pirater. Deretter ble vi tatt med til et lite korallrev der det var rikelig med dyreliv på havbunnen.

Før avreise på søndagen, nøyt vi solen og det deilige vannet. Noen av oss reiste opp til Quinn Hill-nabolaget for å se på monumentet som kalles «The Soul of the Word». Skulpturen har en pyramideform, og er plassert på ett av åtte kardinalpunkter som forbinder jordkloden. Alle de åtte monumentene i verden har lik avstand i fra hverandre. Det er ganske interessant at det i det hele tatt er mulig, i og med at jordkloden består av mye vann!

I løpet av oppholdet på øya har vi fått kjent på deilig vær, noe regn (dessverre) og mye god mat. Vi har også fått mulighet til å høre på ordentlig karibisk musikk, noe en av de ansatte på hotellet stelte i stand for oss. Menneskene på øya var utrolige imøtekommende og sørget for at vi fikk et utrolig fint opphold!

Nå har vi kun en uke igjen av denne fantastiske reisen. I morgen skal vi tilbake igjen på skolen og observere på småtrinnet. Vi gleder oss!

Julia, Johanne Louise og Merete.

[meretelima-blog]

Undervisning, barnehage og barnehjem

¡Buenas noches!

Enda en flott skoledag på Hermann Gmeiner-skolen er omme. Både elever, studenter og praksislærere storkoste seg i dag også. Latter og smil henger fortsatt løst og vi merker at elevene begynner å bli varme i trøya. Vi ser en positiv progresjon hos elevene, spesielt med tanke på de som tidligere har vært ganske stille. Flere av disse elevene har virkelig blomstret de siste dagene. Vi ser at arbeidsmetoden med gradvis øking av faglig innhold - der vi bygger på ord og fraser - er hensiktsmessig med tanke på den korte tiden vi har råde på engelskkurset. Vi ser elever som selv tar initiativ til å anvende språket i og utenfor timene, mer og mer for hver dag som går.

Som vi har lært gjennom studiet er det flere teoretikere som har skrevet at læring foregår gjennom sosialt samspill og gode relasjoner. Samtidig at læring skjer gjennom deltakelse og samspill mellom elevene. De fleste av elevene har begynt å delta muntlig nå, i større grad enn tidligere. Vi bruker mye tid på muntlige aktiviteter og snakker også mye med elevene i friminuttene. Vi er veldig heldig som er en så stor gjeng med studenter slik at vi har mulighet til å oppnå stor lærertetthet. I dag har vi jobbet videre med elevenes muntlige ferdigheter i engelsk. Vi delte elevene i grupper på seks elever, og videre i mindre grupper med to elever per lærer. Arbeidet i dag gikk ut på telling, navigasjon og memory-spill. Vi hadde samtale om bildene tilknyttet memory-spillet, der elevene skulle koble sammen ord og bilde. Elevene fikk på denne måten kjennskap til ord som kan være viktige å ha kunnskap om, dersom elevene skal finne frem eller forklare stedsretninger på engelsk. Dette var ord som blant annet “hotel”, “grocery store”, “ATM”, “clothing store”, “airport”, “bus station” og “restaurant”. Mange av ordene er mer eller mindre like på spansk og engelsk, og vi ba derfor elevene om å uttale ordet både på spansk og engelsk for å gjøre de oppmerksomme på likhetene og forskjellene.

Elevene jobbet også med en orienteringsoppgave der de satt i par med to like kart som de ikke viste frem til hverandre. Den ene hadde informasjon om lokasjonen til noen bygninger, som for eksempel “school” og “airport”, og den andre hadde navn på andre bygninger som “hotel” og “restaurant”. Elevene måtte spørre om veien til stedene de manglet på sin kopi av kartet, og forklare veien med hvor mange kvartaler og retning medeleven måtte gå for å finne frem. Vi ser at overgangen fra tredimensjonal til todimensjonal navigering på kart er en overgang som kan bringe med seg mange utfordringer. Dette er derfor en oppgave vi skal jobbe videre med i morgen.

Etter endt undervisning fikk vi besøke en barnehage og et barnehjem drevet av SOS-barnebyer. Her skal noen av barnehagelærerstudentene ha sin praksis når de ankommer Estelí. Dette er en organisasjon som fattet interesse og engasjement i Nicaragua etter at flere katastrofer inntraff landet på 70-tallet. Store jordskjelv, borgerkrig og naturkatastrofer har medført enorme ødeleggelser og titusener av menneskeliv har gått tapt. Dette har hatt store konsekvenser for økonomien i landet. Også den dag i dag er det synlig fattigdom, og mange må tilbringe en hverdag i svært utfordrende sosioøkonomiske forhold. Dette betyr i praksis at det er flere foreldre som ikke har muligheten til å forsørge egne barn. SOS-barnebyer har vært en bidragsyter for å bedre levekårene til familier og barn i Nicaragua; de har blant annet hjulpet barn som har mistet sine foreldre av ulike årsaker, barn som har vært utsatt for traumatiske hendelser i sine liv, hjulpet til med utdanning til barn og unge, og gir støtte til familier som trenger hjelp for å forhindre familiebrudd.

I denne avdelingen som vi besøkte i Estelí var det både en barnehage, barnehjem og et opplæringssenter. Området hadde flotte, inngjerdede og trygge uteområder for barn å vokse opp i, og barnehagen fremsto som velstelt og ordentlig. Vi fikk gå inn i avdelingene og hilse på barn fra aldersgruppa ett til fem år. Vi fikk vite at en del av barna er fra områdene rundt barnebyen, flere har unge alenemødre og noen av barna var også fra barnehjemmet. Vi fikk også høre at barnehagen tidligere har vært et gratis tilbud for innbyggerne, men ettersom økonomien av ulike årsaker har blitt dårligere, har månedsprisen per barn økt til 50-60 córdobas (noe som tilsvarer 12-15 norske kroner). Disse pengene går til innkjøp av diverse hygieneartikler og annet nødvendig utstyr.

Da vi kom inn på avdelingen med de eldste barna, satt de og øvde seg på å knyte skolisser. 

Barnehjemmet bestod av omlag 12 familiehus, hvorav et av husene ble ødelagt under jordskjelvet i fjor. I hvert hus er det én person som har en morsrolle for opptil 10 barn. “Mødrene” bor i huset sammen med barna, og flere av mødrene har selv vokst opp i barnehjemmet. Vi fikk høre at det ofte er politiet og sosialtjenesten som bringer barna til hjemmet av ulike årsaker. Videre blir barna fulgt opp av SOS-barnebyer fra de ankommer til de er ferdig på universitetet. Når barna fyller 17 år, flytter de fra barnehjemmet og ut til egen leilighet med fire til seks andre personer. I leilighetene bor det også en omsorgsperson som ofte er utdannet som psykolog.

De aller fleste studentene hadde nok en forestilling om hvordan et barnehjem så ut, og vi tror at alle ble positivt overrasket over standarden i husene. Likevel er det tungt å tenke på barna som bor der, med tanke på hva de har vært igjennom før de kom dit. Noen av barna kan ha vært igjennom ekstreme tilfeller, noe som vil sette sterke spor i et barn. Samtidig er det mange barn som ikke får plass i disse boligene. Vi fikk også høre om en far som måtte levere barna sine etter morens bortgang, ettersom at han ikke hadde kapasitet til å ta vare på de.

Mennesker som har opplevd traumatiske hendelser kan gi store konsekvenser for læringsprosesser, da vi vet at traumer kan ha en tendens for å sperre for at læring kan skje. Som lærerstudenter tenker vi selvfølgelig på hvilken konsekvens dette kan ha for disse barnas skolehverdag, hverdagslivet og livet fremover.

Avslutningsvis vil vi si at det har vært en dag med mye inntrykk og følelser, og vi føler vi lærer noe nytt hver eneste dag. Vi ser frem til morgendagen med denne flotte gjengen!

Johanne Louise, Julia og Merete.