rebekkaso-blog

[rebekkaso-blog]

Nabospråk

Hvorfor burde elevene lære om nabospråk i skolen? Er ikke dette noe de kan fra før, og hvordan kan man undervise i nabospråk? Dette skal jeg nå ta for meg.

I forrige uke hadde vi besøk fra Foreningen Norden på UiA. Representanten deres hadde et brennende engasjement for at nabospråk skulle få sin plass i læreplanen, og ikke være på vikende front. Vårt norske språk har mellom 80 og 90 % helt like ord eller lignende ord med dansk og svensk. Nettopp derfor er det også påfallende at norske elever i dag forstår mindre av våre nabospråk enn noen gang tidligere.

En av syndebukkene for denne manglende nabospråkforståelsen, er dubbing. Mens jeg vokste opp med en svensktalende Pippi Langstrømpe, er situasjonen en annen for barna i dag. Pippi snakker nemlig norsk! Dette fører altså til at mens jeg automatisk fikk inn svensk i min språksekk allerede i barnehagealder, går dagens unge, norske elever glipp av den samme muligheten. Dermed blir svensk noe ukjent, og i noen grad uforståelig. Dette er en utvikling som Foreningen Norden forsøker å snu, blant annet med sin anti-dubbingkampanje. Men, det er ikke bare disse ukjente aktørene som skal på banen i dette arbeidet. Det er også skolens ansvar.

Hvordan man kan undervise i nabospråk, var kanskje det mest relevante poenget i nabospråkuka. Foreningen Norden hadde flere gode forslag til dette. Et viktig poeng var å fokusere på likheter i nabospråkene, ikke hva som er ulikt. Dermed får man en mer postiv og gjengjennende holdning til nabospråkene. I tillegg ble det fokusert på tekstvalg, for det er ikke det samme hvilke tekster man presenterer for elevene, så lenge de bare er enten danske eller svenske. Rådet om å undervise i såkalte «populærtekster» skal jeg ta med meg videre, for dette er en type tekster som er lette, underholdende og kan appellere til elevene i større grad enn tunge noveller. Med disse tekstene, er det mindre sannsynlig at språket vil bli en like stor hindring. Foreningen Norden viste eksempler på dette, med sangtekster og musikkvideo av den svenske artisten Laleh.

I løpet av nabospråkuka fikk jeg en bedre forståelse av hvorfor det er viktig å undervise i nabospråk, og flere undervisningstips som jeg skal ta med meg videre i min nabospråkundervisning.

[rebekkaso-blog]

Migrasjonslitteratur

Hva har Yahya Hassan og La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve til felles? Hvorfor er disse tekstene å finne blant semesterets pensumlitteratur, og hvorfor skal vi introdusere denne typen litterære tekster til elevene?

Formålet med læreplanen i norsk (2015) sier at norsk er et sentralt fag for kulturforståelse. «I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien». Når målet er kulturforståelse, er middelet litteratur. Litteraturen skal åpne elevenes øyner og gjerne røske litt i dem. Det må ikke bare være pent og pyntelig, men heller det som for noen er den brutale virkelighet og det harde liv.

Torill Strand er høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og har bakgrunn som grunnskolelærer (Universitetsforlaget, u.å.). Hun forklarer migrasjonslitteratur som «litteratur som tematiserer kulturmøter, migrasjonsopplevelser og integreringsprosesser (Strand, sitert i Skardhamar, 2014, s. 63-64). Blant denne litteraturen finner vi to av årets pensumbøker; Yahya Hassan, skrevet av Yahya Hassan, og La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve, skrevet av Sarah Zahid. Verkene er begge diktsamlinger skrevet av unge forfattere. Karakterene vi møter er henholdsvis dansk-palestinsk og norsk-pakistansk, og skildrer livet som annengenerasjons innvandrer og utfordringene de møter både på hjemmebane og ellers i samfunnet.

Skardhamars (2014) kommunikasjonsmodell illustrerer ulike tilnærmingsmåter til litterære tekster. Her finner vi den samfunnsorienterte tilnærmingen som omfatter ideologkritikk og postkolonialisme. Man tilnærmer seg verket ved å kartlegge det samfunnsbildet teksten gir uttrykk for, med særlig fokus på maktforholdene i samfunnet. En klar styrke ved denne tilnærmingsmåten er at elevene vil stimuleres til å bli mer samfunnsbevisste (Skardhamar, 2014, s. 65). Det er nettopp på denne måten norskfaget kan fullføre sitt eget formål om utvikle kulturforståelse og evnen til kritisk tenkning.

Litteratur som uttrykker samfunnskritikk og belyser alvorlige temaer, er litteratur som ungdom absolutt burde bli presentert for. Slik kan vi hjelpe dem å bli samfunnsbevisste og kritiske. Undertegnede undrer seg imidlertid over hvorfor Tante Ulrikkes vei ikke står på sin selvskrevne plass på årets pensumliste, men det får være en annen sak.

  Kilder:

Skardhamar, A. K. (2014). Litteraturundervisning teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Universitetsforlaget. (u.å). Torill strand. Hentet 17. september 2019 fra:  

https://www.universitetsforlaget.no/Bli-forfatter/Vaare-forfattere/Torill_Strand

Utdanningsdirektoratet (2015). Formål. Hentet fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal

[rebekkaso-blog]

Nora og Noora

En brillebærende og støvete norsklærer står og messer om Et dukkehjem. Et fantastisk verk, blir det betegnet som. En kombinasjon av frustrasjon og trøtthet brer seg over klasserommet. Og norsktimen har bare så vidt begynt…  

«Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2015). Norskfaget har altså tradisjonelt sett blitt sett på som et danningsfag. I denne danningen har den kanoniserte litteraturen, klassisk litteratur, hatt høy status i skolen (Hennig, 2017, s. 127). Elevene leser berømte verk av Ibsen, Hamsun, Skram og andre høyt aktede 1800-talls forfattere, men burde de egentlig det? Debatten om hva norskfaget skal inneholde, er ett hett tema med en ny læreplan på vei.

Norskfaget er et fag i utvikling og endring. Danningsbegrepet viker stadig mer for identitetsaspektet av faget (Hennig, 2017, s. 127). Dette innebærer blant annet at mens det tidligere var en selvfølge at elevene måtte gjennom diverse klassisk litteratur, krever det nå at lærerne må overbevise både elever og foreldre om at disse tekstene kan ha både en nytteverdi og en underholdningsverdi. Da må tekstene oppleves som relevante for elevene, og lærerne må arbeide for å utvikle lesere med kompetanse og lyst (Hennig, 2017, s. 128).

I 2017 var avsluttende norskeksamen for videregående elever å sammenligne Henrik Ibsens «Nora Helmer», fra Et dukkehjem, og «Noora Amalie Sætre», fra NRKs suksesserie SKAM (Veberg, 2017). Ifølge Hennig (2017) ønsker ungdom å lese om personer som er komplekse og sammensatte, slik som de selv er. Hva er unikt med Ibsens Nora, ut fra konteksten teksten er skrevet i? Hva er spesielt med SKAM-Noora, sett i nåtidens lys? Har de noe til felles? Hva er relevansen?

Ungdommen forstår det ikke av seg selv. Betyr dette at vi burde forkaste vår litterære kulturarv? Som kommende norsklærer, er svaret et rungende NEI! Hvordan kan vi så hjelpe dem å forstå det skjulte budskapet og karakterenes styrke? Hvordan kan vi gjøre eldre litteratur relevant og interessant? Det er nettopp dette jeg ønsker å finne ut av i min FoU-oppgave.

Kilder:

Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Utdanningsdirektoratet (2015). Overordnet del. Hentet fra:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/

Veberg, A. (2017, 31. mai). I år var eksamensoppgaven så god at elevene diskuterer den frivillig etter eksamen. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/yAAMA/I-ar-var-eksamensoppgaven-sa-god-at-elevene-diskuterer-den-frivillig-etter-eksamen