vanjaisabel

[vanjaisabel]

om de to insomniaene

Min sammenligning av "lokkescenen" i Insomnia filmene.

I de første bildene har Skjoldbjærg et mer åpent landskap med klarere vær, som etter hvert tyknes til og blir mørkere. Skjoldbjærg har en flyt i bildene sine som gir liv i sekvensen, vi følger på et vis øynene til Skarsgård. Skrittene og underlaget gir fra seg naturlig og betraktelig lyd, men tar ikke opp plass visuelt eller auditivt, til forskjell fra Nolans versjon. Nolan velger å veksle mellom bildene på en mer direkte måte, det tar oss likevel fremover i sekvenser med bevegelse.

Lydsporet i filmene er tilsynelatende lik, Skjoldbjærgs versjon er om noe tonet ned i begynnelsen sammenlignet med Nolans.

Domer og Eckharts tidligere konflikt skaper tanker om at skuddet ble utført med en personlig agenda. Det ligger ikke til rette for den samme slutningen mellom Engström og Vik, som gjøres tydelig ved at Viks siste ord er “du sa høyre” om Engströms instruks om å ta til venstre.

[vanjaisabel]

Et godt stykke seksualundervisning

En analyse av forestillingen "My first…" fremført under Assitej-festivalen 2021.

I en tid hvor forelskelse og seksualitet bruker sosiale medier som platform blir “My first…” en høyst relevant forestilling. Tenåringer har alltid sammenlignet seg selv med idolene sine og hverandre etter den standaren som er trendy i epoken de lever i. Mange mener at man i dag får presset i enda større grad på grunn av bildedelingsapper og reality TV. Parallelt er fremstillingene ofte glorifisert, som snevrer inn hva som anses å kunne godkjennes med seg selv og andre. Gaflaraleikhúsið tar samtiden på kornet i måten de angriper disse problemstillingene. De skaper et gjenkjennbart bilde for både gutter og jenter, uten en ubalanse mellom kjønnene fordi de konsekvent gjør det klart at alle erfaringene som blir vist er normale og naturlige.

My first…

av Berglind Alda Ástpórsdóttir, Mikael Emil Kaaber, Arnór Björnsson, Óli Gunnar Gunnarsson

Regi og dramaturgi: Björk Jakobsdottir

Scenografi og kostyme: Aktørene

Lys design: Freyr Vilhjálmsson

Produsent: Lars Vilhjâlmsson

Forestillingen har som mål å normalisere de følelsene og fysiske endringene man opplever som tenåring på en lattermild måte og den ble vist for første gang på Island i 2016. Blant manusforfatterne finner vi Arnór Björnsson og Óli Gunnar Gunnarsson, som har samarbeidet tidligere med forestillingen “Unglingurinn” da de var 13 og 14 år gamle. Det var deres første store forestilling og den hadde en suksess som sendte dem på en verdensturné til blant annet Kina, Polen og Norge. I likhet med “My first…” handler “Unglingurinn” også om tenåringslivet og hadde Björk Jakobsdottir på regi.

Scenebildet skaper en interessant vinkling

Handlingen følger fem aktører som forteller om sin første forelskelse, sitt første kyss og den første gangen de hadde samleie. Alt blir visualisert på scenen underveis. Det blir flere ganger gjort tydelig at mange ofte legger til eller fjerner detaljer fra hvordan ting egentlig skjedde når de deler slike historier, fordi det kanskje ikke var like fantastisk som de skulle ønske det var. Eller at slik det virkelig skjedde var flaut og klumsete.

Det jeg umiddelbart la merke til er de minimalistiske kostymene og scenografien. Kulissene er kun klosser aktørene flytter på og re-etablerer etter behov, et valg jeg tror er tatt både av praktiske hensyn på grunn av reiseveien fra Island, men også for at temaene i seg selv skulle få ta opp rommet. Gjennomgående for det estetiske uttrykket er fargene rødt og hvitt. Rødt er erotikkens farge, den symboliserer forelskelse og seksualitet. Hvitt gir oss assosiasjoner til noe som er rent, urørt og uskyldig. Kombinasjonen av disse fargene understreker forestillingens omstendigheter og minner oss hele tiden på at vi følger noen som går fra å være barn til å bli unge mennesker som skal bli tilfreds med sin seksualitet.

En god korrespondent til den minimalistiske scenografien er bruken av sceneteknikk. Det første eksempelet vi møter er da en av karakterene får kontakt med den han er forelsket i og vi ser blinkende lys og hører høy EDM (electronic dance music). På et tidspunkt blir lerretet brukt som en representasjon av mobilskjermene til karakterene, blant annet når de sender bilder til hverandre på Snapchat. Senere i forestillingen når en av aktørene skal visualisere onani brukes en blanding av lydklipp sammen med bilde fremvisning av ulike objekter som representerer nytelse og ejeksjon, tungt inspirert av en scene i filmen «Mannen med den nakne pistol» av David Zucker fra 1988. Vi får også se en illustrasjon av at en av jentene onanerer. En av guttene trer inn på scenen iført et kostyme i form av en vagina og jenta får prøve seg frem ved å ta på han.

Uklar spillestil

Forestillingen krever at skuespillerne selger seg selv i situasjonene de beskriver og tydelig klarer å etablere spillerommet, noe jeg opplever at de gjør. Det var imponerende å være vitne til så stødige fremførelser av hormonelle følelser fra voksne mennesker, dessverre opplevde jeg at aktørene hadde problemer med å sette et tydelig skille mellom visualiseringen av da de var tenåringer og at de nå, når de forteller om det er voksne mennesker. Det er ikke før mot slutten det blir det helt klart for meg at intensjonen hele veien var at spillestilen skulle være voksne privatpersoner som spilte seg selv som tenåring.

Denne forvirringen ble et forstyrrende element under forestillingen fordi jeg stadig ble trukket ut av illusjonen. Tanken om at de var voksne som fortalte om sine opplevelser var god, men det burde blitt utført mer konsekvent. Jeg tror at hvis aktørene hadde redegjort hvem de ønsket å oppfattes som i tydelig grad fra starten, ville jeg lettere akseptert spillestilen.

Noe jeg satte pris på var at ingen av skuespillerne på noe tidspunkt tok på seg å spille en voksenkarakter, da dette fort kunne endret dynamikken i gruppa. De viste forskjellene på å være gutt og jente, både i form av hvordan man opplever ting sosialt og hvordan man opplever ting med kroppen, uten at det gikk utover balansen. Ingen var verdt mer eller hadde mer makt enn noen andre basert på kjønn (eller i det hele tatt). Jeg savnet dog at en av dem var jomfru.

Samtykke var ikke et tema

Jeg har blandede følelser rundt at ufrivillig sex ikke ble tatt opp, i hvert fall ikke i markant grad. På en måte tenker jeg det er bra, da det er et tema som skal behandles svært respektfullt og elegant, noe denne forestillingen ikke la opp til. På en annen tenker jeg at det er en veldig kritisk del av sex å vite at alle har grenser og at man ikke skal måtte tøye disse. Det ble presisert flere ganger at «de ville at det skulle være godt og en fin opplevelse» for den motsatte parten, som kan tolkes som deres måte å inkorporere viktigheten av samtykke og respekt, uten å begi seg ut på et tema hvor man fort kan gjøre mer skade enn nytte.

Alt i alt

Min opplevelse av forestillingen er at den ble håndtert godt i forhold til temaene de tok opp, med gode sceniske virkemidler. Fra mitt perspektiv virket ingen av fremstillingene pinlige med tanke på å nå frem til målgruppen, men om målgruppen er enig med meg er jeg usikker på. Uansett var det en forfriskende illustrasjon sammenlignet med popkulturens estetiske forsøk på å oppnå det samme.

Kilder

https://www.assitej.no/artistic-program/gaflaraleikhusid-is

https://www.gaflaraleikhusid.is/fyrri-sýningar

https://www.imdb.com/name/nm11564886/bio?ref_=nm_ov_bio_sm

https://www.imdb.com/name/nm9455412/bio?ref_=nm_ov_bio_sm

https://www.ruv.is/thaettir/unglingurinn

[vanjaisabel]

en introduksjon til film-skaping

Under akseoppgaven ønsket jeg å ha ansvar for kamera, da jeg har lite erfaring med det fra tidligere. Fordi filmen skulle være kort og alt skjedde på samme location valgte vi å ta opptakene i kronologisk rekkefølge, med en tanke om at det ville gi bedre oversikt til post-arbeidet. Vi hadde shot-liste som en i gruppa hadde laget på forhånd, så jeg erfarte at den er oversiktlig nok til at jeg i fremtidige produksjoner vil ta alle opptakene med lik vinkling samtidig.

I arbeidet med ettminuttsfilmen hadde jeg hovedsakelig ansvaret for klipp, dette var igjen fordi det er noe jeg konkret har lyst til å bli bedre på. Det var utfordrende å skulle forholde seg til råmateriale da lyset var begrenset og lyden ble forstyrret av bakgrunnsstøy, i tillegg måtte jeg bruke mye tid på å forstå SD-kort og harddisk. Selv om det var fint å ha muligheten til å bli kjent med programmet og prøve seg på egenhånd, var det kunnskapen medstudentene mine satt på fra før som ga meg mest erfaring. De var tålmodige og hadde ingen problemer med å gå igjennom ting flere ganger hvis jeg hadde behov for det.

Oppgaven ga meg mye grunn-kunnskap som er fin å bruke som utgangspunkt til videre prosjekter. På sett fikk jeg oversikt over kartleggings-prosessen, kamera-plassering i forhold til hvordan bildet skal se ut og utprøving av forskjellige metoder for å gi liv til spillet. I post var justering av volum for å skape jevne overganger i lyden, fargekorrigering og balansen i rekkefølgen av klipp det jeg sitter mest igjen med av nye erfaringer.

akse-oppgave

ett-minutts film

[vanjaisabel]

teater i sjela

Kunst og underholdning har alltid vært en stor del av livet mitt, og fokuset har vært skuespill. Jeg begynte med amatørteater da jeg var 4år gammel, som ungdom tok jeg steget videre ved å gå Musikk, Dans & Drama på videregående og skuespillerteknikk på folkehøgskole. Under folkehøgskole året mitt fikk jeg prøve meg som skuespiller på både fler-kamera produksjon og i kortfilm, som var spennende da jeg primært hadde jobbet på scene tidligere. I 2019 freelancet jeg i Oslo og hadde noen statist-oppdrag, bla. For sesong 3 av Okkupert. Ellers har jeg vært Killer Clown på Tusenfryd noen år, et Halloween konsept som går ut på at aktørene interagerer med publikum i labyrinter og ved monsterslipp i parken.

Utenom å være skuespiller har jeg vært glad i å skrive dikt og sangtekster. Når jeg skriver gjør jeg det mest for meg selv, men i 2017 kom jeg videre til fylkesmønstring i UKM med et dikt og i år skal jeg fremføre en låt i regi av Maskefall i samarbeid med Stein Roger Sordal. Fremover ønsker jeg å bygge opp erfaring med kamerabruk og redigering.