#jobbe litt | Explore Tumblr Posts and Blogs

33-sansan · 1 month

Text

En arbeidsdag i livet mitt

Jeg går på norskkurs 3 dager hver uke. Men jeg har også arbeidstrening. På onsdag og torsdag går jeg på jobb ved Prios Kompetanse. Det er nyttig å ha praksis eller trening med jobb, fordi du kan få arbeidserfaring i Norge og praktisere norsken din gjennom arbeidsmiljøet. Viktigere er det at du kan få kontakt med de andre og bygge opp ditt eget sosiale nettverk. Nå skal jeg fortelle om en arbeidsdag i livet mitt, som faktisk var 17. april. Så kan jeg vise dere hva jeg gjorde.

På denne dagen sto jeg opp kl. halv 7. Jobben starter kl. 8. Derfor må jeg stå opp tidligere enn skoledager. Jeg pleier å ha god tid om morgenen! Kl. 7.35 dro jeg på jobb med mannen min. Vi gikk forbi broen og stranden. Jeg kunne fortelle at våren endelig er her fordi endene nøt morgenbadet sitt. Men jeg var så trøtt og jeg nøt ikke morgenturen min. Derfor drakk jeg en hel kopp kaffe da jeg kom på kontoret. (Nå begynner jeg å tenke på hvorfor jeg tok med kaffe i stedet for å drikke den før jeg dro på jobb...🧐)

Jeg fikk en oppgave sist uke hvor jeg skulle skrive en artikkel om strategier for merkevarebygging. Først skrev jeg en oversikt over artikkelen. Så fikk jeg litt hjelp av AI til å finne noen passende eksempler. I dag har bruk av AI i arbeidssituasjoner blitt veldig vanlig. Men du bør ikke stole utelukkende på AI for å skrive artiklene dine. Jeg velger å delta på riktig måte i skrivingen og lar AI hjelpe meg med å søke etter informasjon og hjelpe meg med å polere artiklene mine.

Etter at jeg var ferdig med oppgaven, kontaktet jeg med kollegaen min, Caroline, som har ansvaret for meg på jobben. Vi snakket litt om hva jeg skulle gjøre etterpå. Vi fikk besøk av vår prosjektpartner fra Tsjekkia. Det var faktisk en ganske vanskelig oppgave. Noen ganger har prosjektene faglig kompliserte temaer som jeg ikke har erfaring med. Jeg brukte litt tid på å gjøre litt research og forstå det før jeg kunne tenke på et emne for artikkelen min.

Kl. 12 bestemte vi oss å gå på en kort tur. Vi sitter alltid på kontoret og det er ikke så sunt! Det var fint vær og bare litt kaldt. Steinkjer er en liten by, men den har fortsatt vakre steder her og der. Vi fikk beskjed om at det var et turarrangement kl.15. Og jeg ble veldig begeistret for det. Ingenting er bedre enn ut på tur!

Vi tok med gjestene til Oftenåsen. Hvis du kommer til Steinkjer, må du besøke Oftenåsen, sa kollegaen min. Jeg hadde aldri vært på Oftenåsen før, så jeg var veldig spent på å se den store stolen.

Målet var å vise gjestene hva typisk norsk er (tror jeg). Det var en ganske enkel tursti. Og det var fint vær da vi startet. Sola skinte.

Der fant vi forskjellige flere statuer i skogen. De fleste av dem er troll og i slekt med norske folkeeventyr. De fortalte gjestene historiene bak statuene, og jeg lærte nye ting sammen. Så fint!

Det var faktisk ganske vanskelig å gå noen steder fordi isen på veien ennå ikke hadde smeltet. Men vi møtte noen eldre mennesker på tur der, en av dem løp til og med. 😂De var typiske nordmenn! Ut på tur alltid! Til slutt kom vi til den store stolen.

Når jeg sier stor så mener jeg STOR!! De fortalte meg at det var den største hagestolen i verden. SÅ KULT!

Etter besøkte den stolen gikk vi tilbake. Og det startet å snø, senere kom hagler.

Gjestene fant at det var så rart. Jeg lo og sa, det er bare typisk norsk, skiftende vær! Det ble kaldt og jeg ønsket å ha pølse. Så vi gikk til bensinstasjonen og kjøpte pølse. Ja, du må ha pølse på en typisk norgestur. Det er akkurat slik det er.

Dette er en arbeidsdag i livet mitt. Hvordan er dagen din?

#norsk #norwegian #jeg lærer meg norsk #normal life #norway

3 notes · View notes

snowbatsims · 1 year

Text

oops det er på norsk i kveld

Einarr sitter og broderer noen blåbær :>

Morten: heiiii - å ja selvfølgelig kan eg komma på jobb! null problem haha, eg bara forsov meg litt igjen- Morten: ...det e morgen akkurat nå. korfor tok eg denna gartnerjobben nå igjen? Bat: fordi du like blomster, din tosk. Morten: vel... sant, men hysj.

Morten: .............

I mellomtiden satte Rune i gang med å spille litt gitar.

Rune: Okei, så siden Morten ble tvungen til å gå på jobb igjen, tenker eg at hen fortjener en koselig overraskelse då an kommer hjem. Har du forslag? Einarr: Ek veit hvat vér kann gjera.

Maria-Elise, Mortens mor: Overnatting hos dokkår? Tja, korfor ikkje? Einarr: Tǫkk fyrir. Ek trúr Mortinn setjar mjǫk pris á þat. Maria-Elise: Eg glømme alltid kor tjukk den merkelige dialekten din e... Einarr: Já; ek em mjǫk gamall, þú veit... Maria: Eldgammal vikingmann, ja.

Maria: Vel, eg har'kje særlig møkje å gjøra dei neste tri dagane, så... Einarr: Þrir dagar yfirnǫtting segirþú? Maria: Gjerna det.

Og så kom regnet.

(fortsettelse følger??)

#speak your language day #yes it's past midnight here but i wanted to do this and it's still may 7th somewhere right #also doubles as a reshade test post i guess ghdfjg guess what i finally got installed #tales from the oc savefile #gameplay extras #yeah einarr is speaking some weird mix of old norse and modern norwegian don't worry about it he's ancient #also yeah. for dialog i'm also doing dialects so excuse me LMAO i'm so sorry. your translators will probably throw a fit #also why didn't i use the Chat formatting sooner kfdgjh #i think i'll format my regular story posts like that too from now on #it just works too well

9 notes · View notes

hanna-water · 1 year

Text

source: https://www.bt.no/amagasinet/i/VPjGgr/baard-ylvisaaker-det-aa-staa-paa-en-scene-foran-20000-drit-i-det Bård Ylvisåker: – Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det.

(Aftenposten) Han har overtatt tronen i “Kongen befaler” og har levd av å opptre halve livet. Men det er ikke dette Bård Ylvisåker virkelig brenner for.

Publisert: 11.02.2023 10:26

Han skjønte raskt at det var noe galt med mannen i vannet. De var på vei hjem, han og broren og moren, da de fikk øye på ham, duppende i en dam, med ansiktet ned.

Hvem var det? Hvordan havnet han der? Ingen visste. Men det var veldig tydelig for Bård at mannen var død.

Hendelsen ligger milevis unna og 30 år tilbake i tid.

Hans Terje Ylvisåker var sivilingeniør og tok med konen og sønnene på jobb for Norad i Mosambik og Angola. I sistnevnte land var det borgerkrig og ikke uvanlig at barna så våpen eller hørte skudd. Mens tre år eldre Vegard trivdes bedre hjemme, gjerne foran flysimulatoren, fikk den eventyrlystne lillebroren utforske nabolaget, lenge før telefoner ble mobile og barneklokker fikk GPS.

– Det er rart foreldrene mine lot meg få lov, men jeg gikk og spankulerte rundt der, sier Ylvisåker til Aftenposten.

Han har kalt barndommen «perfekt», har sagt om Afrika-årene med broren at det «ble veldig mye oss». Med et hav av tid og bare tre VHS-filmer – «Life of Brian», Harald Heide-Steen, «Weekend at Bernies» – formet brødrene sin egen humor.

En humor som har brakt dem fra suksess til suksess i en karriere som har vart mer enn halve livet, der de har gjort alle sketsjer, show og sanger sammen.

Helt til nå.

Fortjent terningkast 2

Han gråter «ekstremt sjeldent». På skjermen: smil og latter, glimt i øyet, alltid morsom.

– Hva er det minst morsomme du har laget?

– Som vi har laget?

Han er kanskje ikke vant til å få spørsmål i entall?

Ylvisåker sitter i et mørkt studio i produksjonsselskapet Concorde TV, som brødrene startet for 11 år siden. Han humrer litt, gjesper litt, lener seg tilbake i kontorstolen, i mørk genser og mørke jeans, mens han heller i seg mørk væske fra en boks Pepsi Max.

Og slik finner man lettest mørke i livet til Bård Ylvisåker: Man konstruerer det. Hendelsen med den døde mannen er et sjeldent glimt av noe annet enn idyll.

Men det minst morsomme han har gjort?

«Ylvis goes philharmonic», svarer Ylvisåker.

Det var i 2001, tidlig i karrieren. Bård og Vegard var nettopp blitt oppdaget i skoleteateret hjemme i Bergen, to sjeldne talenter med et rykte som spredte seg raskere enn korona.

Men denne forestillingen med Bergen filharmoniorkester ble halvhjertet. Dagbladet trillet terningkast 2. Velfortjent, mener han og kaller det hele «pinlig».

– Jeg tror det var da vi bestemte oss for at vi aldri igjen skulle ta lett på en jobb.

Dette var årene der livet hans ble snudd på hodet. Det ene øyeblikket var han en ganske vanlig norsk tenåring. Så fortalte kjæresten at hun var gravid, en manager plukket ham opp fra skolerevyen, og vips, så var Bård Ylvisåker på full fart mot småbarnsliv og stjernekarriere.

– Jeg følte jeg gikk fra å være barn til å ha barn uten noe voksenliv imellom. På samme måte var det med meg og Vegard: Vi hadde ikke noe forhold til teater, egentlig.

Fjasete, grovt og nydelig

Brødrene fløy rundt på turné med showet «Ylvis», en eventyrlig suksess. Som føltes helt feil. Sketsjene og humoren var ting han var blitt fortalt ville funke. Noe det gjorde. Men det var ikke hans humor.

– Jeg var helt død inni meg, liksom. Jeg synes det var helt meningsløs drit.

På hotellrommet tok han frem gitaren, nærmest som terapi, og lærte seg sangene til artisten og skuespilleren Jack Black – som med bandet Tenacious D lagde fjasete, grove, nydelige sanger.

– Jeg satt og spilte gjennom de låtene og tenkte at det må være helt fantastisk å kunne leve av å lage egne låter som er kødd. Men jeg var helt sikker på at dit kommer jeg aldri.

Sceneskiftet som fulgte, er fortalt før, men et kort synopsis:

Ylvisåker-brødrene fikk ny manager, som utfordret guttene på hva de ville gjøre. Sommeren 2011 fikk de eget show i P3, klekket ut sine egne, corny ideer, deriblant «låter som er kødd». Den første, rap-parodien «Work It», skapte blest også utenfor Norge. Og Bård tenkte: «Oh shit, OK, det går an.»

To år senere lagde de en annen tullesang sammen med stjerneprodusentene i Stargate, om hvordan ingen vet hva reven sier, og ... vel, du vet.

Midt i intervjuet lyder plutselig brorens skarrende stemme fra skrivebordet:

«Eg trenger penger!»

– Sorry.

– Hva var det?

– Det var Vegard sin meldingslyd.

Han flirer litt. Brødrene ser hverandre daglig, men sjelden utenom jobb.

– Jeg ringer jo ikke ham og spør om han skal være med på kino. Det ville være litt spesielt.

Og nå, for første gang, kan de altså sees alene i hvert sitt program. Bård som ny konge i Kongen befaler. Vegard som vinner av høstens 71 grader nord.

Men den som leter etter en sprekk i idyllen – en Knutsen i klinsj med Ludvigsen, en Simon på kant med sin Garfunkel – må lete forgjeves.

– Han har hatt lyst til å være med i sikkert ti år. Han elsker jo det der. Jeg har ikke sett en eneste episode av 71 grader nord i hele mitt liv, inkludert hans sesong, sier Bård.

Jobben som programleder i Kongen befaler ville han neppe tatt uten å føle eierskap til programmet, sier han.

– Det er jo en programlederjobb som er helt topp, det. Men mitt hjerte ligger i å lage ting fra bunnen av.

Ylvis-brødrene produserte den første sesongen og valgte Atle Antonsen som programleder. I høst mistet sistnevnte jobben som følge av den mye omtalte episoden med Sumaya Jirde Ali.

– Hvordan er det egentlig å ta over rollen under de omstendighetene?

– Jeg verken kan eller vil gå inn i den greien der. For meg er det mer sånn: Faglig sett skal jeg hoppe etter Wirkola, for jeg synes Atle gjorde en veldig god jobb som konge.

Han har ikke snakket med Antonsen om jobben, bortsett fra en tekstmelding der den gamle kongen ønsker den nye lykke til.

Det var Ylvis som produserte første sesong av «Kongen befaler» i 2019, og som valgte Drammens Teater som scene og Atle Antonsen som konge. FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

«Heroin skutt i øyet»

Bård Ylvisåker har det som kan være både en superkraft og en akilleshæl i showbiz: Han blir ikke nervøs.

Muligens er det genetisk. Han la særlig merke til det da de holdt konsert i Stavanger med brødrenes tidligere sidekick, Carl Fredrick «Calle» Hellevang-Larsen. Alle Ylvis-brødrene skulle på scenen, inkludert den mindre kjente Bjarte, attpåklatten som ble løftet frem i fjorårets Ylvis i Sogn på VGTV. Ingen av de tre brødrene var nervøse.

Calle, derimot.

– Han var så nervøs. Han skulle bare være på én låt, men var helt knekt. Han kaster opp før han skal ut på sånne ting. Og jeg tenkte: «Hvordan orker du å gjøre noe på en scene? Jeg fatter det ikke. Det virker jo så utmattende.»

Men så, da Calle gikk av scenen, fikk Bård se den andre siden.

– Det var som om han hadde skutt heroin i øyet. Han sa: «Er ikke dere happy, og er ikke dette det mest fantastiske dere noen gang har vært med på?!» Så sitter Vegard, jeg og Bjarte der og bare: «Jo, det var topp det. Det var kult.»

«Kaos» kaller Bård Ylvisåker konserten de holdt i Oslo Spektrum i 2014, foran 8500 tilskuere. Det ble så mye som skulle ordnes, løses, innøves, at han nesten ikke klarte å nyte opplevelsen. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT / NTB

Bård har hatt sine triks for å gire seg opp. Når de holdt show, kunne han, til de andres frustrasjon, få et kick av å møte opp backstage rett før forestillingen.

– Det å komme fra gateplan og så fem minutter senere stå foran 500–1000 mennesker, det ga meg et slags støt som gjorde at jeg skjerpet meg.

Det han virkelig brenner for, er skapelsen. Han kan gå til konen, stolt som en unge med tegning fra barnehagen, og spille av en tidlig låtskisse sammen med det ferdige resultatet.

– Hun blir fascinert av at jeg fremdeles synes det er spesielt, sier han.

– Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det. Da blir du jo bare plassert et sted og skal gjøre låten din. Men det å lage noe som ikke finnes, det synes jeg er bare ... ufattelig gøy.

Hollywood, runde to

Denne skapergleden har møtt sin motstand.

Deres nå ti år gamle monster-hit «The Fox» – som er avspilt 1,1 milliard ganger på Youtube og førte dem på en vill rundtur, fra amerikanske talkshow til hylende asiatiske fans – satte spor i USA. Senest i en fersk Super Bowl-reklame for Uber, med flere store artister, der Bård og Vegard synger en snutt ikledd sine velkjente revedrakter.

Sangen åpnet mange dører. Brødrene har jobbet med flere mulige show i USA. Og har møtt et digert maskineri med sine egne rutiner, hindringer, normer og meninger.

I første runde føyde de seg, full av respekt for Hollywoods høye herrer.

– Så blir det slipt vekk mer og mer av kantene. Du blir sittende igjen med en sånn grå amerikansk deig, sier Ylvisåker.

Resultatet ble en pilot-episode som ingen var fornøyd med. Det fislet ut.

Så minnet de seg selv på reve-sangen. Hvor startet det? Jo, hos fire–fem nordmenn hjemme i Oslo. Og jo da, de fikk hjelp av Stargate. Men selv de «aner ikke hvordan de skal lage en hit», sier Ylvisåker.

– Det er de helt åpne om. Det eneste du kan gjøre, er å følge hjertet ditt og lage masse sanger. Én av dem smeller. Hvilken? Umulig å si. Møter du et menneske som sier at de vet det, skal du styre unna.

Helt ærlig, Bård Ylvisåker:

– Hvilken av dine egenskaper håper du barna dine ikke arver?

– Evnen til å utsette helt nødvendige, hverdagslige oppgaver.

– Hva er din favorittlyd?

– Rent teknisk liker jeg veldig godt «fasten seatbelts»-lyden på fly. Den har en fantastisk blanding av skarphet og rundhet.

– Hvilken låt har betydd mest for deg?

– «Another Brick In The Wall, pt 1.» av Pink Floyd.

– Når følte du deg sist mislykket?

– Sist jeg forsov meg sånn at barna kom for sent på skolen.

– Hva er det norskeste du vet?

– Langrenn. Jeg prøver å forklare folk i utlandet at de største heltene i Norge er de som går fort på ski rett frem og av og til stopper for å skyte. De skjønner ingenting.

– Når føler du deg mest i utakt med din samtid?

– Når folk skriver «POV» på Tiktok.

Ylvis vendte tilbake. Og begynte å protestere når folk filte ned ideene.

– Det blir sånn: «OK, så de tilbakemeldingene dere nettopp ga oss? Hva om vi hadde kommet inn og sagt at vi skulle lage en EDM-sang om en rev? Den hadde feilet på alle punktene dere nettopp nevnte.»

– Blir «The Fox»-suksessen et slags rush som dere har lyst til å gjenskape?

– Ja, altså vi holder på, sier Bård, som ikke legger skjul på at de trekkes mot Hollywoods nedslagskraft og høye budsjetter.

– Men vi er jo veldig lugne på at om det ikke blir sånn som vi vil, så driter vi i det. Det er mange der borte som blir fascinert av at vi ikke gir oss.

– Har du lukket noen dører med den holdningen?

– Absolutt! Hehehe.

– Det er kanskje et sunnhetstegn?

– Ja, det føles dessverre alltid riktig etterpå. Selv om du ser båten seile videre uten deg, så ... Hvis det er Titanic som seiler, så er det jo greit.

Strenge unge foreldre

Apropos: Nå må Bård gå.

Han plukker opp jakken, trasker mot bilen nedenfor kontoret, en elektrisk kabriolet.

Som kan høres ut som nettopp den bilen du forventer av en komiker som har tjent flere millioner årlig. Helt til den dukker opp: en sølete, knøttliten Smart-modell som så vidt rommer Bård.

– På en sommerdag skal den gå opp til hundre kilometer, sier Ylvisåker.

Så står det naturlig nok en større bil hjemme, med plass til hele familien. På bilferier har han og konen hatt klare regler for de tre barna: ingen skjermer.

– Det kom noe godt ut av at de kjedet seg. Da var det ekstra digg å komme frem. Og det tvang ungene til å snakke sammen.

Som unge foreldre ble de opptatt av ikke å feile og ikke «bare ta med ungene på McDonald’s og være sløv».

– Du skal liksom ta igjen med å være veldig rigid, og jeg husker vi ble applaudert av andre voksne for at vi var så prinsippfaste.

Kanskje var de for prinsippfaste, lurer han.

Datteren var sist i klassen til å få telefon. Det blir vanskelig når barnet blir eneste i klassen som ikke er på Snap eller får spille det nyeste spillet.

Og det er tross alt forskjell på skjermbruk – forskjell på å lære seg lesing og regning i en app og glo på en tullete musikkvideo med to artister i revekostyme.

Mitt kulturliv

Hører på/ser på/leser nå: – Jeg vet det høres rart ut, men jeg konsumerer nesten ingen former for underholdning for tiden. Så mye av arbeidsdagen går med til å skrive og analysere ting at jeg helst bare vil ha det stille hvis jeg har fri en ettermiddag. Helt stille i bilen på vei til jobb, ingen musikk når jeg trener, hører av og til halve førsteepisoden av nye podkaster for å høre hva konseptet er, men så vil jeg gjerne slippe å høre mer.

Klype-seg-i-armen-gøy

Uansett er barna blitt gamle nå – 13, 18 og 21 år – og eldstedatteren har allerede reist av gårde for å studere til arkitekt, det Bård selv ville bli før han ble svelget av underholdningsbransjen.

Mens Vegards datter har vunnet MGP Jr., har ikke Bårds barn satset i den retningen. Som er helt greit, synes han.

– Den virker så tilgjengelig, den drømmen om at du bare kan filme deg selv på Youtube, og så kan du bli rik. Det er veldig vanskelig for barn nå å forstå hvor lite det nåløyet er.

Han svinger den knøttlille bilen inn i en ny Oslo-gate mens han humrer litt over uttalelsen om at komikere er på høyden som 30-åringer – uttalt av en 30 år gammel Bård.

– Jeg synes jo 40-åringer er knakende gode, sier han.

– Man merker vel når man begynner å levere ting som folk ikke liker. Får jeg håpe, i hvert fall.

– Kunne du tenke deg å jobbe oftere som regissør og holde deg i kulissene?

– Jeg føler det høflige er å si ja. Og jeg liker å gjøre det i tillegg. Men jeg har ikke lyst til å slutte helt.

De siste årene har tidvis vært tunge. Prosjekter har møtt motstand. Han kjenner det krever litt ekstra nå, han må jazze seg mer opp for å gå ut på en scene og gnistre.

Men skapergleden? Uendret. På parkeringsplassen utenfor togstasjonen snakker han om et USA-relatert prosjekt de har på gang. Som inkluderer en sang med Kringkastingsorkesteret.

– Der har du igjen det der med at du begynner med en idé og kanskje nynner inn en melodi. Og plutselig sitter et strykeorkester og spiller det, og det bare låter helt sinnssykt fett. Det er jo sånn klype-seg-i-armen-gøy, sier Ylvisåker.

Før han går ut av bilen for å ta nye passbilder til et nytt visum, en ny USA-tur og kanskje et nytt eventyr.

Etter stjernestøvet

En dag i 2013 gikk han bortover gaten på Manhattan med en spesiell følelse i kroppen.

Han hadde nettopp kommet ut fra døren til Stargate, der han og broren hadde fått lov å jobbe en hel dag i studio med en egen låt som var kødd. De hadde mast seg til noen ekstra timers jobbing med produsentene.

Han tuslet opp på hotellrommet, lukket døren og spilte av sangen på telefonen.

Det han hørte i hodetelefonene, var ikke lyden av en fremtidig global hit. Men han hørte noe nesten like vakkert: en idé, klekket ut hjemme i Norge, jobbet frem av to brødre, løftet til nye høyder av to topp-produsenter. En idé som hadde nådd sitt absolutt ytterste potensial.

Og da, sittende på rommet, med en fjasete reve-låt i ørene, begynte Bård Ylvisåker å gråte.

Publisert: 11. februar 2023 10:26

#Bard Ylvisaker #ylvis #2023 #interview #Bergens Tidene

11 notes · View notes

nordic-language-love · 1 year

Text

Norsk dagbok 03.01.23

Nå er den nye mobilen min mer eller mindre satt opp (men jeg har ikke lasta ned noen apper ennå). Jeg tenkte liksom «jeg kjøper android istedenfor iphone fordi den er billigere og apple er et jævlig irriterende selskap» men glemte at jeg bare har hatt iphones de siste tiår, og jeg er helt udugelig når det gjelder teknologi 🙃 Men! Nød lærer ei naken kvinne å sy ikke sant.

Jeg kjøpte også en lightning - aux adapter slik at jeg kunne koble til med hodetelefonene mine (fuck bluetooth ass). Men selvfølgelig har den nye mobilen min ikke lightning port 🤡

I dag må jeg prøve å skaffe meg et britisk SIM-kort også. Jeg trenger det ikke egentlig, men jeg vil beholde nummeret mitt i tilfellet jeg glemmer å skrive inn det nye eller endre det på noen sider og så trenger det (som er svært sannsynlig). Skal prøve å skaffe en aux adapter til den nye mobilen min samtidig. Etterpå skal jeg til apoteket for å kjøpe termometer (ikke helt sikker på hvorfor jeg trenger en, men det står på lista over ting jeg må pakke som jeg ble sendt), og deretter hente pikéskjortene jeg trenger til jobb. Jeg har et par andre greier å fikse også. Senere i dag skal jeg rydde opp litt (særlig bilen min), setter noen innlegg i kø på denne bloggen og så begynne å pakke.

To dager igjen... så drar jeg til Japan. Og nå er jeg livredd 😬

Rettelser alltid velkomne!

#norwegian langblr #learning norwegian #jeg lærer meg norsk #norsk #norwegian #norsk dagbok

8 notes · View notes

fridaysm · 1 year

Text

det er rart for meg, men jeg tror at jeg fant mennesker som inspirerer meg. det var den perioden i livet mitt når jeg følte meg forferdelig og hadde ingen lyst til å gjøre noe. Det har jeg litt nå, jeg føler meg fortapt, jeg er forvirret, men jeg tror jeg klarer det. Jeg kan alt hvis jeg vil det. Jeg var ærlig med meg selv og med andre. Jeg sa det at jeg ikke føler meg lykkelig nå eller noen ganger. Jeg husker ikke bra når jeg følte meg lykkelig. men jeg husker at jeg var glad i mange små ting og at jeg ikke trengte mye for å føle meg bra. disse tingene gjør meg ikke lykkelig nå. jeg tror at jeg må igjen prøve noe som skal hjelpe meg å finne meg selv og sjels rolighet. kanskje hvis du prøver noe nytt, så er det en måte for å finne det hva du har mistet og ikke forstår hva det var. jeg skal jobbe med meg selv og tankene mine. kanskje kommer det til å gå ganske bra, en dag!

#bts er det hva har begynt å inspirere meg🫠

#norwegian #norsk #learning #learning norwegian #tanker #moodoftheday #bts army #bts

4 notes · View notes

jensnysaether · 1 year

Text

HTMLCSS uke 2 med Fredrico Haraldinho

Uke 2 med koding! Denne gangen ble vi satt i grupper på 2, jeg var så heldig å få jobbe med @fredrikharald.

Etter intens googling om internettets historie, samt fortelle Fredrik om "limewire", min tids spotify, ble vi enig om å gå for en mashup fra internettets historie.

Vi hadde begge jobbet greit i uke 1, så vi hadde ganske likt utgangspunkt mtp forståelse av html og css. Vi skisset og satte raskt opp en grid layout og begynte med å legge til de funksjonene, animasjonene og diverse annet morsomt vi ønsket å ha på sidene. Vi støtte på noen problemer angående plassering og logikken rundt det å bruke "text-align" for å sentrere bilder...

Arbeidsfordelingen gikk som smurt; en av oss brukte tid på å google diverse ting vi ønsket å ha på sidene og den andre satte opp layouten til sidene. Etter layouten og forsiden var på plass fordelte vi de resterende sidene mellom oss. Samarbeidet var som yin og yang og vi gled raskt gjennom arbeidsoppgavene våre. Nesten litt for godt til og være sant<3

Selv om vi begge er glade i gode pauser med både kaffe og en-spretten jobbet vi effektivt og startet hver dag kl.0845, sharp og ferdig kl.1600, sharp.

Designet på siden vil jeg egentlig ikke si så mye om, det må nesten oppleves, bivirkningene kan være både epilepsi og migrene.

Forståelsen av html og css er på et betydelig høyere nivå enn uke 1, logisk nok. Vi stusset litt innom javascript som har et helt annet språk, men som jeg opplever som mer logisk enn html og css.

En veldig morsom, spennende og til tider frustrerende uke er over, men jeg kan med sikkerhet si at jeg vil komme til å kode videre.

Legger ved litt fashion, skisser, day-to-day pics og kode. Og ja, Chat GPT fikset oss et dinosaurspill.

@fredrikharald

#htmlcss #htmlcoding #brief5 #kreativtinternett

2 notes · View notes

margaretsjuende · 2 years

Text

15.06.2022 - Travelt på fjorden

#litt jobb #og en tur t byn

0 notes

jimmyixdaho · 1 year

Text

Brief 3

Videre utvikling av brief 3, fra individuelt arbeid til sammarbeid. Vi har fortsatt Bakeverk emojien som jeg og Rebekka jobbet med.

Meal Planner

"Meal Planner er en matplanlegger som passer like så godt i bukselomma som i hånden. Her får du planlegge måltidene dine, holde styr på mat-dates, loggføre matkurs og få inspirasjon til hva du skal spise, ved at vi analyserer dine preferanser fra å se på algoritmen din tidligere i appen. Du sparer tid på butikken, ved at du allerede vet hva du skal spise, gjerne flere dager tidligere. Vi gir deg informasjon om hva du skal kjøpe- ved at du har din helt egen handleliste inne i appen, som lett markerer hva du mangler før du lager måltidet. Ved å bruke appen får du en personifisert opplevelse, ved å velge en avatar du relaterer til. Du sparer tid og penger på å kunne bruke ingredienser som du har igjen fra andre retter tidligere i uke, og du får en mer bærekraftig tilnærming på kjøkkenet, både hjemme, på butikken og måten du forholder deg til mat på."

- Rebekka

Konseptet baserer seg på det “eksistensielle” spørsmålet: Hva skal jeg ha til middag?

Appen er for alle som blir plaget av spørsmålet. Dette er for å spare mer tid på evt. Butikken og kjøkkenet, øke selvtilliten på kjøkkenet og utvikle egenskaper på kjøkkenet.

Litt om prosessen til hvordan vi kom frem til konseptet og selve utformingen.

Det begynte med bakevarer, men vi innså fort at vi ville jobbe mer med mat med tanke på at det var en annen gruppe med kake, og ved litt tolkning og triksing (snakke med Erlend og Elias) så fikk lov til å endre retningen mot mer mat relatert og ikke bare bakevarer. Vi begynte å skisse veldig sjappe tegninger på papir, men gikk veldig fort over til å skisse på Figma fordi det var en fin måte å komme inn i rytmen. Der gikk vi også over samarbeids prinsipper og at det var lov å tråkke litt på tærne til hverandre, med varsomhet om at man kan kopiere en frame, endre og sette til en kommentar. At vi var åpne for nye ideer var et viktig punkt i samarbeidet. Gruppe dynamikken var veldig behagelig, og jeg følte at det fløt ganske bra gjennom prosjektet. En liten cons med denne oppgaven er kanskje hvor gøy det var på figma. Jeg endte fort opp med å “get lost in the sauce” på figma og begynte å lage masse forskjellige features til appen enn å konkretisere selve essensen til appen. Men alt i alt synes jeg at det var bra samarbeid og vi fikk frem det resultatet som jeg er fornøyd med.

Resultatet baserer seg på hovedsakelig tilbakemelding fra medstudenter og bruker tester. Hvis jeg kunne ha gjort noe annerledes, hadde jeg bruker testet enda mer på fremmede på gata. Vi begynte først med en veldig enkel og kanskje litt for abstrakt app og hadde litt for mange funksjoner ved sign up og valg av enkelte avatarer som vi etter hvert fjernet fordi det ikke er et nødvendig tilbehør i prototypen. En annen tilbakemelding var fargebruken og layouten. Vi begynte med en fargepalett av varme toner fra oransj – beige, og layouten begynte å ligne for mye på Foodora. Det endte fort opp med at appens essens forsvant og kalenderen ikke ble så tydelig gjort. Det vi gjorde med det var å endre det til nesten det motsatte og satte kalender knappen lenger opp slik at det ble det første man så når man åpnet hovedsiden. en av tilbakemeldingene var at det var litt mye illustrasjoner. og at det var vanskelig å realiserer en rett ut i fra en illustrasjon. så vi endret det fra illustrasjon til realistiske bilder for å gi en lettere vei å realisere og forestille seg hvordan retten kan endte opp som.

bilde fra første utkast til resultat for å vise endringene fra etter bruker testing

link til figma

den er delt opp i pages og den siste er selve prototypen:

link til Presentasjon:

#brief 3

2 notes · View notes

sinasina · 1 year

Text

Brief 3.2 : Skjermbasert interaksjonsdesign og deling - fiskebua4lyf

Endelig ferdig med Figma!!! Neida, joda, men neida, det var egentlig ganske gøy<3

Carine (@carinewillejohansen) og jeg lagde FISKEBUA! «En app der du kan låne fiskestenger utplassert på gode fiskeplasser, samt delta på fiskerelaterte kurs, helt gratis!»

Link til Figma-prototype:

Link til presentasjon: https://ahono-my.sharepoint.com/:p:/g/personal/carine_wille-johansen_stud_aho_no/EU_UqNz4oCBMj8PDc3XJmokBz-dr9YLANiqZ8deKlT87Pg?e=4Xjl1o En liten oppsummering av hva vi har laget: Fiskebua er en app tiltenkt folk i Oslo sentrum uten mye erfaring eller utstyr, som vil teste ut fisking med lave skuldre. Utstyr kan være både dyrt og utilgjengelig, og vi har tenkt at dørstokkmila til Vippetangen kanskje er kortere enn dørstokkmila til Nordmarka! Fiskebua er en app du kan ta i bruk ganske spontant, eksempelvis når du får et innfall om å fiske; du sjekker appen om det er noe ledig utstyr eller interessante arrangementer i nærmeste fremtid, og booker eller melder deg på. Fiskebua er en app du hovedsakelig bruker i forkant av selve fiskingen, for å finne en fiskebu å besøke samt for å reserve utstyr eller en plass.

Noen refleksjoner: I utgangspunktet er jeg positivt overrasket over hvor godt jeg likte å jobbe med app, og i Figma! For min del var det også en øvelse i å være litt ydmyk - det var fort gjort å tenke at det sikkert ikke er så vanskelig å lage en fin app liksom, men det var det faktisk;)

Prosjektet var også god trening i å samarbeide, særlig med tanke på hvordan delegere oppgaver og ansvar når man er bare to mennesker på et så kompakt prosjekt. Alt i alt synes jeg Carine og jeg gjorde en god jobb med å fordele ansvaret oss i mellom!

Jeg opplevde at jeg ble ganske blind av å sitte så lenge og intensivt i Figma, så det var (åpenbart) kjempenyttig å brukerteste og å få tilbakemelding. Det ble mye iterering, og det var også nyttig å ha et bevisst forhold til den prosessen.

Forskjellige iterasjoner av liste/kart-funksjonen på første side

Ellers er jeg ganske fornøyd med Fiskebua! Hvis vi skulle jobbet videre på appen, ville jeg jobbet enda mer med "flyten" i appen, særlig med tanke på booking. Jeg synes vi har fått mye god tilbakemelding, og ble særlig glad av å høre (opp til flere ganger!) at folk fikk lyst til å bruke appen og gå ut og fiske 🐟💛

#brief3

2 notes · View notes

olderbakk · 1 year

Text

Uke 1 av UX-kurs

Ååååå, herrigud for en uke.

Erlend og Elias er tilbake. Det er både gøy og slitsomt. Mye opplegg i starten av uka, men de siste to dagene har vi fått jobbe i fred og ro.

Figma ass. For et opplegg......

Jeg fikk utdelt PIGGSVIN som min ting. Jaja, her er litt om hva jeg har gjort.

Appen jeg jobber med heter: Piggytown™

hvem skal bruke det jeg lager:

Folk som er interesserte i piggsvin og som kanskje har det i hagen. Tenker at det i størst grad er pensjonister og barn, basert på anekdotiske brukerundersøkelser.

hva slags behov har de:

De har behov for å vite når piggsvinet er i hagen og om den er sulten

De har behov for å ikke forstyrre piggsvinet når det sover

Piggsvinet har behov for å få være i fred litt

når skal det brukes:

Hele døgnet, men først og fremst i sommermånedene. Kanskje juli og august, først og fremst. Fra SNL: "Når høsten kommer og lave temperaturer gjør at piggsvin ikke lenger finner mat, lager de seg et ekstra tykt bol av løv, gress og mose på en tørr plass, ofte under en tett busk, et veltet tre, under et steingjerde, eller under hagehus eller terrasse." Fiffig. Noen skisser fra prosessen:

Hva jeg lærte av testen:

Jeg lærte at knappene mine var alt for små og at folk ikke helt skjønte hvorfor de skulle se hva slags hjerterytme piggsvinet har.

Derfor justerte jeg opp størrelsen på knappene og fjernet hjerterytme-boksen. Fikk også et innspill om å ha litt større bilder og videoer, så det har jeg også jobbet med. Her er link til prototypen:

#brief3

4 notes · View notes

linglinginjapan · 1 month

Text

Uke 15: Nytt skoleår, ny klasse, nye muligheter?

Etter noe som føltes alt for kort ut til å kalle en ferie, begynte skolen på igjen på mandagen. Fikk nesten ikke sove noe dagen før, for var så spent på den nye klassen jeg skulle få. Vil jeg komme i samme klasse med noen fra den gamle klassen? Eller vil jeg komme i en klasse med bare nye fjes? Prøvde å ikke tenke for mye på det, for det ville ikke endret noe uansett.

Da jeg fikk vite hvem som var i den nye klassen, var jeg både glad og trist på samme tid. Jeg var glad for at Mei-Chan fra gamle klassen fulgte meg videre i den nye, og for at Yukki fra tennis var i samme klasse. På den andre siden var det trist å ta farvel med Yuna og Marika som jeg dro til Yomiuriland sammen med. Vi har ikke noen felles timer sammen, så at vi ikke kom i samme klasse vil bety at vi ikke kommer til å krysse hverandre så mye på skolen lenger, utenom da vi ellers møtes i gangen for å bytte time eller bare tilfeldigvis. Så klart det er trist, men kan ikke gjøre så mye med det. For bare håpe på at de vil finne på noe med meg i ny og ned, utenom skoletiden.

Fikk andreplass på Engelsk lyttetest. Den var faktisk veldig vanskelig, spesielt der lydfilen bare spilles av én gang, og du fortsatt sitter igjen på det forrige spørsmålet mens den nye spilles av. Allikevel hadde jeg lykken med meg, selv om jeg ikke klarte å slå Alesia med hun og hennes full score.

Når jeg skriver dette har det jo egentlig godt nokså én uke siden skolen begynte på igjen. Tenke jeg skulle deler mine tanker om den nye klassen. Skal jeg være helt ærlig så var det ingenting å bekymre seg om i det hele tatt. Heller motsatt, jeg kom faktisk til å like den nye klassen bedre enn den forrige, og jeg har jo bare vært i den nye klassen i en drøy uke. Det er kanskje fordi at alle i den nye klassen er ikke kjent med hverandre fra før av, så det er ikke dannet så mange grupper og slikt enda. Føler også på at den nye klassen er litt mer avslappet enn den forrige, siden forrige klasse var jo klasse 2-1, der de smarte elevene oppholder seg i. Nå går jeg i klasse 3-4.

Har til og med snakket litt med guttene også, som for eksempel snille Nabeken som sitter foran meg, pluss Shige som jeg kom i samme gruppe med da vi spilte badminton. En annen positiv ting er at jeg sitter bakerst i klasserommet igjen! <3 Tror jeg skal komme til å få en god tid de siste tre månedene jeg har igjen her. I japan.

Tennis treneren som kommer innom av og til ga oss dango på mandagen.

Hadde ikke skole eller klubb på Tirsdagen, som betyr at jeg har tid til å finne på noe med Hotaru. Dro han med ut på karaoke og kattekafe da han kom hjem igjen fra skolen.

Har tatt ett veldig stort valg igjen. I juli så holdes testen som jeg ville ta; JLTP (Japanese-language Proficiency test, men påmeldingen til den avsluttet torsdagen denne uken. Jeg har brukt mye tid på å tenkte over hvilket nivå jeg vil ta, siden det er 5 stykker. JLPT N5 er den enkleste, mens JLPT N1 er den vanskeligste. Mitt nivå er nok mellom JLPT N3 og N2, så læreren min fra Japansk klassen sa til meg at jeg mest sannsynlig ville bestå JLPT N3 med en ganske grei poengsum om jeg tok den. Hun sa også til meg at om jeg ville satse høyere kunne jeg prøve å ta N2, men med de prøve eksamene vi har tatt i timene så var det 50 prosent sjanse for godkjent bestått.

Etter vi vandring fram og tilbake om hvilket nivå jeg skulle velge, så endte det opp på N2. Hvorfor? jeg ville ha noe å strekke meg etter, så velger helder ett nivå høyere enn det som er trygt for meg her og nå. Ved at jeg valgte N2 istedenfor N3, vil bety at jeg MÅ gjøre en stor innsats fremover for å i det hele tatt ha en sjanse til å bestå. Bare tenk! om jeg skal være så heldig å bestå vil det gi meg muligheten til å få meg jobb her i Japan, men min grunn er heller bare det at jeg vil ha det på CVen min. Ville ikke det ha vært veldig kult å skryte om?

Neida, den største grunnen til at jeg valgte N2 er fordi jeg ikke bryr meg så mye om resultatet, men heller om selvforbedring i språket. Det kommer som en selvfølge at en forbedrer seg mer ved å satse høyt enn lavt tror jeg.

Ut med TottoChan på torsdagen for å spise soba før Hippo.

Søndagsselfie imens vi ser på Tokyo Revengers.

3 notes · View notes