#eks skolen

[i12bent]

Poul Gernes (March 19, 1925 - 1996) was a Danish artist who worked across media with painting, sculpture, film, design, etc. He co-founded Eks-skolen in the early 1960s and later became a very high profile purveyor of public art (schools and hospitals) as well as professor at the Academy. After his death it became known that his partner, Aase Seidler Gernes - a textile artist, had contributed substantially to many of his works.

Above: Untitled (Spiral painting), 1966 probably oil on masonite

#art #danish artist #poul gernes #aase seidler gernes #geometrical art #decorative arts #abstract art #eks skolen #danish royal academy of fine arts #1960s #pop art #oil on masonite

[hannatyranna]

Brief 9 - Prosess

Den opprinnelige idéen gikk ut på at elevene skulle filme hverandre på Teknisk museum, for på den måten å kunne snakke om objektene. Vi utarbeidet to scenarioer. Du velger om du vil til ta turen fortiden eller fremtiden. Dermed får man opp noen spørsmål knyttet til teknologi, eks. "Finn den dummeste/mest meningsløse teknologien fra 90-tallet som er utstilt på Teknisk Museum. Trykk neste når du har funnet det. Hva har du valgt ut og hvorfor?"

Vi skisset opp en brukerreise og lagde noen skisser som skulle vise en mulig flyt i plattformen (se skisser under). En av tilbakemeldingene vi fikk var at det kanskje kunne bli noe monotont. Vi var stuck :/

Men så kom vi over en bruksanvisning til kamera obscura. Det var ingen hokus pokus å bygge, og så fort vi hadde satt den i stand, var det flere i klassen som ville teste. Dette måtte vi implementere, tenkte vi. Men hvordan?

Og en ting ledet til en annen ;)

Neida.

Vi måtte beholde kamera obscura. Å bygge noe fysisk var også en av de tingene vi snakket om som vi mente hadde en verdi i en læringssituasjon. Å skape, bygge og reflektere; stikkord vi tok med oss i prosessen.

Vi bestemte oss for å sette det opp i en slags tidslinje; med kamera obscura som startpunkt

Tidslinjen starter på 1500-tallet med fotokameraets forgjenger, og tar for seg filmens utvikling til og med år 2000, med Tangerine (2015) som eksempel på hvor avansert mobiltelefonen er blitt (fantastisk film btw, anbefales!)

Underveis i løpet skal elevene lage korte filmsnutter som settes sammen til slutt. Her legges det opp til refleksjon og bl.a. intervju med den eldre generasjonen. Mer om dette i endelig resultat, siden Tumblr bare... :///

Vi brukertestet appen/læringsplattformen på noen grupper i 8.klasse. De lot til å forstå oppgavene, og leste teksten nøye. Vi spurte dem om de hadde laget film på skolen før. De hadde de. Det virket som det var noe de var komfortable med. Tilbakemeldingene var bl.a. at de syns det virket som en morsom oppgave (morsommere enn skole, som de sa). Vi fikk imidlertid ikke testet de ulike oppgavene på elevene. Dvs. bygging av kamera obscura og filmklippene de er ment å lage. Jeg tror vi hadde hatt utbytte av å teste de ulike oppgavene underveis, for på den måten kunne observere engasjement og oppgaveforståelse. Hadde vi til slutt kunnet teste hele flyten på en klasse/mindre gruppe, ville vi også kunne tilpasset appen til brukergruppen og optimalisert pacen. Grunnen til at vi ikke gjorde det, skyldtes nok en idé om at vi måtte ferdigstille appen før testing. Jeg tror også vi hadde hatt utbytte av å snakke med noen i målgruppen tidlig i prosessen, dvs. før vi i det hele tatt landet på idé.

#brief9

[mybeingthere]

Per Kirkeby: ‘I’m a painter and have painted a painting, and really, I don’t want to say anything more about it.’

Per Kirkeby (1938 – 2018), a Danish painter, poet, film maker and sculptor. By the time Kirkeby completed a masters degree in arctic geology at the University of Copenhagen in 1964, he was already part of the important experimental art school "eks-skolen." His interest in geology and other aspects of the natural world was fundamental to and characteristic of his art.

 https://www.theguardian.com/.../may/17/per-kirkeby-obituary

[sunnivadesign]

Brief #10: Interaktiv læring

Uke 1

Jeg var på gruppe med Ishita og Magnus og prosjektet varte i 4 uker.

Vi startet prosjektet med å føle oss litt overveldet over alle de interessante mulighetene vi hadde. Temaer som folkehelse og livsmestring, samarbeid, motivasjon og planlegging for arbeid var felter vi var innom.

Vi forstod raskt at vi var nødt til å ta noen valg for å få en retning i prosjektet så vi kunne komme fremover. Etter å ha snakket om våre erfaringer fra tidligere skolegang synes vi at fremmedspråk hadde mye forbedringspotensialet. Vi snakket om hvordan klasserommet ikke er en egnet setting for å snakke og lytte. Vi synes også at det er alt for lite aktivitet på skolen generelt og at det er viktig for ungdommer å få en miljøavveksling.

Research på ulike temaer.

Vår problemstilling var:

Hvordan kan vi øke motivasjon og læringslyst for ungdomsskoleelever i fremmedspråk gjennom aktiv og utforskende læring utenfor klasserommet - og er det mulig å gjøre mengdetrening spennende?

Jeg intervjuet lillesøsteren min Line som går i 10. klasse og er nesten ferdig med fransk nivå 1. Hun ga oss masse interessant innsikt, blant annet:

“Den eneste gangen vi har vært utenfor klasserommet var da vi hadde speeddate i skolegården. Det var greit, men ikke spontant og utfordrende.  Jeg tror det å gå mer utenfor klasserommet hadde vært motiverende, eks. dra på museum.”

“Jeg sliter mye med jeg har alt for lite ordforråd, men det er så kjipt å pugge.”

Vi fikk bekreftet hypotesen vår om at man er alt for lite ute generelt i skolen, også i språkfagene. Etter å ha snakket med Line forstod vi hvor viktig det er med mengdetrening i språk. Og at hun ønsket at øvingen skulle bli mer gøy, og ikke føles uendelig. Det var veldig fint å få snakke med en i målgruppen så tidlig. Det ga fart til prosjektet og gjorde det lettere å sette seg inn i hvem målgruppen er og behovet deres.

Siden man starter med fremmedspråk i 8. klasse og vi hadde lett tilgang til lillesøsteren min, valgte vi å sette målgruppen til fremmedspråk nivå 1 med fokus på 8. klasse.

Vi satte oss tidsbegrensning da vi skisset noe som gjorde at prosessen ble mer effektiv. Viktig å tenke at ingen ideer er dumme, og at det er lurt å få alt av tanker skisset ned på papir. Vi skisset masse på konsepter, output og input. Vi skisset alt fra ideer med skuespill og musikk til pokemon go. 

#interactiveproducts2021 #process #gyldendal

[chnyno]

Industrialisering - Ny triggerflaske til Orkla

Oppgaven var å re-designe dagens sprayflaske, enten som en standardflaske som kan benyttes til flere produkter, eller et design rettet mot én merkevare (eks. Zalo). Oppgaven inneholdt få absolutte krav, men flasken måtte romme 500 ml og den skulle formblåses i skolens formblåsemaskin fra 70-tallet. Formene ble frest i et aluminiumskum.

Utgangspunktet for vår gruppes arbeid var konseptet “RASK”: et design som kommuniserer at innholdet bidrar til effektiv rengjøring.

Designforslaget er en flaske med et aktivt formspråk inspirert av verktøy- og bildesign. Flaskeryggen er formet som en bue med spenst for å gi kunden assosiasjon til styrke og fart. Sett forfra er flasken slanket noe og grepsflaten er tyedlig indikert.

Flaskens høyde er holdt lik som dagens flaske for å gi kostnadsbesparelser i produksjonslinjen. Flasken har også flere enkeltkromme flater for påføring av etiketter.

Flasken er ikke utformet med noen gjenkjennelige trekk som peker mot en spesifikk merkevare og kan derfor benyttes til flere av Orklas produkter.

[matlarm]

MANDAG 7 MARS

ÄNTLIGEN er vi begge to på plass i skolen. Litt dårlig energi och ork i kroppen etter covid, men som tur är får vi massa energi av att äntligen få ses igen! 😊

Vi måste nu försöka uppsummera dessa 2 covid-präglade ukene där vi jobbat mycket digitalt och legat hemma med feber. Var står i i processen nu, och vart ska vi vidare??

Genom fredagens testing oppdaget vi att många ikke skjönte hva en løype var, hvilket var ett essensielt nøkkelfunn da hele testen gikk ut på att prøve få dette tydligere…. FAIL😅

Vi forklarte raskt konseptet med festivalen og de fleste ble umiddelbart usikre på om dette var en festival for alle. Dette er ett funn som gjenspeiler seg i mange intervjuer vi har hatt også. Ut av dette tenker vi det vil være nyttig for oss å utforske dette videre, da vi også tidligere har vart inne på det med tilrettelegging for flere brukergrupper.

Vi har lyst til å se videre på ulike måter å dele inn løypene på, slik at vi kan appellere til flere brukergrupper på best mulig måte. Ved å tilrettelegge for f eks studenter, familier eller folk med god økonomi og stor matinteresse.

Vi føler att det vi testet på fredag var å adde til noe som gjorde det mer komplisert isteden for å forenkle som egentlig var hensikten. Vi velger derfor å gå bort fra dette og isteden fokusere på å tydeliggjøre konseptet under selve festivalen fremfor å adde ytterligere ett arrangement.

Vi har reflektert over konseptet vi testet på fredagen, og er enige om att det blev ett konsept designet i all hast. Det var nyttig og en push i baken att jobbe med crazy 8 da mange artige ideer kom frem. Likevel følte vi att vi ikke fikk full utnyttelse av designsprinten, da Hanne fikk covid og Amanda fortsatt slet med restsymtom av sykdommen. Siden vi jobbet digitalt begge to fikk vi nok ikke like mye ut av sprinten slik som de i salen fikk. Dette gjorde nog att vi låste oss litt i en løsning vi ikke rakk å bearbeide så mye som vi hade ønsket.

Etter en litt treig formiddag tok vi oss en tur ut i sola, som er vår fantastiske medisin. Vi føler att våre beste refleksjoner og ideer kommer over god kopp kaffe i frisk luft og sol. ☀️ Vi har lagt en plan for uka og starter morgendagen med å lage ny prototype som vi tester på ettermiddagen. Håper på bedre tilbakemeldinger på denne idéen! Vi gjorde noen veldig kjappe skisser før vi tok dagen i dag, slik at vi har et godt utgangspunkt å begynne med i morgen. 

[thepowerofthetable]

Planlegging av brukertest / prototypetesting

Etter å ha ferdigstilt konseptet med brukerreise og etter flere ukers arbeid med den visuelle identiteten for tjenesten var det tid for å kartlegge tjenesten ned i detaljene for å kunne prototype tjenesten og særlig for å identifisere elementer i tjenesten hvor det var behov for å brukerteste utformingen. På dette tidspunktet fikk jeg ulike tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter på hvordan jeg burde gå frem med brukertester. Noen mente jeg burde teste små elementer av tjenesten helt enkelt med medstudenter for å ta avgjørelser raskt for så velge ut ett av hovedaspektene (key feautures) i tjenesten for å simulere en prototypetest av dette med opplevelsen i fokus. Andre gav tilbakemeldinger i retning av å gjøre en større brukertest i retning av en workshop eller utspørrende intervju for å kartlegge flere aspekter ved tjenesten samtidig gjennom såkalt «evidencing». På dette tidspunktet søkte jeg også hjelp fra særlig to fagbøker innen tjenestedesign; Introduksjon til tjenestedesign (Cappelen Damm AS, 2021) skrevet av Adeline Hvidsten og flere, og This is Service Design Thinking (BIS Publishers, 2021) av Marc Stickdorn med flere medforfattere. I disse bøkene fant jeg eksempler på ulike typer av prototyping og ulike metoder for å teste idéer.

Jeg syntes det var vanskelig å ta et valg. Ideelt sett hadde det vært bra å gjøre en prototype av tjenesten hvor man simulerte berøringspunkter og hvor man simulerte tjenesten for å teste opplevelsen. Hadde jeg hatt tid og kapasitet hadde det vært aktuelt å gjøre en pilot av tjenesten – en større testbar prototype med flere mennesker og middag etc., men jeg så at dette var noe jeg ikke hadde tid eller kapasitet til. Så spørsmålet ble; hva kan jeg gjøre som gjør at jeg får testet de viktigste aspektene ved tjenesten som jeg er usikker på innenfor rammene av tiden og kapasiteten jeg har tilgjengelig? 

Etter å ha kartlagt tjenesten fant jeg at det jeg særlig hadde behov for å teste var følgende fire aspekter; 1) Hva skal til for å få folk inn døra (terskelen)? 2) Hvordan skal medlemskapet utformes (grad av forpliktelse)? 3) Hvordan skal selve middagen organiseres og utføres? (hovedaspekt) 4) Hvordan skal kjøkkentjeneste utformes (deltakelse)? Jeg fant også at det var nyttig å videre test følgende; logo, valg av farger, tone of voice og navn til elementer i tjenesten (eks; «måltidsfellesskap», «åpen torsdag», «infomøte»), en mer emosjonell merkevareplattform, og utforming av app/nettside. Jeg så med dette at det ville bli for mye å teste alt dette i én test og valgte så å utforme en større test med testpersoner utenfor skolen for å teste de fire hovedaspektene og i tillegg selve innholdet i app/nettside (ikke interaksjonsdesignet, men innholdet/tone of voice) og hvilke tilleggsfunksjoner utover middag som ønskes i tjenesten. De andre elementene valgte jeg å jobbe videre med gjennom mindre iterasjoner og små tester underveis med medstudenter/lærere. 

Når jeg så hadde identifisert hva jeg ønsket å teste var jeg usikker på hvordan jeg skulle gå frem med testen da jeg hadde fått sprikende tilbakemeldinger. Jeg valgte så at jeg ville ta utgangspunkt i en metode som jeg hadde snakket med én av lærerne om nemlig å gjøre en slags workshop kombinert med et kontekstuelt intervju med én til fire personer om gangen i inngangspartiet, gang og bakgården hvor jeg bor på Fagerborg. Her ville jeg så ta testpersonene gjennom et scenario for å gå gjennom hele hendelsesforløpet i tjenesten på stedet ved hjelp av props og rekvisitter for å få muntlige tilbakemeldinger underveis. Men etter å ha pratet med de jeg bor sammen med kom vi frem til at jeg heller kunne holde én stor brukertest med flere samtidig hvor jeg i stedet for å ta få personer gjennom scenarioet med muntlige tilbakemeldinger i flere runder kunne utforme utspørringen til en interaktiv workshop. De jeg bor med foreslo også å ha boller og kaffe for å skape en mer uformell stemning, noe jeg syns var en god idé! Videre utformet jeg så 11 poster som testpersonene skulle bevege seg mellom utstyrt med post-it-lapper og penn. Ved hver post ville det så være mulighet for å gi tilbakemeldinger på ulike alternativ under hovedaspektene, og mulighet for å respondere på wireframes for app/nettside, fysiske eksempler på brev og plakater. Jeg utformet også et hefte med introduksjon til tjenesten med konseptbeskrivelse, verdiforslag, brukerreise, og kart over testen, med hensikt å presentere dette samtidig med å sette deltakerne inn i et scenario for testen. Scenarioet jeg tenkte var følgende; deltakerne bor på Fagerborg og Matkollektivet flytter inn i nabolaget; de mottar brev i posten med invitasjon til tjenesten; de ser plakater på vei hjem om tjenesten; de skjekker ut app/nettside; de velger så å gå innom og blir med på «åpen torsdag» for så å bli medlemmer hvor de blir med på «infomøte», og videre middager og kjøkkentjeneste. 

Metodene jeg her benytter er en form for kontekstuelt intervju med visuelle og fysiske «prompts» (Stickdorn, 2021, s. 162f.) hvor man setter brukeren inn i et design scenario (ibid, s. 184f.). Videre ble jeg usikker på hvor vidt denne formen for test i det hele tatt innfridde behovet mitt for å prototypeteste tjenesten? Jeg så derfor for meg at jeg i introduksjonen av testen kunne simulere at deltakerne kom til det såkalte «informasjonsmøte» til tjenesten hvor jeg var verten og deltakerne var de nye deltakerne som skjekket ut tjenesten. De møtes med smil, blir introdusert, og får boller og kaffe. Hva skal til for at det blir god stemning på møtet, for at folk kommer i prat og blir kjent? Hvordan ville vertskapet ha presentert tjenesten for brukerne? Dette kunne jeg simulere før deltakerne går til postene i workshop’en. 

Arbeidet med utformingen av brukertesten kan ses her: 

Når jeg så hadde bestemt hvordan jeg ville gå frem med testen inviterte jeg ulike folk i nettverket mitt. Jeg inviterte folk i ulik aldre (mellom 21-50år), og med ulike livssituasjoner (enslige, gifte, aleneboende og boende i kollektiv). Så startet arbeidet med å kartlegge alle detaljene i tjenesten for å utforme gode spørsmål til utspørringen. Jeg fikk tips om å være så presis som mulig i spørsmålene og om å gi konkrete alternativer å velge mellom. Jeg valgte også å ta utgangspunkt i et forslag, og ikke den ferdige løsningen for visuell identitet for tjenesten, og inkorporerte denne i materiell jeg laget til brukertesten.

Heldigvis fikk jeg god hjelp av to venner som også sa seg villige til å bli med som et slags "vertskap" for brukertesten. Det ble en sen fredagskveld med forberedelser, men lørdag kl. 12 var vi klare for å ta imot 13 testpersoner som hadde sagt ja til å komme. I tillegg kom en familie fra bygården jeg bor i og ble med, så det var veldig trivelig for både oss og de. Når deltakerne kom ble det servert kaffe og boller, og vi hadde 10-15 minutter med mingling hvor jeg og to andre i "vertskapet" passet på å introdusere folk for hverandre. Så delte jeg ut hefter med informasjon om tjenesten til alle deltakerne og fortalte om tjenesten som om de var på en velkomstsamling for tjenesten med presentasjon av "hovedsetningen" for tjenesten, kort introduksjon tilkonseptet, og merkevareplattform (visjon, misjon, verdier, slagord). Videre delte jeg deltakerne i grupper på 2-3 personer. Utstyrt med post-it-lapper og penn gikk de så rundt til postene for å gi tilbakemeldinger. På en post var oppgaven å tegne hva man føler når man spiser sammen med andre og stemningen er god.

Når brukertesten var over, og alle hadde dratt, satt jeg og Linnea (som hadde hjulpet til) oss ned for å reflektere over opplevelsen. Vi reflekterte over at stemningen hadde vært god og at det hadde begeistring for tjenesten blant deltakerne. Alle virket til å ha tatt postene og muligheten for å gi tilbakemeldinger veldig alvorlig. Folk tok seg god tid, tenkte seg om, pratet sammen og brukte tid på å skrive ned på post-it-lappene før de hang de opp med sine tilbakemeldinger. Når vi var ferdige var det mange som spurte og håpet at dette var noe som skulle iverksettes. Vi syntes selv det var særlig kjekt å bli kjent med naboene våre som vi ikke hadde hilst på før. Vi la også merke til at særlig to personer som hadde blitt satt i gruppe sammen og som aldri hadde møttes før fant tonen og stod lenge å pratet sammen etter at de fleste andre hadde dratt hjem. Å gjøre noe sammen gir kanskje en mulighet for at man kan bli raskere kjent. Linnea la også merke til i sin gruppe at det var lettere å komme i prat når man gjorde noe sammen. Å gjøre noe sammen kan altså være en nøkkel for å bli bedre kjent.

Det vi særlig hadde lagt merke til under testen var at det at vi var flere til å inkludere folk og prate med folk hadde vært viktig for å få til en god stemning blant deltakerne. Vi reflekterte så over hvordan folk gjennom brukertesten hadde pratet om viktigheten av å bli sett og å bli inkludert i tjenesten. Vår egen opplevelse av å være "vertskap" i brukertesten fikk oss til å prate om hvordan vertskap muligens er et av de viktigste elementene ved denne tjenesten. Vi reflekterte over at man er nødt til å være flere enn bare én vert, gjerne et helt team av frivillige som former den sosiale kulturen og sørger for at folk blir inkludert. Man trenger noen som ønsker velkommen ved døren, men også flere andre som inkluderer sosialt når man beveger seg innover i lokalet.

Linnea er svensk-amerikaner og reflekterte over hvordan norsk kultur innebærer at det er uvant for folk å bli kjent med helt fremmede slik som i dette konseptet. Samtidig hadde Linnea noen interessante refleksjoner om norsk kultur med betydning for dette konseptet. Linnea påpekte at norsk kultur er preget av Janteloven hvor man ikke skal stikke seg ut, og med dette vil folk forme seg etter massen; etter den gitte kulturen på et sted. Hun mente at når nordmenn kommer inn i en sosial kontekst hvor noen retningsgivende personer demonstrer en viss kultur så vil resten følge etter ganske raskt. I denne brukertesten så vi at folk kom inn i bakgården noe nølende og man kunne se at deltakerne observerte hvem andre som var der og hvordan man skulle oppføre seg her. Videre var vi tre personer som "satte kulturen" av å snakke med folk og inkludere folk, og ganske raskt begynte deltakerne selv å oppføre seg på denne måten overfor de andre. Utfra dette tenker jeg at det vil være viktig å ha systemer i tjenesten som gjør at var en viss kultur blir formidlet og kultivert gjennom vertskapet. Jeg vil se nærmere på kulturbygging, men mine første tanker er at tjenesten vil trenge en tydelig visjon/oppdrag - og videre et tydelig språk som brukes gjennomgående i tjenesten slik at deltakerne over tid begynner å bruke dette språket, og at man til slutt har kulturbærere som "eier" visjonen og språket for tjenesten.

Til slutt reflekterte vi over at når jeg fortalte om tjensten var det særlig mye respons og "nikking" når jeg pratet om hvordan mennesker flytter til storbyen og bor der over lengre tid, men man kjenner ikke naboene og er rundt mange mennesker uten at dette nødvendigvis betyr at man har et stort nettverk som kan føre til en egen form for ensomhet. Dette narrativet vil jeg jobbe videre med for tjenesten.

Videre satte jeg i gang med arbeidet med å samle alle tilbakemeldingene fra brukertesten. Oppsummering av funnene i testen kan ses i miro-board’et som er postet over. I brukertester fikk jeg tilbakemeldinger som terskelen for å ta tjenesten i bruk, vertskap, kjøkkentjeneste, åpningstider, priser, medlemskap, og ikke minst hva som skal til for at folk opplever at de er en del av et fellesskap og hvordan de ønsker å bli møtt. Funnene syntes jeg var nyttige for å kunne videre ta avgjørelser på utformingen av de ulike elementene i tjenesten. 

På dette tidspunktet syntes jeg at det hadde vært nyttig å hatt noen uker til med iterering for å prototypeteste elementer i tjenesten enda mer. Men på dette tidspunktet måtte jeg bare sette en strek, og jeg kom frem til at det riktige nå ble å sette funnene fra denne brukertesten sammen med tilbakemeldinger i intervju og annen innsikt for å ferdigstille tjenesten til siste presentasjon. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha brukt tid på å undersøke og lage forslag til hvordan å sette opp tjenesten som bedrift for å kunne argumentere for økonomisk legitimitet for konseptet, men etter å ha pratet med en lærer kom jeg frem til at jeg i ferdigstilling av prosjektet ikke ville bruke tid på å utbrodere dette - men holde fokuset på selve brukeropplevelsen av tjenesten. 

Jeg fikk ikke tid til å lage papirprototyper av app eller nettside til brukertesten så dette måtte jeg få laget og testet videre.

Siste iterasjon

Etter å ha gjennomført brukertesten begynte arbeidet med å ferdigstille alle dimensjonene ved tjenesten. Her måtte jeg ta valg når det gjaldt åpningstider, dimensjonering av antall mennesker i tjenesten, detaljer ved medlemskap (priser, påmelding m.m), ansatte, aktiviteter utover middag, og vertskap. De viktigste valgene jeg tok på dette tidspunktet gjaldt bruk av lokalet utover middagen, og vertskapet. Jeg kom frem til at det var mest hensiktsmessig at tjenesten varer mandag-fredag for å ha fokus på hverdagskost, og da det var usikkerhet hvor vidt tjenesten ville brukt i helgene. For å så gjøre tjenesten gjennomførbar økonomisk jobbet jeg videre fra tidligere med å tenke ut løsninger utover middagen. Jeg landet så på at det ville være hensiktsmessig å ha noen til å drifte for seg selv en kafé i lokalene på dagtid i ukedagene slik at deltakerne, men også andre i nabolaget, ville kunne bruke lokalene gjennom uka. Videre kom jeg frem til at det ville være økonomisk hensiktsmessig å heller bruke lokalene til utleie i helgene, slik at Matkollektivet rendyrkes som et hverdagskonsept. 

I samtale med Damien fra Folkehuset Absalon fikk jeg innspill på at det er særlig krevende å skulle ha flere med inn i kjøkkentjenesten i forhold til Mattilsynet; lover og regler. Han stilte også spørsmålstegn ved hvor vidt det ville være attraktivt for deltakerne at maten ble laget av frivillige. I samtale med Hewan som leder kollektivet hvor de er 12 mennesker som spiser alle måltider sammen, og hvor alle bidrar til å lage maten slo det meg at det er ganske krevende å skulle delta i kjøkkentjeneste. I brukertesten reflekterte vi over at det er egentlig vertskapet som er det viktigste aspektet ved denne tjenesten og at det vil ikke være tilstrekkelig å være bare én vert ved middagene. Vi kom også frem til at deltakelse i kjøkkentjeneste ikke var essensielt for tjenesten, og da jeg ikke hadde mer tid tilgjengelig til å undersøke hvordan å skulle gjennomføre dette i forhold til lover og regler valgte jeg å sløyfe dette fra konseptet. Jeg vil beskrive valgene jeg har tatt for vertskap senere i beskrivelse av prototypen. 

Når det gjaldt andre aktiviteter kom jeg frem til at utleie av egne rom som jeg hadde tatt med meg fra Parken-konseptet og vurdert inn i Matkollektiv-konseptet ikke egentlig bidro til hovedfokuset i tjenesten, nemlig fellesskapet. Jeg valgte derfor å sløyfe dette. Jeg fikk god respons fra brukerne i brukertesten når det gjaldt aktiviteter som; quiz, klubber, utflukter, konserter. Jeg fikk ellers særlig god respons på konseptet rundt «Åpen torsdag» og flere foreslo å heller kombinere velkomstsamlingen med «Åpen torsdag». Jeg valgte derfor å sløyfe velkomstsamlingen, og heller legge til at man ved «Åpen torsdag» lar en vert ha et 5 minutter langt innlegg om tjenesten og at vertene ellers er tilgjengelige under middagen til å svare på folks spørsmål. Jeg fikk også innspill om at det burde være medlemsmøter hvor deltakerne får mulighet til å ha påvirkning på tjenesten. Jeg valgte derfor å legge til det jeg valgte å kalle; «kultursamlinger» 2 ganger per semester hvor alle medlemmer er invitert til å være med. 

Full oversikt over brukertest med svar, og alle valg i tjenesten kan ses i Miro-lenken øverst i denne posten.

[soelvglimmer]

Kærestesorger, 3 dage efter, d. 20/3, 2018

Jeg har kærestesorger.

Det er lidt voldsomt for min stolthed at sige højt, men det har jeg.

Kærestesorger der smerter helt ind i mine knogler og ud gennem mine øjne.

Jeg har sovet hos min elskede veninde for at få tankerne væk fra ham. Det hjalp.

Vi spiste chips og drak sodavand.

Jeg har tabt mig yderligere.

Jeg var glad i dag, fordi min eks, som han er blevet, ikke var på skolen - jeg frygtede ikke at se ham.

Jeg frygter dog i morgen.

Hertil aften skrev han til mig, jeg fik et breakdown, og han skrev til mig, at han hverken savner mig eller ønsker mig tilbage. Han må have en anden. Det er jeg bange for.

JEG SAVNER HAM. JEG HAR LYST TIL AT RÅBE!

Jeg savner hans mor.

Jeg græd meget hertil aften. Meget.

Jeg kan oftest kun tænke på ham.

Gud, hvor jeg håber, at han vågner en dag og savner mig forfærdeligt - ligesom jeg savner ham.

Hvis han skrev nu og sagde, at han vil have mig tilbage, ville jeg ønske, jeg kunne sige, at jeg ikke ville have ham - men jeg ville nok springe i armene på ham og kysse ham uendeligt - JA, JEG ELSKER DIG, TAG MIG! Vi kan være sammen forevigt!

Man må tro på skæbnen - det hele sker af en grund, og hvis det er meningen, skal han nok komme krybende tilbage!

Men fuck jeg savner.. Kan han komme krybende tilbage nu?

#kærestesorger #knust #hjerte #tredjedag

[bisvaerktoej]

En samling af idéer til aktiviteter i undervisningen inspireret af forløbet Bevægelse i skolen mm.

NAVNEKABALE

Eleverne skal starte med at introducere sig selv med eget navn til en tilfældig person. Efter introduktion bytter eleverne navne. Man bliver ved med at bytte navn indtil man får sit eget navn igen, hvorefter man går ud af gruppen. Aktiviteten slutter når alle har fået deres eget navn tilbage eller når der er så mange gentagelser at de rigtige navne ikke er tilbage i puljen længere.

FIND EN SPEJDER

Læreren beder eleverne om at ‘finde en spejder’, ‘find en der har gået til dans’, ‘find en der er avisbud’ og lignende spørgsmål hvorefter eleverne skal lægge hånden på skulderen af en af de andre elever hvis de tror udsagnet passer på dem. Efterfølgende bliver der spurgt om udsagnet passer på de udvalgte elever.

TOMMELFINGERKRIGER

Eleverne to og to holder hænderne sammen som vist på billedet hvorefter de på skift bevæger fingrene fra side til side mens de siger remsen “en, to, tre, fire, jeg er tommelfingerkriger!” Efter remsen er sagt, gælder det om at ‘fange’ den anden persons tommelfinger ved at presse den ned så den anden elev ikke kan få den fri.

STYR PÅ FINGRENE

Eleven kryder sine arme og fletter sine fingre så lillefingrene er øverst. Derefter føres hænderne ind gennem det hul armene danner så hænderne peger opad. En anden elev skal derefter først udpege en finger ved at prikke på den givne finger. Denne finger skal nu bevæges. Efter nogle forsøg, skal den anden person pege uden at røre. Til sidst skal den anden person blot fortælle hvilken finger der skal bevæges uden at pege.

DEN FARLIGE FINGER

Eleverne skal to og to stille sig over for hindanen og stå med ydersiden af foden mod hinanden. Derefter skal de holde håndryggen mod hinandens og folde fingeren så kun pegefingeren er udstrakt. Eleverne skal nu prøve at prikke hinanden. Den som får prikket den anden vinder.

MYLDRELEG

Alle elever står i en cirkel. Læreren siger nu et udsagn, og hvis udsagnet passer på den individuelle elev skal denne gå ind i cirklen.

KLAP, 2, 3

Eleverne skal to og to tælle til tre (eller mere) på skift. Når de har fået en god fornemmelse af at tælle, skal det ene tal udskiftes med en bevægelse. Nu må tallet ikke siges, kun bevægelsen skal udføres – for eksempel kan 1 udskiftes med et klap, så rækkefølgen hedder ‘klap - 2 - 3′. Når eleverne har fået styr på dette, byttes 2 også ud med en bevægelse, og ligeledes 3 når der er styr på 2.

UDEN LYD

Eleverne skal remse så mange ord de kender op inden for et givent emne uden at lave nogle ‘tænkelyde’ f. eks. “øhh”. Emnet kan f. eks. være frugter, hovedstæder, bilmærker og lignende.

TAL HEP HEP

Eleverne deles ind i mindre grupper alt efter ønsket sværhedsgrad. Hvis eleverne f.eks. er tre i en gruppe skal en elev være 1, en skal være 2, og en skal være 3. Derefter siger læreren et tal der består af de tal eleverne er inddelt i. Hvis læreren siger 312, skal eleverne stille sig op i den rækkefølge og når de har gjort det, skal de sige “hep hep!” og sætte sig ned. De første der sidder ned vinder.

FIND DIN MAKKER

Eleverne beslutter sig to og to for et regnestykke, et begreb og en definition, et land og en hovedstad o.l. og skriver det ned to gange på en lap papir hver så de to lapper danner par. Eleverne bytter derefter lapper med hinanden på kryds og tværs indtil læreren siger stop. Derefter skal alle læse deres seddel højt og finde sin makker.

SIAMESISKE TVILLINGER

Eleverne skal være to og to og lægge armen om hinandens skulder og stille sig med benet som om de er limet sammen. Læreren stiller sig op og laver diverse bevægelser som eleverne skal kopiere som om de kigger ind i et spejl.

BALANCE KLAP

Eleverne stiller sig op i en inder- og en ydercirkel. De skal nu klappe hænderne mod hinanden og prøve at få hinanden til at miste balance. Den der først mister balancen har tabt, og vinderen skal være i midtercirklen mens taberen må finde en ny makker at prøve kræfter mod.

TAG STILLING

Eleverne skal tage holdning til spørgsmål med flere valgmuligheder. De skal blot stille sig i det hjørne af rummet, der svarer til det valg de vil træffe.

BEVÆGELSESVERBER

Eleverne stiller sig i en cirkel og skal derefter på skift komme med et verbum som alle skal udføre. Kan laves i alle sprogfag ved arbejde med verber.

HOVED, SKULDER, KNÆ, TÅ

En simpel brain break hvor eleverne skal gennemgå remsen “hoved, skulder, knæ og tå” med tilhørende bevægelser der putter de enkelte kropsdele i fokus. Kan også bruges i andre sprogfag.

VILDE FUGLE

En stafetleg. Eleverne deles ind i to hold og skal forestille sig, de er fugle der skal samle mad ind til deres rede. Disse ting eleverne kan hente kan være simple ærteposer eller æbler eller andre små objekter som let kan transpoteres. Den gruppe som først har indsamlet alt sit forråd har vundet.

#værktøj

[germanyexchangee]

Hvordan overleve Vg3 eksamen

Jeg skrev denne da jeg skulle opp i eksamen, men det er nå halvannet år siden. Dette gjelder skriftlig eksamen 2019 i Norge, men les gjerne igjenom hvis du vil øve på norsk, bli kjent med det norske skolesystemet eller bare har lyst på tipsene mine - Julie, september 2020

Så du går på Vg3 og vet du kommer opp i eksamen. Her er noen tips ut i fra min erfaring, og noen ting du bør vite.

Advarsel! Veldig lang post.

Skriftlig eksamen

En kommer mest sannsynlig opp i tre skriftlige eksamener. Hvis ikke kommer du opp i to skriftlig og to muntlig. Men husk at dette er vist du kjører et ordinært løp. Alle kommer opp i norsk hovedmål. De andre fagene en kan komme opp i er sidemål og programfagene en har. La oss bruke meg som eksempel. Jeg hadde kjemi 2, fysikk 2 og R2 som programfag. Det er alle Vg3 programfag, men en kan også ta Vg2 fag og da blir det litt anderledes. En får vite eksamensdatoene for fagene rundt skolestart, det ligger ofte en link på skolens interne side (It'sLearning) men det er også mulig å finne på Udir.no.

Skriv ned eksamensdatoene for eksamener du kan komme opp i og trekkdatoen så snart som mulig.

I år (våren 2019) var trekkdatoen 15. Mai og første eksamen 21. Mai. Norsk hovedmål var 23. Mai, og for noen var det den første eksamenen.

Eksamensform

Alle eksamener varer 5 timer, som en vanlig heldagsprøve. Sjekk eksamensveiledningen for Udir for faget, men de fleste lærere har heldagsprøve og prøver av samme type grunnform. I norsk er det kortsvar og langsvar slik de fleste nok kjenner fra ungdomsskolen. I realfag er det del 1 uten hjelpemidler og del 2 med hjelpemidler. De aller fleste eksamener har lukket internettilgang med åpne sider som Store Norske Leksikon og Statistisk sentralbyrå.

Les eksamensveiledningen for fagene du kan komme opp i.

Lagre åpne nettsider som bokmerke i nettleseren.

Lagre alle dokumenter (eks. løsningsforslag, tabeller, rapporter) på PCen din i et ryddig mappesystem slik at du kan finne det.

På selve eksamen vil det ligge et ark med navnet ditt på en pult. En får ikke bytte plass. På arket står også fag, fagkode, basisgruppe, dato og kandidatnummer. Dette er ting som skal skrives på alle ark av besvarelsen. Det skal ikke stå navn noe som helst sted på eksamen, da den er anonym. Alt du trenger av mat, drikke og hjelpemidler skal pakkes ut av sekken og settes på/under pulten. Sekken skal settes frem eller bak i klasserommet og mobilen skal være skrudd helt av. Dette er for at en ikke skal kunne bli tatt for juks selv om en ikke har koblet seg på mobilens nettverket. Det er heller ikke lov å høre på musikk.

Husk å spise og gå på do før eksamen, da det kan bli dårlig tid til det under eksamen.

Det pleier å bli tatt oppmøte 30 minutter før eksamen starter, altså kl. 08:30.

Hvis støy som hosting, snufsing og åpning av matbokser, samt hviskede spørgsmål til eksamensvaktene, forstyrrer, tage med deg ørepropper!

Forberedelse

Det aller beste var hvis man begynte å forberede alle fag 2-4 uker før eksamenstrekket. Men det er det nesten ingen som gjør, fordi skolen kommer i veien. Det som er lurt er å vite når man har eksamen minst en måned før trekk.

Hvert fag trenger forskjellig forberedelse, så tilpass lesingen til fagets krav.

Les eksamensveiledningen på udir.no. Bli kjent med hvilke krav eksamen stiller til deg. Er det noen formler en må kunne utenat? Er det noe spesielt oppgavetypene ber etter?

Gjør oppgaver/les igjennom tidligere eksamener. Ofte må en spørre læreren sin om løsningsforslag, men eksamene ligger på udir.no. For å finne besvarelser kan en sjekke ndla.no eller matematikk.net.

Lag sammendrag av kapittler og/eller temaer. En trenger ikke følge læreboken.

Anvend din teoretiske kunnskap praktisk. Finn eksempler i hverdagen.

Husk at dette er en skriftlig eksamen, så det er viktig å kunne uttrykke seg på en kort og tydelig måte.

#germanyexchangee #igjen en gammel post #men det er sikkert bra innhold #jeg bare skummet gjennom den :D

[i12bent]

Lene Adler Petersen (b. Jan. 13, 1944) is a Danish artist, trained at Det Jyske Kunstakademi and the Royal Academy in Copenhagen in the 1960s. She and her husband Bjørn Nørgaard were leading members of the Eks-skolen group and did happenings and action art in all media, including film, throughout the 70s.

In the 80s she spent time in New York, developing a Neo-Expressionist style and drawing inspiration from Mexican murals and ceramics. She did serial art, such as the example here:

Indendøre/Indoors, 1982 - oil tempura on canvas (SMK)

#art #danish artist #lene adler petersen #1980s #danish royal academy of fine arts #det jyske akademi #eks skolen #neo expressionism #bjørn nørgaard #smk #smkmuseum #statens museum for kunst copenhagen #serial art #tempura #indoors #action art

[voscribbles]

Må bare skriv ned.

Avtalte med sexolog for time i August. Har dog ikke hørt noe enda. Det er noen ting som plager meg litt, som jeg vil ta opp med henne, men midlertidig skriver jeg det ned her.

1) Jeg var borte på hytta, og Magnus hjemme. Han ble kåt og når vi kom hjem følte jeg nesten «mas» for sex. Det ble det to dager på rad, også dødt (som vanlig!!). Jeg prøvde meg litt uka etter, og det gikk greit; MEN han ble ikke kåt nok. Dette skjer hver jævla gang. Han er somregel kun sugen når vi har vært borte fra hverandre. Det funker dårlig som samboere.

2) Han har snakket med ekser av seg. Greit nok, men sist var det ei eks som han møtte fordi hun tydeligvis hadde det ikke så bra. Nå nylig har han snakka med ei annen eks som heller tydeligvis ikke har det så bra, og hun sendte hjerter osv. Jeg er ganske sikker på at han generelt ikke snakker så mye med de, så bruker de han for å føle seg bedre i en dårlig periode...? Eller er det en dårlig unnskyldning fra han? Idk

3) Det med fetisjen, han vil ikke dele den med meg, at han snakker personlig med annen imens han ler litt og runker. Det er ikke ok. Tok det opp og da sa han selv det var i grenseland, eller i gråsonen, men jeg hadde ikke visst om det om jeg ikke hadde funnet ut/spurt. Dvs; må jeg spørre om alt for å vite hva som skjer?

4) Angående 2) og 3). Han sier selv han ikke vet helt hva som er greit. Jeg sier; tenk deg om rollene var reversert; hvordan du ville ha følt deg. Det med eksen som nylig sendte hjerter og det med fetishen hans var det ikke han som viste/fortalte meg. Jeg føler da meg ikke helt sikker på han, og at jeg må være på vakt. Somsagt; må jeg spørre om alt mulig for å få informasjon om det han driver med, og fortelle om det er greit eller ikke?

5) At han tenkte kanskje å være frivillig på en fest på skolen hans med kun jenter. Han har aldri vært frivillig før det, og ikke siden. Hvorfor var akkurat den festen aktuell?

6) han jobber med ei annen nå i sommer, og de snakker endel sammen pga jobb. Jeg kan bli litt spørrende og litt sjalu, og når jeg sa det sa han at hun blant annet har kjæreste. Det samme sa han med eksen som sendte hjerter. Men det hjelper ikke. Folk i forhold ser ikke nødvendigvis grenser og kan være utro. Man må heller ikke være fysisk utro for å være utro.

[mybeingthere]

Per Kirkeby: ‘I’m a painter and have painted a painting, and really, I don’t want to say anything more about it.’

Per Kirkeby (1938 – 2018), a Danish painter, poet, film maker and sculptor. By the time Kirkeby completed a masters degree in arctic geology at the University of Copenhagen in 1964, he was already part of the important experimental art school "eks-skolen." His interest in geology and other aspects of the natural world was fundamental to and characteristic of his art.

 https://www.theguardian.com/.../may/17/per-kirkeby-obituary

[meizone-blog1]

Sosiale medier og tech

Uten sosiale medier hadde vi vært ganske lengere bak i media. Men betyr det fortsatt at jeg ikke kunne levd uten det? Jeg kunne fint levd uten det og jeg noen dager er jeg bare å lei av det at jeg kunne egentlig bare slette nesten alt. For eks. Facebook. Jeg er kraftig lei av Facebook. Det er ubrukelig for meg og jeg trenger det absolutt ikke. Men jeg må ha det på grunn av at informasjon blir lagt ut der av skolen. Snapchat er også en app jeg ikke stoler på. Jeg vet ikke hvorfor men det er bare noe med det som ikke er helt riktig. Men alle har Snapchat, og det er lett og holde kontakt med folk og sende bilder på den måten. Jeg har en litt gammel sjel men ikke misforstå, jeg er glad i teknologi. Som computere og mobiler er en genial oppfinnelse og veldig greit å ha. Men vi kunne klart oss ganske bra om vi bare hadde kamera, teksting, ringing og musikk på mobilen. Egentlig alt annet enn sosiale medier. Ja det kan være greit noen ganger og det har vært noe godt ut av det. Men jeg er egentlig ganske lei av alle sosiale medier. Er vi samfunnet virkelig bare blitt en haug av zombier med alt sammen liggende på nettet og ingenting i det virkelige liv? Etter Vgs. kommer jeg nok til å slette mye.

[madstrategisk-blog]

Intervju

Hva slags typer designutdanninger kjenner du til? (eks. Grafisk design, interaksjonsdesign) Grafisk design, interaksjonsdesign, arkitektur, illustrasjon, teknologidesign og ledelse (???), interiørdesign, spilldesign (???), webdesign

Hvilke skoler/steder kjenner du til som tilbyr designutdanninger (Norge eller verden)? NTNU, Høyskolen Kristiania, Westerdals, AHO (hun sa: arkitekturhøyskolen i oslo), Kunsthøgskolen i Oslo, BAS, UiO

Hva slags inntrykk har du av de forskjellige skolene? (assosiasjoner) Høyskolen Kristiania kommer man inn bare man har nok penger. Westerdals er dyrt men kreves mye ferdighet for å komme inn. Westerdals virker derfor som en god skole (vanskelig og mange søkere). BAS er også vanskelig, typ 20-30% kommer inn. UiO og Kunsthøgskolen i Oslo kanskje ikke like populært.

Hvor går du for å få informasjon om de ulike utdanningene? På internett på skolene sine hjemmesider.

Hvordan kan en designutdanning på best mulig måte skille seg ut fra mengden og gjøre seg unik? (Hva er det som kan få deg til å bli mer interessert i én skole framfor en annen?) Ved å ha et veletablert og godt rykte. Veldig fokusert på (f.eks.) grafisk design eller arkitektur (spesialisert), i motsetning til å ha det som én linje blant mange forskjellige. Om nettsiden er bra og ser fin ut. Ligger sentralt.

Har du noen forventninger til hva en designskole burde tilby deg som student? Gode inspirerende lærere. Godt tilbud med generelt inspirasjon. Læreren viser til “fakta” som burde gjøres, uten å blande inn sine egne “kreative bilder” om hvordan noe burde se ut. (Få muligheten til å uttrykke seg selv, og rikelig med inspirasjonskilder tilgjengelig)

Kjenner du til AHO? Kjenner du til logoen? Har hørt om skolen (omtales dog som Arkitekthøyskolen i Oslo, vet bare om at de tilbyr arkitektutdanning) Kjenner ikke igjen skolen bare ut i fra logoen. Men har sett den før.

Hvordan fikk du først vite om AHO? Skulle søke skole etter videregående. Kanskje via samordna opptak?

Hvilket inntrykk har du av skolen? (assosiasjoner?) Bygningen ser ikke helt ut som en skole. Ser ut som et lagerbygg. Sikkert vanskelig å komme inn når man først vil være arkitekt.

Vet du hvilke studielinjer AHO tilbyr? Arkitektur, trodde de bare hadde det. Dårlig reklame

Hva kunne AHO gjort for å tydeliggjøre at skole ikke bare dreier som om arkitektur? Kalt den noe annet enn AHO. Fokusere mer på de andre linjene i reklame etc.

[strategiskerebecca]

Intervju med student

Hva slags typer designutdanninger kjenner du til? (eks. Grafisk design, interaksjonsdesign) Grafisk design, interaksjonsdesign, arkitektur, illustrasjon, teknologidesign og ledelse (???), interiørdesign, spilldesign (???), webdesign

Hvilke skoler/steder kjenner du til som tilbyr designutdanninger (Norge eller verden)? NTNU, Høyskolen Kristiania, Westerdals, AHO (hun sa: arkitekturhøyskolen i oslo), Kunsthøgskolen i Oslo, BAS, UiO

Hva slags inntrykk har du av de forskjellige skolene? (assosiasjoner) Høyskolen Kristiania kommer man inn bare man har nok penger. Westerdals er dyrt men kreves mye ferdighet for å komme inn. Westerdals virker derfor som en god skole (vanskelig og mange søkere). BAS er også vanskelig, typ 20-30% kommer inn. UiO og Kunsthøgskolen i Oslo kanskje ikke like populært.

Hvor går du for å få informasjon om de ulike utdanningene? På internett på skolene sine hjemmesider.

Hvordan kan en designutdanning på best mulig måte skille seg ut fra mengden og gjøre seg unik? (Hva er det som kan få deg til å bli mer interessert i én skole framfor en annen?) Ved å ha et veletablert og godt rykte. Veldig fokusert på (f.eks.) grafisk design eller arkitektur (spesialisert), i motsetning til å ha det som én linje blant mange forskjellige. Om nettsiden er bra og ser fin ut. Ligger sentralt.

Har du noen forventninger til hva en designskole burde tilby deg som student? Gode inspirerende lærere. Godt tilbud med generelt inspirasjon. Læreren viser til “fakta” som burde gjøres, uten å blande inn sine egne “kreative bilder” om hvordan noe burde se ut. (Få muligheten til å uttrykke seg selv, og rikelig med inspirasjonskilder tilgjengelig)

Kjenner du til AHO? Kjenner du til logoen? Har hørt om skolen (omtales dog som Arkitekthøyskolen i Oslo, vet bare om at de tilbyr arkitektutdanning) Kjenner ikke igjen skolen bare ut i fra logoen. Men har sett den før.

Hvordan fikk du først vite om AHO? Skulle søke skole etter videregående. Kanskje via samordna opptak?

Hvilket inntrykk har du av skolen? (assosiasjoner?) Bygningen ser ikke helt ut som en skole. Ser ut som et lagerbygg. Sikkert vanskelig å komme inn når man først vil være arkitekt.

Vet du hvilke studielinjer AHO tilbyr? Arkitektur, trodde de bare hadde det. Dårlig reklame

Hva kunne AHO gjort for å tydeliggjøre at skole ikke bare dreier som om arkitektur? Kalt den noe annet enn AHO. Fokusere mer på de andre linjene i reklame etc.