#tilbake til skolen | Explore Tumblr Posts and Blogs

rebekkabird · 11 months

Text

Brief 8; Energi Utstilling, før og etter

Min gruppe (gruppe 14) besto av meg, Mathilde, Jens og William. Vi fikk som oppdrag å lage et før- og etteropplegg for ungdomsskolebarn som skulle besøke Teknisk Museum. Målet med opplegget vårt skulle være å berike elevenes oppfatning av en kommende energiutstilling- og ja gjerne få dem interesserte i ENERGI! Og med det presenterer jeg... ENERGYM!

Dette er Energym:

Energym er et lærerikt gymopplegg som ledes av et lydspor som tar elevene gjennom norsk energihistorie fra vannkraft til thorium, med aktiviteter som representerer ulike energikilder og arbeidet på kraftverkene.

Vi lagde skreddersydde aktiviteter som elevene skulle gå gjennom i gymsalen som skulle imitere ulike energikilder. Disse skulle gjerne være morsomme, utfordrende og ha som mål å få elevene til å bli interesserte i energi, men også slitne siden dette blir gjennomført i en gymsal og i en gymtime. Et stort mål for oss var å skape et opplegg som kunne være tverrfaglig-sterkt med tanke på at dette var noe vi hørte flere ganger fra lærere på brukeretesting at var noe som det var mangel på.

Slik ser aktivitetene ut:

Før Teknisk Museum:

I en klasse på eksempelvis 25 elever blir de delt opp i grupper på 5.

Hele opplegget starter når læreren trykker start på nettsiden eller appen. Da vil elevene få klar beskjed av lydsporet hvor de skal gå og akkurat hva de skal gjøre.

Det eneste som trenger å bli gjort i forkant er at læreren skal plassere ut rockeringer og erteposer samlet på to ulike soner i gymsalen, dette vil ta ca 5 minutter. I lydsporet er det "Energine" som forteller instruksjonene. Energine er en robot som er fra fremtiden- når Thorium er vår hoved-energikilde. Sammen med Energine`s instrukser vil det mellom instruksjonene komme et komplementær rekke med rytmer og musikk til hver av aktivitetene. Vi valgte å ta dette med slik at det å gjennomføre selve oppgavene ville være mer interessant for elevene, for eksempel ved at de enklere skulle bli revet med.

Under legger jeg ved en video som forklarer litt kort og presist om opplegget Energym:

Etter Teknisk museum:

Elevene kommer tilbake til skolen og får utlevert av faglærer en oversikt over hvor mange kalorier de ca brente gjennom Energym opplegget. Her er et eksempel av en av oppgavene de kan få:

"En lyspære kan lyse opp i 2 timer med 12 watt Klarer du å finne ut hvor mye du kunne ladet opp en lyspære ut ifra kaloriene du brente? Bruk formelen til å finne ut hvor mye strøm du genererte fra forrigje gymtime. 1 kalori = 0.0012 Watt"

Ved å løse oppgaver som denne vil de få bedre forståelse over at det ikke bare er energi i veggkontakten, men også i oss selv. At vi selv kan produsere energi, og ved å finne hvor mye kalorier de brukte fra gymtimen kan de for eksempel finne ut hvor mye du selv eller hele gruppen kunne ladet opp en iphone eller hvor lenge du kunne holdt en lyspære lysende. Her får elevene kunnskap om også hvor mye som faktisk skal til for å generere strøm, og forhåpentligvis er de litt mer varsomme med å holde lys påskrudd eller lade mobilen over natta.

Vi hadde flere brukertester som hjalp oss mye:

Vi snakte først med 2 elever fra en ungdosmskole som besøkte Teknisk Museum. Disse nevnte flere ting om prosjektet vårt som vi tok i betraktning. Det første var at de mente at konkurranse kunne være noe som hadde gjort at elevene ble mer engasjerte. Og med denne tilbakemeldingen endret vi opplegget slik at etter hver øvelse skulle hver gruppe på 5 skrive ned på et notat hvor mange repetisjoner av hver øvelse de klarte. Her vil en vinnergruppe kåres i slutten av opplegget med den gruppen som var mest effektiv.

En annen brukertester nevnte at i etterarbeidet burde vi ha flere vanskeligghetsgrader på oppgavene elevene skulle gjøre selv, med tanke på at alle elever har ulik kompetansegrad. Med denne informasjonen endret vi etteropplegget til å ha 2 ulike vanskelighetsgrader.

Noe som var veldig positivt på slutten av prosjektet var at vi fikk beskjed av en som vi hadde brukertestet på og referert med- at flere av klassene hans skulle gjennomføre opplegget vårt. Dette viser hvor relevant Energym er imøte med den nye læreplanen LK20.

Prosess:

Vi startet prosjektet med å skrive ned på post-it-lapper alt vi forbant med energi, for deretter å feste dem på et stort ark på veggen. Dette gjorde vi for å få tankene ned på ark og gjerne for å prøve å koble sammen de tankene som var like.

Deretter lagde hver av oss på gruppen 3-4 plakater hver med ideer til hva vi kunne produsere i prosjektet. For eksempel vurderte vi et Energi-trivia spill eller et ballspill. Men vi endte med energym!

Måten vi jobbet på deretter var ved å finne ut hva som vi trengte at skulle bli gjort i prosjektet og deretter delegere tydelige oppgaver til de som var på skolen i gruppen. Jeg lagde nettsiden og illustrasjoner, Mathilde lagde appen og hjalp meg med nettsiden og Jens lagde lydfilen og videoen!

#brief8

0 notes

jimmyixdaho · 11 months

Text

Brief 8: Energi Utstilling, før og etter

ER DU I TRÅD MED DITT FORBRUK? UKE 1-3

PS: denne posten er litt lang, skum og les det du synes virker interessant. :)

under denne briefen fikk jeg muligheten til å jobbe i gruppe med Chaumiya, Lillian, Jonas og meg. Vi begynte med å brainstorme masse ideer de første 2 dagene og deretter kokte vi ned til de ideene vi likte best!

Vi endte opp med 3 ideer som var

En app

APP - Hvordan ser fremtiden ut basert på valgene du har tatt? Her har vi laget en app som viser hvordan året 2500 vil se ut basert på hvilke energikilder du velger gjennom tiden. Appen starter med at man er en busiess person som skal starte et selskap, så tar du valg om hvordan du ønsker drive dette selskapet. Det er ikke noe vinn eller tap i spillet, men det er en mulighet for å utforske alle type fremtidsscenarior. Ønsker du å vite hvordan verden ser ut på sitt verste, beste eller en blanding? Test for deg selv under !!

https://www.figma.com/proto/78Mi7yM8LvFj3lRL4YH7Wn/Usikker-fremtid?page-id=0%3A1&type=design&node-id=9-21&viewport=358%2C208%2C0.05&scaling=scale-down&starting-point-node-id=9%3A21

Et brettspill

BRETTSPILL "Watt's Next" - Interaktiv reise gjennom fortid, nåtid og fremtid. Ulikt annet brettspill er dette brettspil delt i 3. Det første foregår under 1950-tallet, det andre 2020 og det siste 2500. Brettspillet er en variant av monopol slik at det er lettere å komme seg i gang med spillet. Hvert brett inneholder energikilder som var typisk for det årstallet. Det er om å gjøre å skaffe seg mest penger gjennom energikildene, men også være smart i det man invisterer i siden energikildene vil endre med tiden/brettet. Det siste brettet er egt et todelt brett. Dvs at fremtiden kan ende i utopi eller dystopi. Så selv om man har valgt å invistere i fossile brensler hele veien og har mest penger, har det ikke noe å si hvis verden går i grus. Mer enn at dette spillet er et "DU MÅ VELGE BÆREKRAFT FOR Å VINNE" er det mer at vi ønsker å sette søkelys på tema bak.

Et diagram

DIAGRAM - Kartlegg ditt energibruk gjennom farger Vi ønsket å finne en kreativ løsning til å skape engasjement for energi uten at elevene måtte lese seg inn på stoffet for å forstå tema

etter litt veiledning og tilbakemelding på ideene begynte vi å grave dypere inn i diagrammet og kom frem til at det er det vi skal gå for. vi begynte først med å lage et diagram for bruk av transport fram og tilbake til skolen, men etterhvert skjønte vi at det kan bli litt lite anonymt for de elevene som ikke ville vise hvor de bodde.

da måtte vi komme opp med andre konsepter.

Her er bare noen av de ulike konseptene vi gikk gjennom:

Trekk tråden fra lavest energibrukene gjenstand til høyest.

Å bruke diagrammet som en måte å svare på, ved å lage en quiz som hører til.

Kartlegge skolerute, og lengden på tråden viser hvor mye energi man har brukt.

Lage en spørreundersøkelse om dagsforbruk og jo mer forbruk man har hvor mer tråd kan man sette på diagrammet.

Klassens ring - hver skole har et forbruksdiagram og kan sammenligne med hverandre.

Variabler vi støtet på

Skal lengden på tråden være hovedfaktoren

Hva symboliserer spikerne på diagrammet

Betyr de ulike fargene noe spesielt

Hvis vi skal ha noe om forbruk kan man ikke peke på noen bare fordi de kjører bil fremfor kollektiv transport.

Er diagrammet en engangs greie, altså at det varer i 15min så er det glemt, eller er det en måte å holde diagrammet dynamisk på over tid.

Størrelse på diagrammet; er det for stort til å ha i et klasserom. For et simpelt konsept, var det mye vi måtte tenke gjennom.

visualisering av 2 Diagram konsepter

Konsept 1. Kartlegg ditt energiforbruk til skolen. Hvis skolen er i midten av sirkelen og alle spikrene rundt er elevene, kan elevene kartlegge skoleveien sin gjennom tråder og måle energiforbruket deres basert på distansen til skolen og hvordan de kom seg til skolen. Fargen på tråen kan være alt fra å gå til kollektiv transport.

Konsept 2. Hvor mye kan du om energi? Tanken var å gi elevene et skjema før besøket som testet hva de kan om energi. Så skal de speile sparene gjennom diagrammet (det blir mer anonymt enn det første konseptet slik at man ikke peker ut noen). Etter besøket får de enda et skjema og igjen lager de et nytt diagram. Dermed kan man se forskjellen fra museumsbesøket og det hadde vært gøy å se/sammenligne diagrammer til ulike ungdomsskoler i Oslo.

etter enda mer veiledning og tilbakemeldinger begynte vi å sette i gang med å bare få ut ideen vår fysisk. Det var da vi begynte å komme med ideen personlig forbruk.

Idéen: Konseptet var å bruke en visuell representasjon med mdf plate og spiker for å illustrere vaner som krever mye energi. Dette kan inkludere ting som hyppige flyreiser, unødig vannforbruk mens man pusser tennene eller langvarige dusjer. Hver spiker skulle symbolisere en slik vane, og man skulle trekke garn gjennom hver spiker som man relaterte seg til. Dette ville gi en visuell oversikt over ens egne vaner. Resultatet av denne øvelsen var overraskende, da det ble tydelig hvor mange "energi slukende" vaner man hadde samtidig. Når vi testet diagrammet på mennesker i klassen vår, la vi merke til at de begynte å diskutere med hverandre når de så hvilke vaner de hadde valgt å trekke garn rundt. Dette førte til samtaler om hvorfor man for eksempel bruker både varmeovn og åpner vinduet samtidig, eller hvorfor man tar dusjer som varer lenger enn 15 minutter. For oss var det en positiv reaksjon på prototypen vår. Det var ikke bare overfladisk interesse, men det skapte faktisk en naturlig samtale om forbruk og hvor mye energi forskjellige handlinger krever. I tillegg opplevde folk det som morsomt å trekke garnet gjennom spikerne, og til slutt resulterte det i en slags visuell utrykk. vi valgte da å ha en kort introfilm til hva de skal gjøre etter teknisk museum, og da diagrammet som del 2 etter teknisk museum.

storyboard til introfilm som jonas har tegnet og laget !

1 note · View note

opplevkambodsja · 1 year

Text

Khmer Nyttår hele uka til endes

Denne uka feirer Kambodsja Khmer Nyttår, Choul Chnam Thmey. Dette er det samme som Buddhistisk nyttår, og har mange navn. Både lokalt, og i regionen. Mest kjent er gjerne Sankran, etter Moha Sankranta, som har røtter tilbake til hinduistisk Sankranta-feiring.

Allerede de gamle khmerene

I khmer-riket foregikk denne nyttårsfeiringen allerede på 1100-tallet. En inskripsjon i Ta Prohm-tempelet forteller at Kong Jayavarman VII den Store foreskrev at Sankranta var å feire årlig i hele riket. Ta Prohm er tempelet som også kalles "Tomb Raider"-tempelet.

Feiringen faller sammen med nyttårsfeiring i store deler av buddhistisk Sør- og Sørøst Asia. Fra Nepal og India til Laos og Thailand. Thailands vannfestival Sonkran er også endel av den samme nyttårsfeiringstradisjonen, og har røtter tilbake til khmer-imperiet Siam vokste ut fra.

Nyttårsaften

I 2023 faller 1. nyttårsdag på 14. april. Festen varer i tre dager, men aktivitetene knyttet til denne feiringen betyr som regel at Kambodsja feirer nyttår ei ukes tid, inkludert lørdag og søndag i hver ende.

Feiringen følger det sideriske solåret, og faller stort på de samme datoene i hvert år. Dette gjelder også for det tropiske solåret som brukes i den romersk baserte internasjonale kalenderen. Når det justeres for lengdeforskjellen mellom tropisk år og siderisk år, og den gregorianske skuddårsjusteringen er lagt til, er det snakk om en dato fram og tilbake, år om annet.

Tidagers nyttår

Feiringen starter gjerne med semesteravslutning for de fleste skolene og universitetene uka før nyttårsdagene. Nyttårsaften markeres med vennelag, men den egentlige feiringen starter 1. nyttårsdag, Moha Sankranta-dagen.

Moha Sangkranta betyr offer av lys og røkelse i templene i takknemlighet for Buddhas lære. Det foregår en rituell vask av ansikt, bryst og føtter morgen, middag og kveld som lykkehandling for det nye året.

Andre nyttårsdag, Veareak Vanabat, er dagen for å hjelpe ressursvake og bidra med gaver og donasjoner. Familliene ærer sine forgjengere gjennom forbønn i templene.

Tredje nyttårsdag, Veareak Laeung Sak, er dagen for rituell vask og rengjøring av buddha-staturer og de eldste i familien med parfymert vann. Symbolismen er å la gale, ondskapsfulle eller tåpelige handlinger bli igjen i året som var, og starte på ny frisk. Det er også en ydmyk handling som skal gi lykke, helse, rikdom og et godt liv, med velsignelser og gode råd fra familiens eldste og deres erfaringer.

Vannfestival

I tillegg til bestemte riter i familien og i tempelet for hver dag i nyttårsfeiringen, er dette en sammenhengende periode med familie- og vennesamlinger, mye god mat og drikke, samt aktiviteter som dreier seg om båt og vann.

Det inkluderer vanndynking, vannspruting og dryss av talkum. Etter noen pandemi-år hvor dette ikke var tillatt, er det store foventninger i år. Det er ventet at salget av alt som kan frakte og avsende vann i store mengder, fra vannpistoler og vanngevær til bøtter og små badekar vil gå til himmels.

Langs elvene som går gjennom de fleste byene og landsbyene i landet er det også et sabla båtliv, fra passasjerbåter til mindre prammer for krysse eller punte litt rundt.

2023: Starten på noe stort

I ordinære år er Sankran en stor turistattraksjon og en god mulighet til å komme nær innpå de mer uformelle sidene av hverdagslivet til khmerene.

I 2023 er det lagt opp til en gigantisk feiring i de fleste byene. Det er første store folkefest uten store pandemirestriksjoner, så det er mye å ta igjen. Blant markeringene er verdensrekord i origami-papirhjerter rundt Angkor Wat. Totalt 3,917,805 papirhjerter blei godkjent av Guiness Rekordbok.

Kaninåret

Blant andre elementer som også gjelder, er skifte av år etter Buddhistisk tradisjon. Dette har nullpunkt etter religionsstifterens antatte dødsår i 544 FVT. År 2023 etter den europeiske kalenderen er 2567 BE (Buddhist Era). BE-året brukes bare i samband med religiøse seremonier i Kambodsja, mens det er paralellsystem hos naboene i Thailand.

I tillegg skiftes zodiak-dyr etter kinesisk tradisjon, og tigeren byttes ut med kaninens år. Dyretegnet symboliserer håp, utholdenhet, fred og velstand. Veloverveide beslutninger har forrang foran raske og høyt risikable handlinger, er budskapet fra denne type dyreassisiasjoner.

Neppe det verste rådet å få fra pelslangørene.

#kambodsja #opplevkambodsja #khmer #khmerkultur #khmerkjøkken #mat #buddhisme #drikke #cambodia #nyttår #sankran #choul #chnamthmey #godtnyttår #soursdeychnamthmey

0 notes

ronkssssrsss · 1 year

Text

DAG 1 FASTING

Jeg har bestemt meg for å “dokumentere” denne fasten for meg selv, kanskje det kan hjelpe om jeg har et sted å skrible ned følelser og tanker om det føles vanskelig å fullføre målet om 21 dager uten mat. Jeg har lest og fulgt med nok på vannfastingskanaler til å vite at det foretrekkes å kun drikke vann, og med unntak te. Jeg derimot lar meg veksle mellom iskaldt vann og lettbrus, selvsagt uten sukker og omtrent ingen kalorier. Jeg tenker det ikke er så viktig. Vann er smakløst og kvalmende å drikke når jeg ikke er tørst, og det er jeg sjeldent. Det skal sies jeg våkner ofte opp på natten for å drikke eller når jeg våkner. Når jeg våkner er alltid munnen tørr og behovet etter vann er selvsagt der, men utover dagen er det sjeldent jeg føler noen særlig behov for drikke, bortsett fra av ren kjedsomhet. Jeg tror det er et problem hos meg når det kommer til mat, nemlig kjedsomhet. Et usunt spisemønster som baserer seg på om jeg kjeder meg, føler meg dårlig eller rett og slett bare har lyst på. Det kan ikke være sunt eller normalt å spise bare for å føle seg bedre? Føle noe annet? Jeg vil si jeg lot det gå litt for langt.

Det er over en måned siden jeg begynte å forholde meg til den gamle slagplanen på 500 kalorier som jeg brukte da jeg raste ned i vekt og pådro meg en spiseforstyrrelse da jeg var i ungdomsårene. Jeg ville nok bare fortsatt den planen om å bli radmager om det ikke var for mamma. Mamma reddet meg nok ut av vond sirkel den gangen, men jeg havnet tilbake i den andre vonde sirkelen jeg alltid hatt vært i, nemlig å være tjukk.

Helt siden jeg var liten, jeg husker kanskje så langt tilbake som til 4-5 års alderen. Jeg følte meg ekkel og annerledes. Feit. Jeg var ikke spesielt pen å se på i følge meg selv på den tiden, og det vil jeg ikke si jeg er nå heller. Jeg husker bestevenninnen min fra barnehagen, hun het Elise og var blond, liten og tynn. Overgangen til barnehage til skole var spennende, men nederst i min mage ulmet en slags angst. Angst fordi jeg ikke ville være god nok. Jeg ville ikke få oppmerksomhet eller venner som Elise, og trolig ville jeg miste henne. Hva kan jeg si? Jeg hadde rett. Elise bodde både nærmere de andre klassekameratene våre, og hun ble populær. Selvfølgelig ble hun populær? Det hadde jeg allerede forutsett før vi startet på skolen.

Første skoledag var nervepirrende, men jeg konsentrerte meg mest om valkene man kunne se i den tynne rosa genseren min da jeg satt ned i sofaen til min klasse. Jeg gikk i klasse med Elise, men hun kjente allerede noen av de andre elevene og vi mistet kontakten. Når jeg ser tilbake på disse bildene kan jeg føle nøyaktig hva jeg følte da. De forferdelige valkene i den rosa genseren. Jeg ser en usikker liten jente i en stor kropp.

Det tok litt tid for meg å få nye venner. Jeg husker ikke spesielt mye, men jeg trakk meg mye unna som et resultat av foraktet av min egen kropp. Sjenert. Jeg var sjenert, og har vært sjenert så lenge jeg kan huske. Jeg knyttet meg fort til lærere, og trippet heller i føttene deres. Jeg husker spesielt godt en lærer som tok ekstra vare på meg i starten, Ingfrid. For en nydelig eldre dame. Hun tok så godt vare på meg, og jeg følte meg trygg rundt henne. Nøyaktig hvordan jeg fikk meg venner sitter løst, men jeg husker jeg ble venn med Ida. Ida var også større enn de fleste, sikkert omtrentlig på min størrelse. Vi fant vel frem til hverandre av ren usikkerhet? Men hun hadde en del andre venner fra barnehagen hun og veldig mange andre fra trinnet vårt gikk i. Det utviklet seg nå i den retningen at jeg sikkert ble venn med venner av Ida. Vi var en god gjeng som elsket å leke hest hvert eneste friminutt. Hest var livet. Vi holdt den gjengen helt til vi gikk ut av barneskolen.

Uansett, hele barndomshistorien min trenger jeg vel ikke notere meg. Men jeg kan huske at jeg har vært utilpass hele mitt liv. Den lille følelsen av at jeg ikke er god nok, ikke bra nok, ikke pen nok har vokst seg større og større for hvert år jeg har levd. Det er nettopp derfor det er så viktig at jeg fullfører denne fasten.

Jeg vet at man ikke skal belage seg på at å sulte seg til flere størrelser mindre kan reparere meg, men jeg håper det kan hjelpe meg på riktig spor. Jeg har allerede kun spist 500 kalorier om dagen i en måned, med noen små tilfeller av utskeielse. Blant annet i går. Jeg røykte hasj, og plutselig spiste jeg is i fryseren, nudler og litt sjokolade. Det var et feilgrep, men jeg bestemte meg straks for at i at skal jeg starte fasten min.

Jeg har valgt å sette en 21-dagers faste fordi det er så mange dager til kjæresten min kommer på besøk. Det er nok naivt å tro at han faktisk kommer til å like meg noe bedre om jeg er tynnere, men jeg håper det. Jeg håper han kanskje tenker jeg er noe han ikke kan risikere å miste lengre, og at han kanskje vil ta bedre vare på relasjonen vår. Det føles så greit når vi vanligvis er sammen, men det skjærer seg alltid så fort han drar hjem igjen. I begynnelsen var forholdet vårt en drøm, i hvert fall for meg. Jeg hadde aldri f��tt særlig bekreftelse, interesse eller følelsen av at en gutt genuint ville ha meg før han kom inn i livet mitt.

Det er litt av en fortelling i seg selv at det gikk bra, at han fortsatt likte meg etter sannheten kom frem. Jeg var så overbevist om at han ville dumpe meg etter vi hadde møtt hverandre, men til min store overraskelse så gjorde han ikke det. Kanskje han heller ikke hadde fått så mye bekreftelse i livet? At han ville ha noen, på samme måte som meg? Og at noen kilo ekstra, eller et skrantende utseende ikke var så farlig? Uansett så har den relasjonen begynt å skrante mye etter allerede andre møte. Alle timene i telefon og Discord ble byttet ut med stillhet. Jeg ble selvfølgelig usikker? Er jeg ikke bra nok allikevel? Han ville fortsatt møte meg, men han ble mye kaldere. Han har vel kanskje bare nok med sitt eget liv, sine interesser, jobben, familien. Ikke vet jeg. Det er fortsatt sårt for min del, da jeg sitter med en følelse av å ikke bli sett, ikke bli hørt. I dag har det egentlig gått ganske bra. Jeg var livredd for å våkne til en “vi tar det i morgen”-mentalitet etterfulgt av et søtsug eller et matsug ute av kontroll for meg til å motstå det.. Men det føles viktig for meg å fullføre. Jeg er ikke spesielt sulten, i hvert fall ikke så sulten at jeg ikke føler jeg kan klare det. Det har egentlig gått veldig fint, og kanskje det er fordi jeg har spist så lite i over en måned allerede? Likevel har jeg følt meg ganske avhengig av det ene måltidet jeg har hatt om dagen. Det er i hvert fall en god start, mye bedre enn forrige gang da jeg holdt ut i 9 dager. Ingen spesielle cravings, men jeg er redd det kan komme. Noen sier sultfølelsen er verst dag 1-2, andre sier dag 3-4. Jeg husker helt ærlig ikke hvilken dag jeg synes var verst forrige gang, men jeg håper det kan holde seg stabilt som nå, da kommer jeg til å klare det.

Jeg oppdaterer igjen i morgen. Tenker at jeg drar videre til Skien etter kort dag på jobb for å kjøpe noen bilderammer, kanskje lukte på noen parfymer også. Jeg ommøblerte nemlig i leiligheten i dag, og jeg liker forandringen så langt, nå mangler bare bildene på veggen!

0 notes

nartnaillil · 1 year

Text

Hva lærte jeg på fredag med min varme trøye

Intro

Forrige uke skulle vi slå sammen appene. Jeg og David satte oss ned og gikk gjennom fordeler og ulemper, hva å beholde og hva som kan forbedres, fram og tilbake, opp og ned. Det hopa seg opp med små ting vi måtte endre eller andre iterasjoner vi kunne ha tenkt. Så hva gjorde vi? Vi bare starta!!

Hva gjorde vi (litt langt, kan bli kjedelig, bare å hoppe over) Tekniske aspekter fra min versjon av Bjeffetreff og David sine estetiske funket godt i harmoni. Vi satt og jobbet med ver vår del på Figma. Appen vår starter med et valg. Den spør deg “hvem er du” der du kan velge mellom hund eller menneske, med andre ord bli passet eller passe på. Jeg tok ansvar for hundedelen, og David videreutviklet menneskedelen han allerede jobbet med. Så spilte vi bare av hverandre når det gjaldt valg av estetiske funksjoner, slik at appen hadde et helhetsuttrykk (lik fargepalett, former, ikoner) Det synes jeg fungerte veldig bra siden vi ikke ønsket at menneske- og hundedelen ikke skulle være prikk like, men minnes om hverandre.

^David som har vært flink og har det ryddig Brukertesting Om det ikke var 10 personer som fortalte meg at det så ut som en Tinder for hunder ahahha, ikke nødvendigvis en dårlig ting daa. Det kan nok være fargene, og hvis man er på hundedelen scroller man gjennom bare mennesker. Dermed tok vi et bevisst valg om å gjøre bildene til personene enda mindre. Mindre oppmerksomhet på profilbildene, og større fokus på teksten på selve profilene. Selv med den endringene stoppet det ikke tinder-bonansan. Noen mente at som en hundeeier er det viktig for dem å se hvem de gir hunden til, så størrelsen vi hadde valgt funket bra. Veldig “clean” look ;). Vi har hovedsaklig to-tre farger; hvit, lysegrå, tinderrød. Det er ikke så mange funksjoner på appen vår så vi har satt fokuset på forenkling, forenkling, forenkling. Det skal være lett å få oversikt over alle “hjem-sidene” på knappene i menyen, og ikke trenge en ekstra forklaring noen sted. Vi ble rost for vår innsats for estetiske valg, men noen ønsket at det var mer pelsdott preg rundt om i appen. Vi hører deg brukere og dermed spør jeg du finne alle hundesporene i appen... også har jeg satt noen pelsdotter rundt om for ekstra glede. Håper det er nok! Jeg ønsker også en firbeint venn per side, men vi ville ikke lage en litt tacky/corny app med alle fotsporene rundt hihihi. jO en ting å nevne. Sendte den til vennen min og hun svarte med engang “Lillian du har ikke hund” hvorfor skal du bruke denne appen... Hun skjønte ikke at jeg og David hadde lagd den og hun ble veldig imponert. Så klarte å lure noen da :))

Små skills jeg klarte å lære meg

Lage ineraktive knapper (JUBEL)

At jeg ikke har tålmodidhet til å forstå compound på animasjoner

Tilbakemelding av appen fra kjære publikum

De var alt for søte fy søren. Det forventet jeg ikke. Jeg var veldig fornøyd med appen sitt utseende og de ulike funksjonene vi hadde kommet frem til og designvalgene for dem. Kort oppsummert sa de:

Det er ikke hva dere må gjøre videre, det er når dere kan finne en investor for appen!

Ros om utseendet til appen

Ros om utseendet til appen 2

Ros om utseendet til appen 3

Var veldig fornøyd med konseptet med appen for siden den er for både hundeeiere og hundeinteresserte.

Det er noe flere av dem realistisk ville brukt slik at de kunne passet på en hund midlertidig under studiet, eller ha en pelsdott å kose med for en liten periode.

Vinn-vinn for alle parter i appen!

Klassen min er altfor bedårende!!!!! Og ja tinderkommentaren ble tatt opp ;) Hva vi skal gjøre videre Defivitint finjustere de interaktive knappene, se litt rundt på fargepaletter, MYE MER BRUKERTESTING UTENFOR SKOLEN. Tvinge meg selv til å lære compound på prototype istedenfor å bruke spindelvevmetoden. Her kan du teste for deg selv kamerat: https://www.figma.com/proto/mP2ytkXvxgQD4FwiUBIOCD/Bjeffetreff?page-id=0%3A1&node-id=9%3A4&viewport=722%2C361%2C0.42&scaling=scale-down&starting-point-node-id=137%3A491

0 notes

svanhildbogseth · 1 year

Text

Hvor skal jeg nå?

Hallo!

Jeg har ikke skrevet noen her i måneder. Unnskyld meg! Det er fordi jeg var veldig opptatt. Juni har flyttet fra Fagernes, og jeg måtte søke en ny naboen. Den fant jeg ikke og så nå har jeg kommet tilbake til foreldrenes hus.

I går hadde jeg en merkelig drøm. De var svarte fuglene på hodet mitt og en av dem sa: "Vingene dine er ferdig". Etterpå spurte den andre av dem: "Hvorfor står du på grunnen?". Jeg kunne ikke bevege meg og våknet når fuglene begynte å rope hardt. Hvorfor står jeg?

Foreløpig har jeg jobbet på et hotell i Fagernes i omtrent et år. Før gikk jeg på skolen og arbeidet deltid som selger på torget. For tida arbeider jeg heltid som kelner og reinholds-operatør. Den er vanskelig jobb men jeg liker å prate med turister fra ulike kanter av verden. Noen gang kan jeg høre spennende historier her. Dessverre er jeg ikke fornøyd med lønna.

Det er vanskelig å finne god jobb fordi jeg har bare videregående utdannelse. Faren min sier at det er behov for meg å begynne på universitetet.

Jeg spør meg selv nå: hva er drømmejobben min? Jeg har lyst til å reise mye. Jeg vil se hele Norge! Jeg skrevet noveller som jeg prøve å publisere, kanskje?

Jeg har fått to tilbud. Første tilbud er fra biblioteket i Fagernes hvor bokklubben vår foregår. De trenger ny bibliotekar! Andre tilbud er fra Oliver, ny vennen min. Han reiser til Lillehammer om tre uker for år besøke onkelen sin og tilbyr meg å følge med. Det virker spennende! Hva velger jeg?

1 note · View note

bodoposten · 2 years

Text

Skolestreiken over: – Nå må vi se framover og utvikle skolen sammen

– Det er svært synd at partene ikke klarte å bli enige om en løsning og at det må tvungen lønnsnemnd til. Men vi er svært glade for at 150.000 barn og unge som er rammet av streiken, nå kan komme tilbake på skolen, sier KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø. Regjeringen foreslår tvungen lønnsnemnd for lærerorganisasjonenes streik. Det betyr at lærerorganisasjonene avslutter streiken som har…

View On WordPress

#ks #lønn #skole #streik

0 notes

33-sansan · 2 months

Text

Hva jeg gjør for å bli god i norsk

Jeg går på norskkurs for å lære norsk. Jeg øver norsk med de andre i gruppen hver dag og jeg gjør lekser for å forbedre norsken min.

Jeg liker å se på Alt for Norge. Det er en interessant reality-serie hvor du kan lære norsk historie og kultur. Det er også hjertevarmende når du ser de møter sine norske slektninger. 😊

Jeg hører på norske podcaster som snakker om norsk kultur eller gir norsklæringstips. Jeg liker å høre på dette når jeg går på skolen eller på tur.

Jeg deltar på arbeidstrening hvor jeg møter nordmenn som kollegaene mine. Jeg snakker med kollegaene og øver på mine muntlige ferdigheter.

Jeg liker å lese barnebøker, spesielt de som har tegninger. De er lettere å forstå og jeg liker å tegne.

Jeg skriver ordene som jeg har lært i notatboka. Det kan være ord jeg har sett på tv, bøker, tekster til sanger eller et ord som jeg bare har sett på veien.

Jeg prøver så godt jeg kan å snakke med svigerfaren min. Han snakker bare norsk og vi forstår ikke hverandre så ofte. Men det får jeg lov til å øve på norsk når det er det eneste språket vi kan bruke.

Nylig byttet jeg språket på telefonen min til norsk. Derfor kan jeg øve norsk så ofte som jeg kan. Men jeg har litt problem med hvor jeg kan finne den knappen for å bytte det tilbake.🤣

Jeg ser på engelske tv-serier med norske tekster, så jeg kan forstå hva de sier samtidig som jeg utvider vokabularet mitt. Ja, skriv de ordene som du ikke forstår!

Når jeg ikke forstår hva de andre snakker om, stiller jeg spørsmål "Unnskyld, hva mener du…?" Nordmenn er vanligvis vennlige og svarer på spørsmålene mine. Når du ikke forstår, må du si ifra. Hvis du bor i Trøndelag, kan du også si "Ka du mein?" 😉 De ler ofte etter at jeg sier det.

#norsk #jeg lærer meg norsk #norwegian #norskopplæringstips

1 note · View note

matlarm · 2 years

Text

ONSDAG 4. MAI

Amanda var syk og jobbet hjemmefra idag mens Hanne var på skolen. Vi diskuterte oppsettet på rapporten som Amanda hadde jobbet med igår og gjorde noen justeringer på denne før veiledningen som kom etter lunsj. Vi testet mange forskjellige varianter, sendte screenshots frem og tilbake til hverandre og diskuterte til vi ble fornøyd begge to.

Under veiledningen jobbet Amanda videre med mock up av mobilversjonen av nettside, mens Hanne senere gjorde endringer på det vi fikk tilbakemelding på fra Vera og Anna.

Disse tilbakemeldingene fikk vi:

vurder å vise instagram fremfor mail under info om dere selv

rette marger vil gi dere en stor jobb med å unngå "elver"

ha med lenge på prosjektet

innholdsfortegnelse

-> elegant

-> ha større forskjell mellom overskrift og brødtekst

-> annen vekt

-> ikke bruk store bokstaver i brødtekst

-> skriv grunnelementer fremfor å ramse opp logo, font, farge osv.

-> bestem selv hvor detaljert

-> må dere vise kapittel? kanskje heller sidetall der

bort med AV

reddiken er fin, mer sjel med mindre illustrativ strek

må det hete sammendrag? "hva vil dere fortelle oss?"

merkevarenavn / hva skal barnet hete? - mer innbydende navn

0 notes

faithambr · 3 years

Text

Tilbake til skolen (Back to School)

Author's Note: Oh my goodness, it sure has been a long time since I've started this little story. I have been busy with work and school. I'm hoping that I can finish this story by the end of the summer. My original plan was to stick with The Little House on the Prairie episode, but I've decided to tweak the story a bit.

Anyways, enjoy the story!

Chapter 1

Chapter 2

Chapter 3

AO3 Link

Chapter 4 under the cut

Anna's POV

Anna's heart was breaking, as she watched Kristoff talk to Helena and Mrs. Westerguard. She knew that something was off about Kristoff, as she watched the conversation unfold right in front of her. Maybe he's just trying to be nice. she thought, with her hands balling up into fists. She figured that Kristoff was probably being set up for some kind of date with Helena. Well, maybe Kristoff doesn't like her. Anna had thought, while Helena was being rather flirtatious towards Kristoff.

Her heart stopped at the thought of Kristoff going on a date with Helena. She knew that Mrs. Westerguard was trying to find her daughter a husband, yet she didn't expect Kristoff to be the first one. Well, I guess Helena may get what she wants. Anna thought as she watched Mrs. Westerguard and Helena walk on away from Kristoff. She figured that Helena would date anyone in town and that every other girl would have to deal with it. Maybe I should just move on. she thought while she was adjusting the pleats on her skirt. Move on to someone else.

But her heart was telling something else. Something about Kristoff not going on with Helena. That maybe Anna would have a chance with him. A chance where she would be able to get to know him and his mother. A chance where she could be loved by someone outside of her family. Maybe things will change. Anna had thought as she was walking on up towards the restaurant.

Maybe he'll see me as a woman!

Her heart was pounding at the thought of becoming one, as she drew near Helena's restaurant. Maybe I'll wear my hair up more. she thought with such happiness. Just like Elsa. Her sister did claim that wearing her hair up was a symbol of womanhood, yet she didn't expect it to be so hard to keep up. Well, at least it helps keep the hair out of my way. Anna had thought just as she heard some sort of commotion going on inside.

"Now I wonder what's going on." Anna wonders aloud while she was making her way inside. She knew that something wasn't going well, no thanks to Mrs. Westerguard pleading with Elsa.

"Please Elsa!" Anna could hear the old woman cry.

"Mrs. Westerguard," her sister began with such seriousness in her voice, "I've told you that I won't do it."

"I'll tell you what," Mrs. Westerguard continues with such urgency, "I'll double your pay."

"But you know my rules," Elsa counters back, making Anna sigh, "I don't work on Sundays."

"Sundays are the Lord's day," Anna repeats to herself, hoping that the two ladies wouldn't hear her.

"Well, I'm sure that we could make an exception with that rule." Mrs. Westerguard lets out with a dramatic sigh.

"Well do you think that the Lord would accept that, Mrs. Westerguard?" Elsa questions the older woman, making Anna smirk a bit.

"Elsa," Mrs. Westerguard huffs with her hands at her hips, "all I'm asking is for you to help with making Cinnamon Chicken for Helena and her date."

"And my answer is no." Elsa lets out with a nod. "Besides, the cinnamon chicken should be easy to make."

"But I don't know how!" Mrs. Westerguard cries out with her hands waving up in the air.

"I could do it." Anna perks up while she was standing in the middle of the kitchen doorway. "I know how to."

"Anna," Elsa lets out with a sigh, while she was wiping her hands away on her apron, "you know that we don't work on the Lord's day."

"Elsa," Anna counters back, "it'll only be like helping out a friend."

"Oh did you hear that Elsa?" Mrs. Westerguard smiles as she made way to Anna. "Anna would do it to help out her dear friend Helena."

"Oh really?" Elsa quirks an eyebrow at her younger sister.

"Yep." Anna nods quickly with her heart beating faster.

"Alright then," Elsa rolls her eyes playfully, causing Mrs. Westerguard to smile, "I don't see why not."

"Oh, wonderful." Mrs. Westerguard smiles with such excitement in her voice, "thank you so much!"

"Now you better be here on time, come Sunday." Mrs. Westerguard shouts, making Anna roll her eyes.

"Oh, she will be," Elsa answers back in favor of Anna.

"So," Anna began just as Elsa went back to washing the dishes, "was that about..."

"Anna," Elsa had interrupted her younger sister, "I think you know the answer to that question."

"Oh," Anna whispers, "I thought that it was a good idea to help out."

"Oh, I'm sure, Anna." Elsa lets out with a sigh. "And I'm sure that both Helena and Kristoff would definitely appreciate that you were making dinner for their date on Sunday."

"Right." Anna sighs, making Elsa stop with what she was doing.

"You doing alright?" Elsa asks with a raised eyebrow at Anna.

"Yes, Elsa," Anna answers, not knowing what else to say to her sister.

"Good." Elsa smiles at her dear sister, as she went back to the dishes. "Now I should be home soon. There are some vegetables and bread in the pantry at home."

"Alright," Anna states just before she had left the kitchen. "See you tonight."

A simple smile from Elsa was the answer that Anna had needed.

Now I have to make cinnamon chicken. Anna thought, with shivers down her spine. She knew that she would have to do something for Helena, yet she didn't expect it to be so soon. Originally, she had thought that she would be teaching Helena how to cook. Instead, she'll be making the Cinnamon Chicken for the date on Sunday. Maybe Kristoff will only go on one date with Helena. Anna had thought as she made her way out of the restaurant.

She smiled at the thought of Kristoff again, with her own heart beating away. She knew that Kristoff could've been forced into the date with Helena, no thanks to Mrs. Westerguard's persuasion. She figured that Kristoff would go on the date, because of him not getting a decent meal at home. Maybe Mrs. Bjorgman is too busy with grading papers. Anna had thought while she was walking throughout the small town. I mean she does give us a lot of work to do. She laughed at the thought of Mrs. Bjorgman giving the class a lot of schoolwork. She knew that Mrs. Bjorgman was doing her best at being the schoolteacher. She liked how Mrs. Bjorgman was very nice to the students, yet very strict. Maybe Kristoff will see me as a good schoolteacher, just like his mother. she thought as she drew near the railroad cabin.

"Home sweet home," Anna whispers as she stood at the entrance to her home.

She quickly scraped off the soil from her boots, before she had entered the cabin. Anna knew that Elsa would prefer to keep the cabin neat and clean; therefore, she had decided to remove her boots at the door. Well, I should be getting on with my schoolwork then. she thought with each step drawing closer to the small table. Her mind was telling her to get her schoolwork done, while her heart was going back on over to Helena and Kristoff. Her heart grew heavy over at the idea of seeing Kristoff with someone else, as she sat down at the table. She knew that Kristoff wouldn't like going on the date; therefore, she had to come up with a plan.

But the Lord may not like this plan. she thought while she was quickly going through her work. She knew that the possible plan could go very wrong very fast, yet her heart was convincing her to do it. Neither would Kristoff. Anna continued to dive into her schoolwork, in hopes of the possible plan leaving her heart. However, she didn't expect the possible plan to creep up to her so fast.

"Aha!"

Anna dropped her pencil and paper, knowing that the plan was never going to go away. She knew that the plan would be horrible and embarrassing, yet she has to do it. Maybe Kristoff would forget about her. Anna had thought as she slowly got up from the table. All because of her bad cooking. She knew that ruining Helena's date with Kristoff would be horrible, but she didn't really seem to care. All Anna cared about was Kristoff. She smiled at the idea of Kristoff being with Helena, while she was making her rounds in the small kitchen. "Now where does Elsa keep all of the spices in here." Anna had wondered aloud as she was starting to go through some of the cabinets near the stove. Maybe Elsa won't notice. she thought while she was going through the cupboard above the stove.

"Now where is that thing?" Anna lets out with a hoarse whisper. "Where is it?"

She knew that Elsa would rarely have some different types of spices in the cupboard, yet she had to find them. Each spice was in its own little container with a cursive label. "Well, at least the cupboard looks well organized," Anna whispers as she was looking at each individual container.

She figured that her sister would prefer to keep the cupboard organized, no thanks to how each spice was neatly placed in the cupboard. Maybe she won't notice that I took one of them. Anna had thought as she took one of the spices from the cupboard.

Or maybe she will. Who knows?

_____________________________

Sunday Night

"Anna!" Elsa calls out from the small dining table, causing Anna to groan in frustration. "Hurry! I don't want you to be late! Mrs. Westerguard is expecting you to be on time!"

"Yes, sister," Anna mumbles as she quickly braids her hair into two plaits, "I'm coming!"

"Anna," Elsa continues as Anna was making her way to the small table, "now you do remember how to properly cook the chicken, correct?"

"Yes, Elsa." Anna answers while she was putting on her apron. "I've seen you and Mother do it hundreds of times."

"Alright," Elsa began as she slowly got up from her chair, "now I would like for you to be careful tonight."

"I will." Anna nods in agreement with her older sister.

"Good." Elsa lets out with a smile. "Now I sure do hope that you'll be home soon after then."

"Yes," Anna answers again, making Elsa feel a sigh of relief.

"Well good night then," Elsa whispers, just before she went into her room.

"Good night, Elsa," Anna whispers back just before she had exited the small cabin.

"Oh, and Anna," Elsa continues on hoping that Anna would hear her, "please be careful!"

"I will!" Anna shouts back as she made her way to the middle of the street. "I promise!"

"Good!" was all that Anna could hear from her older sister.

Now I guess I should get going. Anna had thought while she was making her into town. But wait, I should do this first.

Her heart was hammering at the thought of her plan, as she quickly took out one of the spice jars from her apron pocket. Her hands were very eager to pull off the label, hoping that she wouldn't get caught. Well, I'll just have to be careful now. she thought with every disregard to the piece of paper on the soiled ground. I don't want to get caught.

Her hands and legs were going weak as she quickly made her way into town. She knew that her plan would rather be horrible at best, yet she felt like she should be going through with it. She could imagine the utter disdain from Helena and Kristoff, as she drew near the restaurant. Her mind was racing at the thought of Helena's date with Kristoff, while she was gathering up her skirts at the steps. She knew that Helena was already a horrible cook; therefore, she was hoping to make it true.

"Oh good," a voice had interrupted her thoughts, causing Anna to groan, "you're here."

"Yes, Helena," Anna answers to her supposed enemy. "I'm here and ready to make the dinner for your date tonight."

"Good," Helena smirks down at Anna, while they both were making their way into the restaurant.

__________________________

An hour later

"How much longer is this going to take, Anna?" Helena had asked with such annoyance in her voice.

"Not much longer, Helena." Anna huffs while she was working on seasoning the chicken.

"Well good," Helena groans in frustration as she sat down on a stool nearby, "I just want this to be done and over with."

"The date or the chicken?" Anna answers much to Helena's disgust.

"The chicken, you idiot!" Helena answers, her nose turning up against Anna.

"Well," Anna counters back with her eyes glaring down at Helena, "maybe you should come and help me then."

"Well, I shall not." Helena snaps back. "Besides, Mother would scold me for this old rag ruined."

Anna simply rolls her eyes at Helena, as she continued on with the chicken.

"Plus I would hate for Kristoff to see me as a horrible mess." Helena continues as she got up from the stool. "He prefers to see me as a real woman, not some poor girl in town."

Anna just rolls her eyes again at Helena's cruel words.

"Shouldn't there be more cinnamon in there?" Helena asks, much to Anna's small smile growing.

"Well, normally I would put a decent size of cinnamon on the chicken," Anna began, as she slowly grabbed the container of spices, "unless if you want me to add more."

"Just do it then." Helena lets out with a groan, followed by a roll from her eyes. "I want to make this date extra special tonight."

"Well, alright then," Anna bit her lip, while she was trying to contain her laughter.

"Now hurry," Helena snaps, causing Anna to quickly pour some more spices on top of the chicken, "he could be here at any moment."

"Well, I guess he'll have to wait a bit then," Anna adds, causing Helena's eyes to go wide as saucers.

"How long it is going to take to cook these things then?" Helena lets out with such shock in her voice.

"Don't worry, Helena," Anna quickly reassures her, "it should only take at least fifteen minutes, tops."

"But that'll take forever." Helena groans, causing Anna to roll her eyes.

"Just be patient then," Anna snaps at her enemy, as she placed the chicken in the oven. "Besides he'll be here in just about ten minutes, anyways."

"Oh alright," Helena lets out with a dramatic sigh, causing Anna to roll her eyes.

"You know," Anna began, as she was putting the seasoning on the chicken, "this cinnamon should make the chicken tasty."

"Oh really?" Helena quirks an eyebrow while she was primping up her hair by the small table.

"Yes," Anna continues, hoping that the plan would follow through, "but I don't think there's enough cinnamon on the chicken."

"Well, then add more." Helena had insisted, making Anna smile at those words.

"Are you sure?" Anna asks, just before she had added more to the chicken.

Helena's eyes narrowed at Anna. "Well, add more to it then."

"Okay then," Anna bit her lip as she quickly poured more of the seasoning onto the chicken.

* Bell Ringing*

"Oh shoot he's here!" Helena snaps, causing Anna to quickly place the cinnamon chicken into the black stove.

"Now you head into the pantry," Helena quickly instructs Anna as they both were heading to the pantry, "and don't come out until the date is over tonight."

"Yes, Helena," Anna whispers, just as she entered the pantry.

"Good." Helena lets out with her devious grin. "Now the chicken should be done in five minutes right?"

"Yes, Helena," Anna answers, just before the pantry's curtains were closed.

_______________________

Kristoff's POV

It was close to 7 pm, by the time Kristoff had arrived at Helena's restaurant. He knew that they both were going to have the place all to him and Helena, yet he had a feeling that somebody else was already there, too. Well, this should be better than the food at the commons. he thought as he was making his inside the restaurant. And it's very quiet.

The simple ringing of the bell had caught him off guard, as he stood at the front door. He figured that the bell was one of the oddities that Mrs. Westerguard wanted for Helena's restaurant. Well now, where is she? he thought with him patiently tapping away at his black boots. Where's Helena?

He sighed at the thought of being on a date with Helena, just as he heard some sort of ruckus going on in the kitchen. She might be finishing up with her cooking. He knew that Helena wasn't the best at cooking, no thanks to the obvious comments from the other men at the railroad. At least they were being honest about her cooking. he thought with a smile on his face.

"Why hello Kristoff." a flirtatious voice had interrupted his thoughts, causing him some confusion. "Surprise to see you here."

"Well you did invite me over for some supper," Kristoff states as he did a quick look down of Helena, "if you do remember."

"Oh where are my manners, then." Helena lets out with a flirtatious wink. "I'm so sorry, Kristoff."

"It's alright, Helena," Kristoff quickly answers Helena, causing her to let out a small giggle.

"Well, why don't we have a seat right here, then." Helena offers to Kristoff, as they made their way to the empty table.

"Thank you, Helena." Kristoff lets out with a nod, as he sat down at the dining table.

"You're welcome, Kristoff." Helena smiles. "Now, I better get back to the kitchen and finish up with the chicken."

"Alright," Kristoff adds, while Helena was making her way back to the kitchen.

"Can this night be already over," he whispers to himself, while he was twiddling his thumbs. He knew that his mother would've disapproved of him saying those words. At least the meal is free. he thought. and it should be good.

His stomach growled at the thought of the savory chicken. His taste buds were craving for the seasoning. His mind was reliving the memories over how his mother would make it. The aroma of his mother cooking it in the kitchen would make his stomach growl even more. He remembered how his mother would let him taste it.

"Ouch!" Helena's voice had called out from the kitchen.

"You alright?" he askes, not knowing exactly what to do.

"Oh um," Helena answers, followed by a hushed voice, "I just like singing!" she continued through her gritted teeth. "Where's the towel?"

"Are you sure?" Kristoff asks, rolling his eyes.

"Ah yes!" Helena sings through her possible pain. "I'm finee!!!!"

"Okay," Kristoff lets out with a shrug.

"La La Laaaaa!!!!" her voice continued on singing, causing Kristoff to cringe a bit.

Yikes. he thought with each note turning sour in his ears. He knew that Helena was trying her best to impress him, yet his heart wasn't interested. He figured that Helena was overdressed to be working in her kitchen. From her wearing a bright pink bow with her red hair curls to the dark red embroidered dress and a bright white apron being added for good measure. Maybe I should give her at least a chance. he thought, just as Helena had appeared from the kitchen.

"Well, here it is Kristoff." Helena smiles, with the obvious fake dust on her cheeks. "Your Cinnamon Chicken."

"Ah Thank you, Helena," Kristoff replies with a smile to the young lady.

"You're welcome," Helena giggled as she sets their meals down at the table.

"The food looks good." Kristoff began, while he was pouring himself a cup of water from the pitcher.

"It probably beats the food down at the railroad, I'm assuming," Helena adds as she quickly took a bite out of her chicken.

"It sure does," he admits, not knowing what else to say.

"Good." Helena nods.

"Say," Kristoff began while he was eating his own meal, "this should be good then."

"Why thank you, Kristoff." Helena smiles with her cheeks red.

"You're welcome." Kristoff lets out with a cough, his mouth going hot after each bite.

God what did she put in this? he thought with each cough getting harder and harder. His mouth was watering for the wrong reasons, as he gulped down all of his water. He knew that something was terribly wrong as he watched Helena drank all of her water.

"Ughhhh!" Helena lets out with a hoarse cry, as they quickly made their way into the kitchen. "Water! I need water!"

"Same!" Kristoff answers, just as they had entered the kitchen.

"Moufff!" Helena coughs while she was pumping the water in. "Ahhh!!"

Thank God! Kristoff had thought as he was gulping down the water.

"Anna! Anna!! Anna!!!"

Oh great. Kristoff thought while Helena was coughing out that name.

"It was her fault!" Helena continues as she was bustling throughout the kitchen. "She was the one that made the chicken!"

"Well I've gotta go, Helena," Kristoff adds in a rush, as he made his way out the kitchen door.

"Kristoff, wait!" was all that he could hear from the kitchen, just before he had reached the front doors.

Oh no. he thought through each cough coming out of his body. Not them.

He could see Helena's family come on up the steps as he stood at the entrance of the dining room entrance. Her mother seemed to be in charge of the family, no thanks to her scolding Mr. Westerguard over something. Helena's brother was a bit neat and relaxed in his new suit, as they were making their way inside. Now here's my cue. Kristoff thought, just before he went through the front doors.

"Oh why hello," Mrs. Westerguard began with a flirtatious smile, "how was..."

"Good night, Mrs. Westerguard." Kristoff lets out with a hoarse cough as he made his way past the family.

"Well, it was nice to see you, Christopher!" Mrs. Westerguard shouts back, while the rest of the family was making their way into the restaurant. "Christopher!"

"It's Kristoff!" Kristoff counters back, with the cough going away.

What a night. Kristoff had thought as he stood right in the middle of the road. He knew that the date wasn't going to be perfect, yet he didn't expect it to end that way. Maybe Anna did have something to do with it. he thought with his heart strangely beating faster for Anna. He figured that Anna was the one that had made the chicken with something spicy, instead of the usual cinnamon. He simply laughed at what had happened tonight, as he was making his way down the road. He figured that Anna was jealous over the date since she could've been the one that did all of the cooking. Well, she'll have to tell me then. he thought as he saw a familiar face make a run from the outside kitchen window.

#tilbake til skolen #back to school #frozenfandom #kristanna fandom

11 notes · View notes

therealvinelle · 3 years

Note

Det skjønner jeg veldig godt! Men du kan jo ta sjansen for at noen i fam Cullen snakker norsk xD De kan jo i canon dritmange språk men jeg hadde håpet at de hadde ikke kunnet det og heller blitt imponert av det (amerikanerne jeg bor med sier det høres ut som fairy-språk haha)

Ok, siden jeg selv tok opp temaet "hva om Bella bare snakket norsk?" i forrige post tolker jeg dette som at det er ok at jeg skriver nettopp det her. Ærlig talt har jeg bare veldig lyst til å gjøre det.

Så, ok, da Renée forlot Charlie dro hun ikke til Florida, hun dro til Oslo. Og gikk 100% inn for at datteren hennes skal være helnorsk! Hun ansatte norske barnepiker og passet på å ikke snakke engelsk rundt ungen. Siden transatlantiske flyturer er rådyre, ble det da til at vesle Bella Swan sjelden besøkte sin far, og dermed aldri lærte seg det som skulle vært morsmålet hennes.

Hun glemte engelsk fort, med unntak av småord som "Yes", "No" og "I'm Bella" og snakket snart bare norsk.

De få turene hun tok til faren for å besøke ham var desto mer kleine enn i canon når hun ikke kunne leke med noen av Black-barna. Her skal skylden ikke falle på Charlie: han tok norskkurs, så han kan faktisk snakke litt med Bella. Ikke med Renée, for hennes Norwenglish er uforståelig selv for nordmenn, men han kan kommunisere med Bella.

Ikke at han har fått så mange anledninger.

Bella rekker å bli sytten, hun går på andreklasse på Handels og er tidenes outsider blant alle sossene der, og Renée møter en kjekk skiløper som hun gifter seg med. Sammen skal de to reise rundt hele vinteren for å få med seg flest mulig renn, og om sommeren skal de ta jobb på Hurtigruta for å få sett kysten.

Bella, som er helt forjævlig på ski og for ung til å jobbe på Hurtigruten, tar hintet.

Med gru i magen og ordbok i hånda drar hun til faren sin i Amerika.

Der hun ikke kan språket.

Faen.

Hun får en bil av ham, og jeg skulle nesten ønske denne metaen var satt til nåtiden fordi da kunne jeg dratt en vits om elbiler og automatlappen, men Evighetens Kyss er satt til 2005 så det kan jeg ikke. Så dette med bilen går udramatisk for seg.

Skolen er verre enn i canon, fordi nå er hun jo tusen ganger mer sensasjonell enn om hun bare var en ny elev. Hun er jo utenlandsk! Hele Forks faller over seg i spenning.

Og det blir enda verre, for hun skjønner jo ingenting av det folk sier.

Hun er for klein til å si fra at hun ikke kan engelsk. Da vil det bli en greie, og de vil kanskje tro at hun er dum også. Det er jo ikke helt bra at hun har vært gjennom hele grunnskolen og nå halvannet år på VGS og fortsatt har elendig engelsk.

Så hun nikker, smiler, mumler "Hi, I'm Bella," til de nye ansiktene, og rødmer kraftig når noen sier noe.

Folk går ut ifra at hun er sjenert. Litt kjedelig, men ja ja.

Hun har biologitimen sin med den rødhårete kjekkasen hun la merke til i lunsjen. Hun satt og så på han og familien, de var fascinerende pene alle sammen, men vet ikke noe mer om dem enn at de er veldig pen. Hadde vært bra om hun kunne spurt den knøttlille jenta (var det Jess hun het?) om dem.

Biologitimen går som i canon - han har veldig lyst til å spise denne deilige jenta, men gjør det heldigvis ikke.

Hun treffer så vidt på ham i kontoret når han prøver å bytte til en annen biologitime, men skjønner ikke hva han sier så hun har bare en mistanke om at det gjaldt henne på en eller annen måte. Fortsatt ubehagelig, men her er det nok Bella som er problemet. Ikke den dritkjekke fyren der.

Han er borte fra skolen en uke, Bella synes det er rart.

Så kommer han tilbake, og til hennes store skrekk begynner han å snakke med ham.

"Hello," sier han.

Bella dør innvendig. Han er jo altfor kjekk!

"I'm Edward Cullen," fortsetter han, og ok, det forsto hun. Kjekkasen heter Edward, det er jo godt å vite.

Han sier noe mer, det er grøt for Bellas ører selv om hun konsentrerer seg, og konkluderer med "Bella Swan".

Hun gulper.

"I'm Bella Swan," sier hun nikkende. Det burde fungere.

Han smiler et skjevt, gutteaktig smil, og hun hadde ikke trodd det var mulig å være så vakker som det han er nå.

Han sier noe mer.

Bella skjønte ikke hva han sa.

Hun rødmer så det holder, og har vel aldri hatt et pinligere øyeblikk i sitt liv. Her er verdens kjekkeste gutt, og hun har ingenting å si til ham. Bokstavelig talt, fordi de snakker ikke samme språk.

Hun burde si det til ham. Det er en ting å kleine ut av å si til de andre at hun ikke kan engelsk, men det er noe annerledes over Edward Cullen. Han fortjener sannheten.

Men...

Han er det vakreste mennesket hun har sett i sitt liv. Han er også amerikansk, og sjansene for at han tilfeldigvis kan norsk er mikroskopiske. Om han finner ut at hun ikke skjønner hva hun sier kommer han til å slutte å snakke med henne, og det vil hun ikke.

Så med litt dårlig samvittighet (men ikke nok til at hun forteller ham at hun ikke skjønner hva han sier) bidrar hun til samtalen med nok småsvar og smil til at det går. "Yes", "No", "Thank you", og "That's nice".

Han virker overrasket over flere av svarene, og blir faktisk mer engasjert i samtalen, ikke mindre.

Biologitimen ringer ut.

Nestenpåkjørselen skjer, og han redder henne såvidt. Hun gjør store øyne - herregud, flyttet han nettopp på en hel bil? Etter å ha teleportert over skolegården..?

Snart er hun på akutten, og mer enn litt stressa over det fordi amerikanerne har visst elendig helsesystem. Hun håper Charlie har forsikring.

En råvakker blond mann sprader inn på akuttrommet, og Bella får helt sjokk. Han er jo like kjekk som Edward og familien!

Han introduserer seg som Carlisle Cullen, og Bella kan bare gå ut ifra at dette må være en eldre bror. Kanskje i slekt med den blonde jenta.

Dr. Cullen smiler til henne, sier noe, og hun svarer "I'm Bella Swan."

Han rynker på panna. Det var visst ikke riktig svar.

Hendene hans går tilbake til å undersøke skallen hennes, og til hennes store sjokk slår han over til flytende norsk, "kjenner De noe ubehag når jeg holder her?"

Han skynder seg å legge til, "Norsk lærte jeg i... fjor sommer. Det var et nettkurs."

"Hvilket da?" spør Bella med en gang, for dette nettkurset må jo Charlie få vite om. Doktoren har helt nydelig, om litt gammeldags, uttale.

Doktorens smil blir usikkert. Hun følelsen av at han skjuler noe. "Husker ikke," sier han etter en litt vel lang pause.

Det var synd. Og rart.

"De hadde hellet med Dem i dag, som ikke ble truffet av den bilen." sier han deretter, merkbart for å endre temaet.

"Det var ikke hell, det var Edward," sier hun skarpt.

Doktoren ser ukomfortabel ut et øyeblikk.

Hun fortsetter, "Han krysset skolegården på et blunk, og plukket opp hele bilen. Jeg så det," sier hun.

Doktoren ler. "Om han kunne det hadde nok gymkarakteren hans vært meget bedre. Nei, frøken Swan, jeg beklager å si at det høres ut som at De er litt omtåket. Det er helt normalt ved hjernerystelse."

Hvorfor har Bella følelsen av at han lyver?

Hun blir utskrevet.

Vi hopper fram til at hun drar til La Push - denne turen bærer ikke mange fruktene, siden Jacob vet hun ikke snakker engelsk og de dermed ikke har annet å gjøre sammen enn å stikke hendene i lomma og stirre på sjøen.

Dagen etter blir hun shanghaiet til Port Angeles, fordi hun hadde visst sagt "Yes" på feil spørsmål fra Jessica (Viste seg at det var Jessica, ikke Jess) og ved et uhell sagt ja til å dra på heldagstur til Port Angeles.

Som i canon virrer hun seg vekk fra de andre, og som i canon blir hun nesten gjengvoldtatt. Og igjen som i canon blir hun heldigvis reddet i siste øyeblikk av Edward.

Han spanderer middag på henne, og hun kan ikke tro sin egen flaks og uflaks. En date med den kjekkeste fyren på jorda (derav flaksen) og hun kan ikke si noe som helst til ham (derav uflaksen)!

Han prater med henne, og låner henne jakka si, og dette er vel toppen for Bella, livet kan umulig bli bedre nå.

Han er så fantastisk.

Hun har blitt ganske god på å navigere samtaler med ham, så hun småsvarer seg gjennom.

I bilen hans på vei hjem blir tonen litt mer alvorlig.

Han spør henne om noe, det er et alvorlig spørsmål, såpass forstår hun. Hun svarer bekreftende.

Han blir lenge stille.

Har hun sagt noe galt?

(Edward, on his end, just asked if she knows what he is. She said yes, so calmly, not even a trace of fear in her.)

Noen dager senere tar han henne med på tur ut i skogen.

Han viser henne vei til en lysning i skogen, og når han går inn i den så lyser han opp i sollyset.

Bella er i sjokk.

Hun visste det var noe annerledes med ham, men- herregud, fyren er jo ikke menneskelig.

Dater hun en gud?

Hun snubler inn i lysningen etter ham, og de tilbringer en dag sammen der han sier ting, og hun knapt hører noe av det (bare glem å forstå det) fordi hun er for opptatt med å se på hvor vakker han er.

Dagen etter tar han henne med til et hus midt i ingenmannsland. Hun tør nesten ikke å gjette at det er her han bor. Har guder noe så alminnelig som hjem?

Han tar henne inn i huset, og introduserer henne for Dr. Cullen og en dame med at navn hun ikke får med seg.

Litt rart at de oppfører seg som et foreldrepar, de er jo altfor unge og guddommelige for det.

Han viser henne rundt i et gammeldags kontor, og hun vet ikke hva hun skal tro når hun ser et maleri av Carlisle. Edward langer ut i en lang fortelling når han ser henne se på det, dessverre fanger hun ikke opp noe årstall eller kunstnernavn. På et tidspunkt hørte hun ordet "Suicide", da, og det er ikke bra.

Hun får ikke stort ut av den fortellingen.

Baseballkampen blir ikke noe av, for Bella misforsto hva Edward ville og fikk ikke med seg at hun ble invitert på noe. De tilbringer kvelden med en god film.

Forholdet fortsetter, om med litt kommunikasjonsvansker som hun heldigvis klarer å glatte over, helt til det blir bursdagen hennes.

Hun får et papirkutt.

Jasper flyr på henne helt plutselig, Edward kaster henne inn i et glassbord, og så må alle dra.

Carlisle er vennlig nok til å slå over til norsk når han syr sammen armen hennes, kanskje på grunn av sist gang hun var pasienten hans. "Jasper har ikke vært på dietten vår så veldig lenge."

"Diett?" spør hun. Hun har da aldri sett Edward spise noe som helst. Hun var ikke sikker på hvordan Cullen-familien spiste, ærlig talt trodde hun de var hevet over slikt. Hun kunne sett for seg fotosyntese som et alternativ. Men mat? Dietter?

"Dyreblod istedenfor menneskeblod," klargjør Carlisle.

Hvafornoe?

Carlisle smiler såvidt. "Jaspers liv som vampyr fikk en brutal start."

...

Vampyr?!

Her har Bella gått glipp av noe.

Herregud og fy faen, hun har gått glipp av noe.

"Åja," er alt hun klarer å si, og er plutselig veldig ops på at hun sitter der med en blødende arm.

Og Carlisle.

Som er en vampyr.

I løpet av samtalen som følger gjør Bella en rekke oppdagelser.

Edward har vært en vampyr hele tiden, og han er en telepatisk vampyr. Og det har visst vært et tema om hun skulle bli vampyr eller ei, men av religiøse grunner vil han ikke det.

Hun får mer informasjon ut av Carlisle, og viste seg at Edward døde av spanskesyken.

"Jeg var under den oppfatning at Edward fortalte deg bakhistorien min?" spør Carlisle på et tidspunkt, og Bella må jo bare pent spørre om han kan gjenta seg.

Viser seg at fyren er nesten fire hundre år gammel.

Jaha.

Jahahaha jaa ha.

Dette var da litt å ta inn.

Hun vandrer ut av huset i sjokk, og legger knapt merke til at Edward oppfører seg litt rart i løpet av de neste dagene.

En dag henter han henne på skolen, og tar henne med bak huset.

Det passer vel bra.

Han er en vampyr, men han har aldri skadet henne. Han er uendelig vakker, kanskje lettere å elske nå som hun vet han ikke er en gud. Han er fortsatt hennes Edward.

De kan fortsatt være sammen.

Men nå som hun vet dette om han, så er det på tide at han vet noe om henne også.

Hun er nødt til å bli ærlig med ham.

Så når han åpner munnen, åpner hun munnen også, men hun kommer ikke lenger i setningen enn til "Edward-" før han gir seg utpå en lengre monolog.

Hun får vel vente til han er ferdig før hun sier sitt. Det blir pinlig, men det ser ikke ut til at han har tenkt å slutte å snakke uansett.

Og det han sier virker til å være alvorlig, så det er best å la ham snakke ferdig.

Edward fortsetter å prate, kysser henne til sist på hodet, og så forsvinner han.

Hvor ble det av fyren?

Litt usikker går Bella tilbake til huset. Hun får vel bare vente til han kommer tilbake.

Hun vet ikke hva hun skal tro når Charlie kommer tilbake og sier at Cullen-familien har reist.

Herregud.

Edward må ha funnet ut at hun ikke snakket engelsk.

Han hadde all rett til å dra - hun har jo holdt ham for narr!

Men det gjør det ikke mindre uholdbart.

Bella synker ned i sin depresjon, akkurat som i canon.

Hallusinasjonene begynner, som i canon, skjønt Hallusinward snakker gudskjelov norsk.

Vennskapet med Jacob (med ordbok i hånd) påbegynnes, igjen som i canon.

Klippehoppet skjer, og Alice dukker opp. Bella er ikke sikker på hva dette gjelder, men har blitt sterk nok i engelsk nå til å vite at noe dumt har skjedd og at Alice vil at de skal gjøre noe.

Hun er jo litt overrasket når hun havner på et fly til Italia, da.

Alice gir henne beskjed om "Run to Edward" og ok, det der skjønte hun faktisk.

Så hun redder Edward.

Etter det tas hun ned i kloakken, der det viser seg å bo flere dusin vampyrer.

Hun, Edward og Alice tas i mot i en slags hall, der en usedvanlig vampyr har veldig mye å si. Hun skjønner noe av det, i hvert fall det om "la tua cantate". Hun kan nemlig litt italiensk, så hun vet at nå snakker han om en sang.

Hun lurer veldig på hva samtaletemaet er.

På et tidspunkt tar han hånden hennes, og er veldig fascinert av den. Hun lurer på om han leser håndflater. Ikke særlig vampyraktig, men hva vet vel hun.

Han spør henne om noe.

"Yes," sier hun.

Har jo funka så langt.

Men når han lyser opp og klapper henne sammen, og Edward og Alice stirrer på henne i sjokk og bedrag, har hun en følelse av at hun sa noe veldig galt.

Men de to blir vist ut av rommet i løpet av kort tid, og Bella rekker ikke gjøre noe. Hun hører Edward skrike og smelle ute i gangen.

Dette lover ikke godt.

Fyren tar henne med ned i en kjeller som er enda dypere i dette kloakkpalasset, og hun får noen komfortable klær å skifte inn i.

Dette begynner å bli alvorlig skummelt.

Fyren lener seg mot henne - og hun feiger ut.

"Jeg snakker ikke engelsk!" piper hun ut. "Non habla ingles!"

Han stanser, og ser forvirret ut. "Que- Hva behager?" spør han etter et øyeblikk.

Hulkende forteller Bella hele historien, fra å ville unngå kleinhet på Forks videregående skole til å nå ende opp i Italia uten å vite hvorfor eller hva det er hun har sagt ja til.

Når hun er ferdig med å fortelle begynner fyren å le, av alle ting.

"Dette forklarer jo en hel del," ler han. "Men, kjære Bella, jeg er redd det ikke endrer noe."

Han forteller henne at hun visstnok sa ja til å tjene han og hans armé av udødelige krigere inn i evigheten.

Fyttirakkern.

"Du skal få slippe det, når du ikke visste hva du samtykket til - men skjebnen din forblir den samme. Loven er loven."

Etter et øyeblikks pause, der hun ser vettskremt ut, skynder han seg å legge til, "Vi har en lov. Du må bli en av oss."

En lov om at Bella Swan må bli vampyr?

Bella er rimelig tapt bak denne vogna, men det begynner å bli kleint å spørre fyren om absolutt alt. Så hun nikker.

Fyren gir henne et glimrende smil, og biter henne.

Når hun våkner opp tilbyr Aro henne språkkurs, og da blir det jo til at hun blir værende i Volterra.

Noen år senere bryter Edward seg inn i Volterra for å redde sin Rapunzel, og han kjenner henne nesten ikke igjen nå som hun er vampyr og prater hele tiden. HVA ER DET ARO HAR GJORT MED HENNE.

Bella kleiner ut av å innrømme at hun ikke snakket engelsk, og sier at hun ble hjernevaska.

Aro har det for gøy til å rette på henne, og dette starter dessverre en svært beklagelig rykteflom.

#evighetens kyss #evighetens kyss meta #evighetens kyss renessanse #bella swan #norsk bella #norsk anon #edward cullen #carlisle cullen #aro

34 notes · View notes