#Bergens Tidene

[hanna-water]

source: https://www.bt.no/amagasinet/i/VPjGgr/baard-ylvisaaker-det-aa-staa-paa-en-scene-foran-20000-drit-i-det Bård Ylvisåker: – Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det.

(Aftenposten) Han har overtatt tronen i “Kongen befaler” og har levd av å opptre halve livet. Men det er ikke dette Bård Ylvisåker virkelig brenner for.

Publisert: 11.02.2023 10:26 

Han skjønte raskt at det var noe galt med mannen i vannet. De var på vei hjem, han og broren og moren, da de fikk øye på ham, duppende i en dam, med ansiktet ned.

Hvem var det? Hvordan havnet han der? Ingen visste. Men det var veldig tydelig for Bård at mannen var død.

Hendelsen ligger milevis unna og 30 år tilbake i tid.

Hans Terje Ylvisåker var sivilingeniør og tok med konen og sønnene på jobb for Norad i Mosambik og Angola. I sistnevnte land var det borgerkrig og ikke uvanlig at barna så våpen eller hørte skudd. Mens tre år eldre Vegard trivdes bedre hjemme, gjerne foran flysimulatoren, fikk den eventyrlystne lillebroren utforske nabolaget, lenge før telefoner ble mobile og barneklokker fikk GPS.

– Det er rart foreldrene mine lot meg få lov, men jeg gikk og spankulerte rundt der, sier Ylvisåker til Aftenposten.

Han har kalt barndommen «perfekt», har sagt om Afrika-årene med broren at det «ble veldig mye oss». Med et hav av tid og bare tre VHS-filmer – «Life of Brian», Harald Heide-Steen, «Weekend at Bernies» – formet brødrene sin egen humor.

En humor som har brakt dem fra suksess til suksess i en karriere som har vart mer enn halve livet, der de har gjort alle sketsjer, show og sanger sammen.

Helt til nå.

Fortjent terningkast 2

Han gråter «ekstremt sjeldent». På skjermen: smil og latter, glimt i øyet, alltid morsom.

– Hva er det minst morsomme du har laget?

– Som vi har laget?

Han er kanskje ikke vant til å få spørsmål i entall?

Ylvisåker sitter i et mørkt studio i produksjonsselskapet Concorde TV, som brødrene startet for 11 år siden. Han humrer litt, gjesper litt, lener seg tilbake i kontorstolen, i mørk genser og mørke jeans, mens han heller i seg mørk væske fra en boks Pepsi Max.

Og slik finner man lettest mørke i livet til Bård Ylvisåker: Man konstruerer det. Hendelsen med den døde mannen er et sjeldent glimt av noe annet enn idyll.

Men det minst morsomme han har gjort?

«Ylvis goes philharmonic», svarer Ylvisåker.

Det var i 2001, tidlig i karrieren. Bård og Vegard var nettopp blitt oppdaget i skoleteateret hjemme i Bergen, to sjeldne talenter med et rykte som spredte seg raskere enn korona.

Men denne forestillingen med Bergen filharmoniorkester ble halvhjertet. Dagbladet trillet terningkast 2. Velfortjent, mener han og kaller det hele «pinlig».

– Jeg tror det var da vi bestemte oss for at vi aldri igjen skulle ta lett på en jobb.

Dette var årene der livet hans ble snudd på hodet. Det ene øyeblikket var han en ganske vanlig norsk tenåring. Så fortalte kjæresten at hun var gravid, en manager plukket ham opp fra skolerevyen, og vips, så var Bård Ylvisåker på full fart mot småbarnsliv og stjernekarriere.

– Jeg følte jeg gikk fra å være barn til å ha barn uten noe voksenliv imellom. På samme måte var det med meg og Vegard: Vi hadde ikke noe forhold til teater, egentlig.

Fjasete, grovt og nydelig

Brødrene fløy rundt på turné med showet «Ylvis», en eventyrlig suksess. Som føltes helt feil. Sketsjene og humoren var ting han var blitt fortalt ville funke. Noe det gjorde. Men det var ikke hans humor.

– Jeg var helt død inni meg, liksom. Jeg synes det var helt meningsløs drit. 

På hotellrommet tok han frem gitaren, nærmest som terapi, og lærte seg sangene til artisten og skuespilleren Jack Black – som med bandet Tenacious D lagde fjasete, grove, nydelige sanger.

– Jeg satt og spilte gjennom de låtene og tenkte at det må være helt fantastisk å kunne leve av å lage egne låter som er kødd. Men jeg var helt sikker på at dit kommer jeg aldri.

Sceneskiftet som fulgte, er fortalt før, men et kort synopsis:

Ylvisåker-brødrene fikk ny manager, som utfordret guttene på hva de ville gjøre. Sommeren 2011 fikk de eget show i P3, klekket ut sine egne, corny ideer, deriblant «låter som er kødd». Den første, rap-parodien «Work It», skapte blest også utenfor Norge. Og Bård tenkte: «Oh shit, OK, det går an.»

To år senere lagde de en annen tullesang sammen med stjerneprodusentene i Stargate, om hvordan ingen vet hva reven sier, og ... vel, du vet.

Midt i intervjuet lyder plutselig brorens skarrende stemme fra skrivebordet:

«Eg trenger penger!»

– Sorry.

– Hva var det?

– Det var Vegard sin meldingslyd.

Han flirer litt. Brødrene ser hverandre daglig, men sjelden utenom jobb.

– Jeg ringer jo ikke ham og spør om han skal være med på kino. Det ville være litt spesielt.

Og nå, for første gang, kan de altså sees alene i hvert sitt program. Bård som ny konge i Kongen befaler. Vegard som vinner av høstens 71 grader nord.

Men den som leter etter en sprekk i idyllen – en Knutsen i klinsj med Ludvigsen, en Simon på kant med sin Garfunkel – må lete forgjeves.

– Han har hatt lyst til å være med i sikkert ti år. Han elsker jo det der. Jeg har ikke sett en eneste episode av 71 grader nord i hele mitt liv, inkludert hans sesong, sier Bård.

Jobben som programleder i Kongen befaler ville han neppe tatt uten å føle eierskap til programmet, sier han.

– Det er jo en programlederjobb som er helt topp, det. Men mitt hjerte ligger i å lage ting fra bunnen av.

Ylvis-brødrene produserte den første sesongen og valgte Atle Antonsen som programleder. I høst mistet sistnevnte jobben som følge av den mye omtalte episoden med Sumaya Jirde Ali.

– Hvordan er det egentlig å ta over rollen under de omstendighetene?

– Jeg verken kan eller vil gå inn i den greien der. For meg er det mer sånn: Faglig sett skal jeg hoppe etter Wirkola, for jeg synes Atle gjorde en veldig god jobb som konge.

Han har ikke snakket med Antonsen om jobben, bortsett fra en tekstmelding der den gamle kongen ønsker den nye lykke til.

Det var Ylvis som produserte første sesong av «Kongen befaler» i 2019, og som valgte Drammens Teater som scene og Atle Antonsen som konge. FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

«Heroin skutt i øyet»

Bård Ylvisåker har det som kan være både en superkraft og en akilleshæl i showbiz: Han blir ikke nervøs.

Muligens er det genetisk. Han la særlig merke til det da de holdt konsert i Stavanger med brødrenes tidligere sidekick, Carl Fredrick «Calle» Hellevang-Larsen. Alle Ylvis-brødrene skulle på scenen, inkludert den mindre kjente Bjarte, attpåklatten som ble løftet frem i fjorårets Ylvis i Sogn på VGTV. Ingen av de tre brødrene var nervøse.

Calle, derimot.

– Han var så nervøs. Han skulle bare være på én låt, men var helt knekt. Han kaster opp før han skal ut på sånne ting. Og jeg tenkte: «Hvordan orker du å gjøre noe på en scene? Jeg fatter det ikke. Det virker jo så utmattende.»

Men så, da Calle gikk av scenen, fikk Bård se den andre siden.

– Det var som om han hadde skutt heroin i øyet. Han sa: «Er ikke dere happy, og er ikke dette det mest fantastiske dere noen gang har vært med på?!» Så sitter Vegard, jeg og Bjarte der og bare: «Jo, det var topp det. Det var kult.»

«Kaos» kaller Bård Ylvisåker konserten de holdt i Oslo Spektrum i 2014, foran 8500 tilskuere. Det ble så mye som skulle ordnes, løses, innøves, at han nesten ikke klarte å nyte opplevelsen. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT / NTB

Bård har hatt sine triks for å gire seg opp. Når de holdt show, kunne han, til de andres frustrasjon, få et kick av å møte opp backstage rett før forestillingen.

– Det å komme fra gateplan og så fem minutter senere stå foran 500–1000 mennesker, det ga meg et slags støt som gjorde at jeg skjerpet meg.

Det han virkelig brenner for, er skapelsen. Han kan gå til konen, stolt som en unge med tegning fra barnehagen, og spille av en tidlig låtskisse sammen med det ferdige resultatet.

– Hun blir fascinert av at jeg fremdeles synes det er spesielt, sier han.

– Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det. Da blir du jo bare plassert et sted og skal gjøre låten din. Men det å lage noe som ikke finnes, det synes jeg er bare ... ufattelig gøy.

Hollywood, runde to

Denne skapergleden har møtt sin motstand.

Deres nå ti år gamle monster-hit «The Fox» – som er avspilt 1,1 milliard ganger på Youtube og førte dem på en vill rundtur, fra amerikanske talkshow til hylende asiatiske fans – satte spor i USA. Senest i en fersk Super Bowl-reklame for Uber, med flere store artister, der Bård og Vegard synger en snutt ikledd sine velkjente revedrakter.

Sangen åpnet mange dører. Brødrene har jobbet med flere mulige show i USA. Og har møtt et digert maskineri med sine egne rutiner, hindringer, normer og meninger.

I første runde føyde de seg, full av respekt for Hollywoods høye herrer.

– Så blir det slipt vekk mer og mer av kantene. Du blir sittende igjen med en sånn grå amerikansk deig, sier Ylvisåker.

Resultatet ble en pilot-episode som ingen var fornøyd med. Det fislet ut.

Så minnet de seg selv på reve-sangen. Hvor startet det? Jo, hos fire–fem nordmenn hjemme i Oslo. Og jo da, de fikk hjelp av Stargate. Men selv de «aner ikke hvordan de skal lage en hit», sier Ylvisåker.

– Det er de helt åpne om. Det eneste du kan gjøre, er å følge hjertet ditt og lage masse sanger. Én av dem smeller. Hvilken? Umulig å si. Møter du et menneske som sier at de vet det, skal du styre unna.

Helt ærlig, Bård Ylvisåker:

– Hvilken av dine egenskaper håper du barna dine ikke arver?

– Evnen til å utsette helt nødvendige, hverdagslige oppgaver.

– Hva er din favorittlyd?

– Rent teknisk liker jeg veldig godt «fasten seatbelts»-lyden på fly. Den har en fantastisk blanding av skarphet og rundhet.

– Hvilken låt har betydd mest for deg?

– «Another Brick In The Wall, pt 1.» av Pink Floyd.

– Når følte du deg sist mislykket?

– Sist jeg forsov meg sånn at barna kom for sent på skolen.

– Hva er det norskeste du vet?

– Langrenn. Jeg prøver å forklare folk i utlandet at de største heltene i Norge er de som går fort på ski rett frem og av og til stopper for å skyte. De skjønner ingenting.

– Når føler du deg mest i utakt med din samtid?

– Når folk skriver «POV» på Tiktok.

Ylvis vendte tilbake. Og begynte å protestere når folk filte ned ideene.

– Det blir sånn: «OK, så de tilbakemeldingene dere nettopp ga oss? Hva om vi hadde kommet inn og sagt at vi skulle lage en EDM-sang om en rev? Den hadde feilet på alle punktene dere nettopp nevnte.»

– Blir «The Fox»-suksessen et slags rush som dere har lyst til å gjenskape?

– Ja, altså vi holder på, sier Bård, som ikke legger skjul på at de trekkes mot Hollywoods nedslagskraft og høye budsjetter.

– Men vi er jo veldig lugne på at om det ikke blir sånn som vi vil, så driter vi i det. Det er mange der borte som blir fascinert av at vi ikke gir oss.

– Har du lukket noen dører med den holdningen?

– Absolutt! Hehehe.

– Det er kanskje et sunnhetstegn?

– Ja, det føles dessverre alltid riktig etterpå. Selv om du ser båten seile videre uten deg, så ... Hvis det er Titanic som seiler, så er det jo greit.

Strenge unge foreldre

Apropos: Nå må Bård gå.

Han plukker opp jakken, trasker mot bilen nedenfor kontoret, en elektrisk kabriolet.

Som kan høres ut som nettopp den bilen du forventer av en komiker som har tjent flere millioner årlig. Helt til den dukker opp: en sølete, knøttliten Smart-modell som så vidt rommer Bård.

– På en sommerdag skal den gå opp til hundre kilometer, sier Ylvisåker.

Så står det naturlig nok en større bil hjemme, med plass til hele familien. På bilferier har han og konen hatt klare regler for de tre barna: ingen skjermer.

– Det kom noe godt ut av at de kjedet seg. Da var det ekstra digg å komme frem. Og det tvang ungene til å snakke sammen.

Som unge foreldre ble de opptatt av ikke å feile og ikke «bare ta med ungene på McDonald’s og være sløv».

– Du skal liksom ta igjen med å være veldig rigid, og jeg husker vi ble applaudert av andre voksne for at vi var så prinsippfaste.

Kanskje var de for prinsippfaste, lurer han.

Datteren var sist i klassen til å få telefon. Det blir vanskelig når barnet blir eneste i klassen som ikke er på Snap eller får spille det nyeste spillet.

Og det er tross alt forskjell på skjermbruk – forskjell på å lære seg lesing og regning i en app og glo på en tullete musikkvideo med to artister i revekostyme.

Mitt kulturliv

Hører på/ser på/leser nå: – Jeg vet det høres rart ut, men jeg konsumerer nesten ingen former for underholdning for tiden. Så mye av arbeidsdagen går med til å skrive og analysere ting at jeg helst bare vil ha det stille hvis jeg har fri en ettermiddag. Helt stille i bilen på vei til jobb, ingen musikk når jeg trener, hører av og til halve førsteepisoden av nye podkaster for å høre hva konseptet er, men så vil jeg gjerne slippe å høre mer.

Klype-seg-i-armen-gøy

Uansett er barna blitt gamle nå – 13, 18 og 21 år – og eldstedatteren har allerede reist av gårde for å studere til arkitekt, det Bård selv ville bli før han ble svelget av underholdningsbransjen.

Mens Vegards datter har vunnet MGP Jr., har ikke Bårds barn satset i den retningen. Som er helt greit, synes han.

– Den virker så tilgjengelig, den drømmen om at du bare kan filme deg selv på Youtube, og så kan du bli rik. Det er veldig vanskelig for barn nå å forstå hvor lite det nåløyet er.

Han svinger den knøttlille bilen inn i en ny Oslo-gate mens han humrer litt over uttalelsen om at komikere er på høyden som 30-åringer – uttalt av en 30 år gammel Bård.

– Jeg synes jo 40-åringer er knakende gode, sier han.

– Man merker vel når man begynner å levere ting som folk ikke liker. Får jeg håpe, i hvert fall.

– Kunne du tenke deg å jobbe oftere som regissør og holde deg i kulissene?

– Jeg føler det høflige er å si ja. Og jeg liker å gjøre det i tillegg. Men jeg har ikke lyst til å slutte helt.

De siste årene har tidvis vært tunge. Prosjekter har møtt motstand. Han kjenner det krever litt ekstra nå, han må jazze seg mer opp for å gå ut på en scene og gnistre.

Men skapergleden? Uendret. På parkeringsplassen utenfor togstasjonen snakker han om et USA-relatert prosjekt de har på gang. Som inkluderer en sang med Kringkastingsorkesteret.

– Der har du igjen det der med at du begynner med en idé og kanskje nynner inn en melodi. Og plutselig sitter et strykeorkester og spiller det, og det bare låter helt sinnssykt fett. Det er jo sånn klype-seg-i-armen-gøy, sier Ylvisåker.

Før han går ut av bilen for å ta nye passbilder til et nytt visum, en ny USA-tur og kanskje et nytt eventyr.

Etter stjernestøvet

En dag i 2013 gikk han bortover gaten på Manhattan med en spesiell følelse i kroppen.

Han hadde nettopp kommet ut fra døren til Stargate, der han og broren hadde fått lov å jobbe en hel dag i studio med en egen låt som var kødd. De hadde mast seg til noen ekstra timers jobbing med produsentene.

Han tuslet opp på hotellrommet, lukket døren og spilte av sangen på telefonen.

Det han hørte i hodetelefonene, var ikke lyden av en fremtidig global hit. Men han hørte noe nesten like vakkert: en idé, klekket ut hjemme i Norge, jobbet frem av to brødre, løftet til nye høyder av to topp-produsenter. En idé som hadde nådd sitt absolutt ytterste potensial.

Og da, sittende på rommet, med en fjasete reve-låt i ørene, begynte Bård Ylvisåker å gråte.

Publisert: 11. februar 2023 10:26

#Bard Ylvisaker #ylvis #2023 #interview #Bergens Tidene

[ditte-i-brisbane]

Open mic aften, matematik og weekendturer

Denne uge blev startet godt med en mandag aften open mic. Til open mic så vi Piper, fra mit hus, og vores to venner Hamish og Juan synge. Det var en virkelig hyggelig aften, og det var rigtig fedt at se dem på scenen.

Fra tirsdag til fredag stod det på intens skolearbejde. Jeg havde min anden matematik aflevering fredag, hvilken viste sig at være end del hårdere end den første. Der blev altså brugt mange timer på partiel fractions, Laplace transforms og phase portraits. Det var dog ikke kun matematik tiden blev brugt på. Vores første kemiprojekt er ved at nærme sig deadline, så ugen blev brugt på at lave det sidste design for vores methanol produktion. Nu er designet lavet, så denne uge skal der bruges en masse krudt på at skrive rapporten, som skal afleveres mandag d 18/9. Derudover startede jeg også mit statistik kursus denne uge. Det tyder meget godt indtil videre og virker ikke alt for svært. Kurset giver mig også mulighed for at programmere lidt mere i python, hvilket jeg har savnet.

Udover skole har jeg dog også haft tid til en del løb i denne uge, hvilket har været virkelig fedt! Jeg får ligeså langsomt løbet længere turer, og får flere og flere kilometer i benene. Det føles bare helt vildt godt!

Weekenden blev som vanligt brugt på turer i Queenslands fantastiske natur.

Lørdag vågnede jeg kl 4:30 (meeeget tidligt) for at tage på en lang vandretur i Springbrook nationalpark. Vandreturen hed Springbrook Stairs Hike, og den var godt 28 km lang med 1,4 km højdemeter. Og som navnet tyder, var der en del trapper på turen. Dette var den første vandretur i mine nye vandresko, og jeg vil sige de klarede turen overraskende godt. Vandreturen bød os også på hele tre slanger, hvoraf en af dem var den yderst giftige red-bellied black snake. Den lå ved siden af stigen og solede sig da vi skulle forbi. Lidt skræmmende, men den sneg sig væk da vi kom tættere på. Da jeg kom hjem kl 19, spiste jeg aftensmad også kig jeg ellers bare i seng. Jeg skulle nemlig vågne kl 6 næste dag, da jeg skulle på bouldering tur.

Søndag kl 7 om morgenen kørte jeg med UQMC til Cedar Creek på bouldering tur. Dette var en super fed dag, selvom jeg var lidt træt efter den lange vandretur dagen før. Endnu engang måtte jeg klatre barfodet, da de havde glemt låne sko, men det gik. Jeg fik klatret, solet mig og hygget mig med min nye ven Ingvild fra Bergen. Hun er virkelig sød, og vi har nu mødtes til en del Mountain club arrangementer.

Heldigvis kom jeg lidt tidligere hjem søndag, og havde derfor tid til at se Ringenes Herre med mine roomies. Dejlig måde at afslutte ugen på, også selvom det ikke var extended edition (Jeg skal lige have talt med Jonas om, hvorfor han har givet mig et harddrive med film på, også er det ikke extended edition af Fellowship of the Ring? Det er lidt useriøst).

[almasblogg]

Hei! Jeg er Alma. Jeg kommer fra Bergen, men bor jeg i Oslo nå. Jeg er tjueto år gammel.

Hobbyene mine er å male og spille gitar. Jeg studerer for tiden til å bli musikklærer ved Norges musikkhøgskole.

Jeg har to katter: Theo og Gandalf.

[litteraturvetare]

De spridda pärlorna: en historia om syriansk litteratur och vetenskap av Ignatius Aphram I Barsoum

Ignatius Aphram I Barsoum (1887-1957) ägnade över trettio år åt att sammanställa »De spridda pärlorna«. Detta ambitiösa arbete involverade en otalig granskning av handskrivna manuskript som var utspridda bland olika kyrkor, kloster och bibliotek världen över. Resultatet mynnar dock ut i en omfattande översikt av en syriansk litteraturhistoria som täcker hela arton århundraden (med några få inhopp längre tillbaka än så), och därmed har han säkerställt att ett värdefullt kulturarv har kunnat bevaras.

Verket börjar med att ge en översikt över det arameiska språket med dess olika grenar och dialekter, samt språkets utveckling genom historien. Länge florerade det som ett lingua franca, och det spred sig till såväl Egypten, delar av Asien som till Malabarkusten i Indien (där det fortfarande används inom den syrisk-ortodoxa kyrkan!). Språket kom att användas brett och allmänt runt om i de arameiska områdena (Syrien, Irak, södra Turkiet (Tur Abdin), Palestina, Libanon m.m.) ända fram till 700-talet då det kom att utmanas av arabiskans spridning i städerna. Språket fortsatte dock att vara väletablerat i byarna och bland bergen där det arameiska folket kom att bära det vidare; och såklart inom den syrisk-ortodoxa kyrkan. Vidare ger Ignatius Aphrem I Barsoum en historisk överblick där han även belyser den betydelsefulla kontexten av syriska översättningar av grekiska verk, och hur dessa syriska översättningar senare kom att bli värdefulla för den arabiska litteraturen. Han betonar likväl att det finns få bevarade verk från den förkristna tiden (skrivna på syriska), men ett exempel som lyfts fram är Mara Bar Serapions brev till sin son som han daterar till mitten av 100-talet f.Kr. (detta har dock på senare tid blivit omdiskuterat, och idag dateras det till år 73 e.Kr.). Den litteratur som främst lyfts fram i hans verk är dock av kristet och kyrkligt ursprung, just på grund av att det är den som funnits välbevarad (om än spridd och aningen bortglömd för allmänheten) världen över. Vidare ägnar han nästan tvåhundra sidor åt att ge korta biografier över framstående författare och lärda inom den syrisk-ortodoxa traditionen. Vissa av dessa personer hade innan hans forskning nästintill fallit bort från det allmänna medvetandet, men många är likväl välbekanta! Han ger en vy över både liv och verksamhet hos sådana som Efraim Syriern, Mar Jakob från Sarug, Dionysius Jakob Bar Salibi och Mar Gregorius Bar Hebraeus (vars verk tursamt bevarats genom åren). Överlag skriver dessa författare om allt från teologi, mystik, filosofi, lingvistik till poesi. Det är ett otroligt fint verk som ger en god överblick över den syrisk-ortodoxa litterära traditionen, och där läsaren själv får möjlighet att söka sig vidare (i den mån det går). Jag hoppas dock att det i framtiden kommer en ny översättning som är helt baserad på Ignatius Aphrem I Barsoums arabiska original. Denna svenska version av Hanseric Hällzon är en direktöversättning av den engelska versionen, vilket tyvärr bland annat märks av i val på benämningar av ting, samt att namn på verk har blivit ordagrant översatta men vars titlar sedan inte går att hitta (fast det verkar vara detsamma i Matti Moosas engelska version också. Men hade hur som helst önskat fler noter med hänvisningar till originalens titlar så man har något att gå på (vissa verk gick dock ändå att googla sig fram till!). Men här har man liksom kommit två steg längre bort från originalet (vilket ändå är lite kul med tanke på att det är exakt så Ignatius Aphrem I Barsoum visar på hur litteratur spreds mellan olika folkgrupper, men ändå. Förlåt för babbel inom citationstecken)). Hur som helst så ger verket en god inblick i den syriska litteraturhistorien!

#despriddapärlorna #ignatiusaphramibarsoum #syriacchurch #syriskortodox #syriacbooks #syriansklitteratur #syrianskkultur #syriac #litteraturhistoria #aramaicliterature #bokblogg #bokbloggare #bookstagrammer #bookstagramsverige #bookstagram #christianity #ortodoxchurch #efraimsyriern #turabdin #aramaic #history #litteratur #litteraturvetenskap #literature #suryoyo #syriskortodoxakyrkan #bookish #books #thescatteredpearls

[jubaer01]

FOR NORWAY CITIZENS NEW ZEALAND Official New Zealand Visa - New Zealand Electronic Travel Authority - NZETA

New Zealand Visa Online - Offisiell regjering i New Zealand Visa - NZETA

Address: Fantoftvegen 38, 5072 Bergen, Norway

Phone: [phone]

Email: [email protected]

Website: https://www.newzealand-visa.org/no/visa/ 

Business Hours: 24/7/365

Owner / Official Contact Name: Oliver Noah Harper

Description: The Electronic Travel Authority for New Zealand NZETA er en elektronisk reiseautorisasjon for innbyggere i land med visumfritak. NZeTA sent ble etablert i 2019 og fungerer akkurat som et innreisevisum. NZeTA eller visumfritak er obligatorisk for alle innkommende reisende som kommer inn i New Zealand: Innbyggere i hvert av de 60 landene med visumfritak kan komme med flyreise. Innbyggere fra 191 land kan komme med cruiseskip. Electronic Travel Authority New Zealand er så enkelt at du kan fullføre det helt på internett, og motta eVisa på e-post. NZETA tillater kvalifiserte borgere å krysse grensen til New Zealand for turisme, forretnings- eller reiseformål uten å gå gjennom problemet med å stå i køen eller vente på at passet skal stemples. Det kreves ingen porto eller bud til noen offentlige kontorer for å få New Zealand ETA. Det er for tiden et obligatorisk krav for visumfritaksborgere, så vel som cruiseskipreisende i alle land. Selv de fastboende i Australia er pålagt NZ ETA. Kvalifiserte borgere kan søke gjennom den enkle New Zealand Electronic Travel Authority-applikasjonen på nettet for turisme, forretningsbesøk eller transitt til et annet land fra Auckland International Airport. Søkere forventes å fylle ut New Zealand Electronic Travel Authority søknadsskjema med individuelle og identifikasjonsdetaljer. New Zealand Visa har følgende krav, sørg for at passet har en blank side slik at immigrasjonspersonalet kan stemple det på flyplassen. Passet ditt bør også være gyldig i 6 måneder ved innreise i New Zealand. Følgende statsborgere er kvalifisert til å søke om New Zealand Visa Online eller NZeTA, Luxembourg, Frankrike, Kypros, Spania, Portugal, Irland, Polen, Sverige, Ungarn, Østerrike, Bulgaria, Danmark, Malta, Slovenia, Slovakia, Latvia, Nederland, Tsjekkia , Tyskland, Hellas, Estland, Romania, Italia, Belgia, Kroatia, Storbritannia, Finland og Litauen.  The Electronic Travel Authority for New Zealand NZETA is an electronic travel authorisation for residents of visa waiver countries. The NZeTA sent was established in 2019 and it works exactly like an entry visa. The NZeTA or visa waiver is mandatory for the all inbound travellers entering New Zealand: Residents of each of the 60 visa waiver countries can come by Airplane tourt. Citizens of 191 countries can come by cruise ship. Electronic Travel Authority New Zealand is so simple that you can complete it entirely on the internet, and receive eVisa by email. NZETA permits qualified citizens  to cross the border of New Zealand for the tourism, business, or travel purposes without going through the problem of standing in the queue or waiting for the passport to be stamped. No postage or courier to any government office is required to obtain New Zealand ETA. It is presently a mandatory requirement for visa waiver national, as well as cruise ship travelers of all countries. Even the Permanent Residents of Australia are required the NZ ETA. Qualified citizens can apply through the straightforward New Zealand Electronic Travel Authority application on the web for tourism, business visit or transit to another country from Auckland International Airport. Applicants  are expected to fill in the New Zealand Electronic Travel Authority application form with individual and identification details. New Zealand Visa  has the following requirements, ensure passport has blank page so that immigration staff can stamp it on the airport.  Also, your passport should be valid for 6 months at the time of entry in New Zealand. The following citizens are eligible to apply for New Zealand Visa Online or NZeTA, Luxembourg, France, Cyprus, Spain, Portugal, Ireland, Poland, Sweden, Hungary, Austria, Bulgaria, Denmark, Malta, Slovenia, Slovakia, Latvia, Netherlands, Czech, Germany, Greece, Estonia, Romania, Italy, Belgium, Croatia, United Kingdom, Finland and Lithuania citizens. 

#eta nz #nzeta #nz eta #New Zealand visum #visum for New Zealand #evisa New Zealand #New Zealand evisa #New Zealand visum online #New Zealand visumsøknad #New Zealand visum online søknad #New Zealand Visa for amerikanske statsborgere

[bodoposten]

Nok en norsk rekord falt på siste dag av Bergen Swim Festival

Silje Rongevær Slyngstadli setter norsk rekord på 50m bryst på siste dag av Bergen Swim Festival. Hun svømmer på tiden 31,09 i morgenens forsøk og tangerer rekorden som Katharina Stiberg satte tilbake i 2009. Bryst har vist seg å være en sterk disiplin for Silje Slyngstadli, som i desember deltok på VM-kortbane i Melbourne. I tillegg er hun notert for norsk juniorrekord på 50m og 100m bryst.…

View On WordPress

[noranilsen]

Jeg studerte ved Universitetet i Bergen i tre år. På den tiden jobbet jeg i en klesbutikk. Etter det gikk jeg på ulike frisørkurs. Og nå eier jeg min egen frisørsalong. Jeg har drevet denne salongen i 5 år. I fremtiden håper jeg å åpne salongen min i andre byer enn Ålesund. For eksempel i Oslo eller Bergen.

[picoleparole]

Jag såg hur vi var stjärnor

Som landat i havet

När vi tog första stegen

Ifrån oceanen

Det slog mig den gången

När vi vadade fram genom vattnet

Jag la mig på marken

Och tackade himlen

Att vi fick stiga på land

Att vi fick känna på sanden

Nu kan vi säga

Att vi har varit på jorden

Ja, jag var där

Hur underbart var det!

Hur underbart var inte det!

Jag var nära, jag var nära

Jag var nära, jag var där

En stund på jorden

Jag vann över bergen

Jag delade på havet

Jag var den starkaste av oss

Men den svagaste ändå

Jag fick hålla dig i handen

När du fick lämna dina drömmar

Och försonas sen med tiden

Jag fick se dig tacka livet

Trots allt, nu kan vi säga

Att vi har varit på jorden

Säga jag var där

En stund på jorden

Laleh

#photography #love #life #mine #lost #ocean #black and white #jose gonzalez #lyrics #Spotify

[helledyrendahl]

Hils på Cathrine!

Hei igjen, og hils på Cathrine,  Cathrine har vært en av mine nærmeste praksisveiledere i min tid hos Folkelig, da hun er prosjektleder for alt som foregår i Oslo og Østlandet. Hun er en skikkelig gledesspreder, med mye positiv energi, og hun har vært en fryd å jobbe med de siste ukene! Tenkte jeg skulle la dere bli litt kjent med henne også, og få litt innblikk i hennes karrierevei så langt :) 

Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn før du begynte i folkelig? Jeg tok først en bachelor i folkehelsearbeid, med vekt på fysisk aktivitet og kosthold i Bergen, og da kom Kathrine (grunder av Folkelig, og utdanning i samme bachelor) innom klasserommet en dag og fortalte om Folkelig. Etter det (2014) begynte jeg som frivillig instruktør i GateGym (et av Folkelig sine prosjekter). Etter bachelor tok jeg et pauseår fra studiene og flyttet til Oslo, der jeg jobbet som idrettspedagog i en Barnehage. Der hadde jeg ansvaret for folkehelsearbeidet, og jobbet med kostholdet i barnehagen og å få barna i fysisk aktivitet med aktiviteter og kurs. Etter det fant jeg ut at jeg ville ta master, og flyttet tilbake til Bergen, og tok en master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi.

��Samtidig som jeg tok master ville jeg ha en deltidsjobb med mening og relevans, og siden jeg da allerede kjente Kathrine fra GateGym, og fikk tips om Smaksverkstedet, tok jeg kontakt med henne igjen og fikk jobb som instruktør. Deretter jobbet jeg med Smaksverkstedet i 1,5 år, også fikk jeg da mer og mer ansvar og jobb i Folkelig gjennom det, også på grunn av at masteren jeg holdt på med var veldig relevant. På den tiden (2016/2017) var både Folkelig og tilhørende prosjekter som Smaksverkstedet veldig i vekst, og vi fikk blant annet gjennomslag for flere midler og mer muligheter. Etter å ha jobbet som instruktør og som timebasert innholdsutvikler, fikk jeg tilbud om fast stilling som prosjektkoordinator etter endt master! Så jeg ble i Bergen litt til, før jeg etter hvert fikk jeg muligheten til å flytte til Oslo og ta med jobben dit for å starte opp et Oslokontor, som prosjektleder for Oslo og Østlandet. 

Hva er din rolle i folkelig, og når begynte du?

Den faste stillingen som prosjektkoordinator begynte jeg i Bergen i 2018, før jeg flyttet til Oslo i fjor sommer (2020) og i stillingen som Prosjektleder for Oslo og Østlandet. Men som sagt så hadde jeg mye erfaring og kunnskap om Folkelig og alle tilhørende prosjekter fra lenge før jeg fikk fast stilling.

Hva gjør Folkelig til et meningsfylt sted å jobbe?

Oi det er mye! Det jeg kjenner mest på er vel at jeg brenner for det med sosiale ulikheter, og jeg synes det er veldig urettferdig at ikke alle har like muligheter. Det har vært en kjerneverdi for meg gjennom hele studiet også, og jeg synes det er så synd at det gjerne går gjennom generasjoner også, og kan være vanskelig å bryte ut av. Så det er veldig meningsfylt å kunne jobbe mot å bryte det mønsteret litt, alt alle skal få være med, at det er gratis og tilgjengelig for alle. I tillegg er det jo veldig meningsfylt å jobbe med kunnskapsøkning og inspirasjon til økt fokus på bærekraft, spesielt når man jobber med den yngre generasjonen som er fremtidens forbrukere og inspirasjonskilder. Også er det jo selvfølgelig et stort pluss med gode kollegaer og godt arbeidsmiljø!

Hva håper du det neste året innebærer?

Jeg håper vi får starte opp med masse aktiviteter igjen! Med flere fritidsaktiviteter, og flere Smaksverksted i flere kommuner og flere bydeler i Oslo, og gjerne enda flere andre prosjekter i Osloområde også, som POP UPs på festivaler osv.

Hvilke egenskaper bør man ha for å kunne fungere godt i Folkelig teamet?

Man bør ha god evne til å holde hodet kaldt med mange baller i luften! Det er viktig å være organisert og ha god oversikt når det er mye å tenke på på en gang og flere prosjekter som foregår på samme tid. Det er også viktig, både for deg og for oss, at du har engasjement for folkehelseutfordringer, sosiale ulikheter og at man har lyst til å gjøre en forskjell. Også det å ha evne til å se sammenhengene med folkehelse i et større perspektiv, og kunne kommunisere dette på en god måte. 

[hanna-water]

Published by Bergens Tidene in an article about Tarjei Strøm. The photos were taken before a concert at the dockyard in Bergen (a private company event) one week before Bergenfest. source (paywall): https://www.bt.no/kultur/i/P4wxqb/avholdsmannen-blir-partykongen-fredag-er-en-del-av-pakken-min

#❤ #Tarjei Strom #Bard Ylvisaker #Vegard Ylvisaker #ylvis #Bergen #2023

[parogterapi]

Hva bør du gjøre hvis du ikke lever et fredelig liv?

Først og fremst bør vi snakke om familieterapi som helhet. Det er hovedsakelig typen form som hjelper i psykiatrisk terapi som direkte tar sikte på å løse alle familiens problemer som du og din familie går gjennom, og det hele gjøres gjennom rådgivning av familien. I disse typer familieterapibehandlinger er vanligvis alle familiemedlemmer involvert fordi hovedpoenget med denne terapien er at du skal behandle familien som en enhet. Stresset er direkte på familiemedlemmene som er direkte knyttet til problemet. Du vil være i stand til å finne den beste familieterapi Oslo fordi terapeutene der borte har mye erfaring, og de kan lett alle konfliktene som er hjemme hos deg akkurat nå.

Noen av problemene som skilsmisse, ekteskap, forhold til barn og foreldre, konflikter i familien, lidelse av depresjon, avhengighet av noe stoff og mye mer lignende type familiens problemer håndteres av familieterapeuten. Hovedfokuset for familieterapeuten er å løse eventuelle konflikter som for tiden er i familien og å forbedre familieinteraksjonen. I stedet for bare å fortelle familiemedlemmene om årsaken til konflikten, legger familieterapeutene bare alt sitt harde arbeid i å løse problemet i familien ved å jobbe med styrkene til den spesielle familien. Familieterapi Bergen gir deg mange muligheter for å jobbe gjennom familiekonfliktene og lever fredelig.

Nå går vi videre til neste terapi som er den følelsesfokuserte terapien. Det er en av de beste terapiene som forbedrer den følelsesmessige forbindelsen mellom de to partnerne. Når du ser i begynnelsen av et hvilket som helst forhold, vil du alltid se at mengden kjærlighet vil være på topp og forbindelsen vil også være veldig bra. Men når du ser den første fasen, også kjent som trinn 1 - handler det om “Du er svaret.” Vi føler bare den enorme følelsen av kjærlighet med partneren din på det tidspunktet, og vi blir veldig lydhøre overfor våre partnere. Kjærlighetshormoner, biologi, fokus på de samme tingene og kontroll av konfliktene er noen av egenskapene som får ditt nye forhold til å føles som en velsignelse.

Men du vil være i stand til å møte alle problemene som også vil komme for det meste av par i trinn 2, som er "Du er problemet", og denne tingen skjer på grunn av mange faktorer. Kjærlighetshormonene som økte dag for dag i trinn 1, går mindre og mindre, pluss at du også vil se at nivået av å være oppmerksom på partnerens samtaler har en tendens til å falle mye. Alle tingene ser ut til å tape hver dag, og kampene øker dag for dag. Så denne terapien vil hjelpe deg mye med å forbedre båndet til partneren din igjen og ha samme kjemi som den var før.

Nå handler den siste saken om individuell terapi. Det brukes hovedsakelig til de som er avhengige av noen stoffer eller alkohol eller kanskje også røyker, så denne typen behandling er gitt. Det viktigste som folk alltid forsømmer mens du gjør dette, er foreldreveiledningen. Foreldrene dine er mye erfarne enn deg, så ta alltid veiledningen, og du vil virkelig lykkes i livet ditt.

[theygunnleitekallevikworld]

Eg har alltid vore glad i prestar

Eg har alltid vore glad i prestar

Eit lite innlegg i BT 19. januar:)

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Eg-har-alltid-vore-glad-i-prestar-330326b.html

  Arna kyrkje januar 2017

View On WordPress

#Bergens tidene #grunnlova #kongen #prestar

[selmatv-blog]

Høytlesing

”Hvis lærerstudentene bare skal huske én ting fra min undervisning, så måtte det være dette: Les høyt for elevene hver dag!” 

Dette skriver Hilde Traavik i sitt debattinnlegg i Bergens Tidene den 6. mai i år. Der den overordnede debatten dreier seg om: “Hva elevenes spisepause skal romme, og bruken av skjermtid i skolen”. Traavik, som både har bakgrunn som grunnskolelærer og nå lærerutdanner, slår et slag for høytlesing og poengterer viktigheten av høytlesing: “Høytlesing (og individuell lesing) er beste sort skrive- og leseopplæring!” Skriving og lesing utvikler hverandre kollektivt; skriveferdighetene blir bedre ved at vi leser og skriver, og leseferdighetene blir bedre gjennom å skrive og lese. Når elevene får høre gode tekster lest høyt, utvikles blant annet ordforråd, tekstkompetanse og fantasi. Magiske stunder i klasserommet  I tillegg kan høytlesing være den beste måten å stimulere barns lære- og leseglede på. Dette skriver Kåre Kverndokken i en av pensumbøkene vi har på NO-159, ”101 måter å fremme muntlige ferdigheter på”: 

“Den læreren som er en god høytleser, kan skape stille og magiske stunder i klasserommet. Høytlesing kan stimulere forestillingsevnen, lytteevnen og opplevelsen av fellesskap” (Kverndokken, 2017, s. 30). 

Høytlesing er en sosial aktivitet, der møtene og samtalene rundt litteraturen skaper fellesskap både mellom lærer og elev, men også elevene seg i mellom. Gjennom høytlesing åpner man opp for samtaler og diskusjoner, og elevene kan selv snakke om sine erfaringer med utgangspunkt i det som skjer i bøkene. I tillegg kan elevene få erfaringer gjennom litteraturen, erfaringer med situasjoner som de ikke ville møtt på i sin egen hverdag. De får øvd seg på å sette seg inn i og forstå andres situasjoner og følelser.

Høytlesing stiller krav  Høytlesing gir glede ved selve lesestunden, både til dem som hører på og til den som leser. Men høytlesing stiller også krav, både til den som lytter og den som leser. Måten høytleseren velger å lese teksten på. Det bevisste valget av pauser eller vekslingen i tempo og volum, kan være med på å åpne teksten for elevene og gi dem en større og bedre forståelse av teksten, i tillegg til en god litterær opplevelse. Samtidig stilles det krav til lytteren under høytlesing. Som Erling Lars Dale skriver: “Å lese høyt gir bare mening om stemningen er den rette, om stillhet og ro, konsentrasjon i fellesskap preger samværet”. Høytlesing trener elevers konsentrasjonsevne. De lærer seg å lytte, være konsentrerte og rette oppmerksomheten mot noe over lengre tid. Gjennom høytlesing kan elever kjenne på en glede ved at god litteratur blir fortalt på en spennende måte. Forhåpentligvis sitter de igjen med positive erfaringer og får selv lyst til å lese.

Til slutt må vi tilbake til Hilde Traavik sitt debattinnlegg om høytlesing. Traavik kommer nemlig med en utfordring til den norske skole:  “Jeg utfordrer herved lærere, skoler og skolemyndigheter til å sørge for at elever på barnetrinnet, og gjerne på høyere klassetrinn, får oppleve høytlesing hver eneste dag, for språklæringens, for kunnskapstilegnelsens og de gode opplevelsenes skyld.”  Jeg vet ikke med deg, men jeg ble i hvert fall litt inspirert. :) 

- Selma 

[malagaminnen]

Söndag 26/5

Idag har jag trotsat baksmällan och varit ute och vandrat i naturen igen med Jakub. Vi besteg ett berg som heter La Maroma och är 2065 meter högt, personligt rekord för min del!  Det var tufft men så himla häftigt och vi såg både bergsgetter och rävar och en massa ödlor. Uppe på toppen fanns ett monument där vi såklart tog bilder som bevis på vår bedrift.

Trötta med mycket nöjda vandrade vi sedan tillbaka nerför berget. Dock hände det som inte får hända. När vi återvänt hela vägen till bilen igen (efter totalt dryga 5 timmars vandring) upptäcker Jakub att hans telefon är borta. Var hade han den sist? Jo, på toppen av berget... och ja, i mobilen hade han sina flygbiljetter till Tjeckien och alla sina viktiga dokument. Det var inte mycket att göra, stackars Jakub fick ge sig tillbaka upp mot toppen igen. Och jag hade plötsligt flera timmar att döda, ensam i bilen. Utan internet, eftersom det inte fanns något nätverk uppe i bergen... så här sitter jag nu och skriver det här blogginlägget medan jag hoppas att Jakub ska återvända helskinnad. Det är läskigt för solen går långsamt ner och jag är helt ensam mitt ute i skogen.

Och tack o lov, han kom tillbaka efter bara dryga 3 timmar, helskinnad och med mobilen! Så vid 22-tiden kunde vi återvända mot Málaga (då hade mörkret lagt sig helt) och jag var helt slut när jag äntligen var hemma igen vid midnatt. Men det var en spektakulär dag, minst sagt!

[toparommen]

Australia vol 2 og hjemreise

Runde 2 i Australia starta med at vi landa i Adelaide. Ettersom vi hadde rimelig manko på søvn, fant vi ut at det var lurt å finne en benk å sove på en liten time. Med bittelitt innhentet søvn fant vi frem til leiebilen, og starta på vår neste roadtrip! Vi kjørte til en liten bygd kalt Halls gap, som ligger midt i Grampians nasjonalpark. Her sov vi på et hostell, og hadde selskap av kjempekenguruer utenfor vinduet. Morgenen etterpå sto vi opp tidlig, og kjørte avgårde for å se på nasjonalparken. Først stoppet vi for å se på den nydelige utsikten ved "the Balconies". For de som ikke vet det er det vinter i Australia på denne tiden, så vi var veldig glade for det lille vi hadde med av varme klær, for her var det nemlig iskaldt! Etter en kilometer kom vi frem til utkikkspunktet, som denne morgenen så slik ut;

Vi gikk tilbake og kryssa fingrene for at tåken skulle lette snart, noe den heldigvis gjorde. Vi kjørte videre og stoppet flere steder, blant annet Mackenzie falls, et sted med gammel aboriginal-kunst, og verdens største koala.

Videre kjørte vi til Port Campbell, der vi bodde på et kjempefint hostell rett ved kysten. Morgenen etterpå skulle vi kjøre langs Great Ocean Road. Vi starta på thousand Isles, og kjørte innom alle utkikkspunktene frem til 12 Apostles. Utrolig vakkert - og utrolig mye vind!

Etter all den sightseeinga trengte vi en kaffe, og det fant vi på et sted kalt Kenneth river. Her hadde biolog-Hanna også gjort litt research og funnet ut at det var masse ville koalaer i nærområdet, så da måtte vi såklart utforske.

Vi måtte ikke gå langt før vi fant hele tre koalaer! Vi kjørte videre langs kysten til vi var ca en time unna Melbourne. Her overnatta vi i et hus vi leide via AirBnB, og så på skrekkfilm med utleieren.

Morgenen etterpå satte vi oss i bilen for siste gang, og kjørte til leveringsstedet som var Melbourne flyplass. Derfra tok vi buss inn til sentrum og fant ut hvor leiligheten vi skulle bo i lå hen. Ettersom innsjekk ikke var klar før om et par timer, fant vi ut at det var lurt å bruke tia på noe fornuftig, så vi gikk for å finne en frisør. På tredje forsøket lykkes vi i å finne noen som hadde tid til å klippe Synne. Her fikk vi også servert gratis champagne - noe som vi godt synes Norge kunne lære av. Etterhvert ble det endelig klart for innsjekk, og vi ble tatt med opp til 28 etasje til en kjempefin leilighet med heeelt ålreit utsikt. Gratis kaffe og sjokolade fikk vi også, så her følte vi oss som hjemme! Deretter gikk vi ut i byen for å se oss litt rundt, og var innom et par butikker. Synne fant seg en bukse, men ellers var det eneste som ble shoppa den dagen taco-ingredienser til middagen!

Dagen etterpå tok vi en uber til Fitzroy for å se om vi kunne gjøre en bedre shoppeinnsats enn dagen før. Det gikk også heller dårlig, men vi fikk hvertfall utforska det som regnes som en av de mest trendy bydelene i Melbourne. Slitne i beina dro vi hjemover og spiste tacorester, før vi gikk ut for å spille innendørs minigolf! Det var veldig morsomt, til tross for at vi var der så godt som aleine. Etter det gikk vi for å ta et glass vin på en bar i et av Melbournes eldste bygg.

Morgenen etter gikk vi til togstasjonen for å finne et tog til Brighton. Det viste seg lettere sagt enn gjort, da vi etter anvisning gikk å leita etter billettluken som skulle være vedsiden av "Glorias jeans" (togstasjonen lå midt i et kjøpesenter, veldig rart opplegg). Etter ti runder på kjøpesenteret gikk vi ut igjen for å rekalibrere, og så da plutselig Gloria Jean's Coffee shop, med billettluka rett ved siden av. Vi følte oss passe teit som hadde leita etter en dongeribuksebutikk og ikke en kafé, men biletter fikk vi kjøpt! Etter en halvtime var vi fremme i Brighton og tusla ned på stranda for å se Brighton Bathing Boxes, som er en rekke fargerike badehus på stranda. Her gikk vi frem og tilbake og så på alle de morsomme asiatiske turistene som tok bilder, før vi fant ut at vi måtte kanskje ta et par bilder vi også.

Etterhvert gikk vi tilbake til Brighton sentrum og spiste lunsj, før vi tok toget tilbake til leiligheten. Der chilla vi med film og sushi som vi hadde bestilt på døra, og ble enige om at dette var en ganske fin siste dag av turen!

Neste dag var nemlig duket for avreise. Vi pakket sammen kofferten og gikk ut for å ta en kaffe, før vi fant frem til flybussen. Første fly var 9 timer til Bangkok - som gikk overraskende fint, da vi fikk gratis tepper, gode (hvertfall litt) seter, gratis hvitvin, to måltider med masse snacks, og mange nye filmer på skjermen. I Bangkok måte vi vente i tre timer, før vi boarda flyet til Oslo. Etter over 12 timer landa vi endelig på Gardermoen, der vi ble mottatt med åpne armer av Åslaug og Ava. Hanna, som desverre ble et av mange offer i SAS-streiken, mista også norwegianflyet hun håpte på å rekke, og måtte derfor ta toget til Bergen istedet. Snille Åslaug tilbydde skyss til Oslo S, og spanderte selskap, kaffe og boller. Etter 11 timer nådde Hanna til slutt Bergen, og snipp snapp snute så var dette (første av mange) eventyret ute.

[bodoposten]

Jon Jøntvedt tar OL-krav etter forrykende oppgjør

Jon Jøntvedt, Bryne Symjeklubb, svømte inn til seier i et forrykende oppgjør mot Henrik Christiansen, Lambertseter Svømmeklubb, i finalen på 800m fri på Bergen Swim Festival. Med tiden 7.48,97 tar Jøntvedt førsteplassen og samtidig OL-kravet på distansen. Henrik Christiansen kom inn på tiden 7.49,39, like etter Jøntvedt. Christiansen hadde OL kravet fra tidligere, men viser nok en gang at han er…

View On WordPress

#ol #svømming