#flommen

[hsundholm]

The Flommen Clouds by Henrik Sundholm Via Flickr: Crossing the nature reserve Flommen in Skanör, southern Sweden.

#daylight #landscape #nature #waterscape #clouds #cloudy #sky #reflections #grass #trees #hdr #skanör #flommen #skåne #sverige #sweden #flickr

[ayumistudies]

Jeg har slektninger som bor i Sør-Florida og orkanen er rett over byen deres... De har allerede evakuert men jeg er fortsatt bekymret for nabolaget deres. Flommen er fryktelig.

Jeg så også en video av tre menn som svømmer på stranden UNDER orkanen. Orkanen er nesten kategori 5!!! Så dumme...

#私の話

[maximumcattimetravel]

#flommen #sorø #denmark #black and white #film photography #expired film #landscape photography #photography #photographers on tumblr

[travelless]

Beach huts in Falsterbo

#huts #beach #sunset #dawn #sky #sea #seafront #resort #beach life #falsterbo #flommen #baltic

[42soul]

Beach huts in Falsterbo by johhult

#IFTTT #500px #huts #beach #sunset #dawn #sky #sea #seafront #resort #beach life #falsterbo #flommen #baltic

[wiadomosciprasowe]

Forsikringsselskap utplasserer depoter med utstyr før flommen

https://www.y6.no/forsikringsselskap-utplasserer-depoter-med-utstyr-for-flommen/

Forsikringsselskap utplasserer depoter med utstyr før flommen

I første omgang skal Gjensidige utplassere 3 containere og 12 skaphengere. (Illustrasjonsfoto) Dato: 25-04-2018 09:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Forsikringsselskap utplasserer depoter med utstyr før flommen Kategori: , Klima og naturskader Flom Utstyr Container Bolig

Gjensidige skal utstasjonere containere med pumper og tørkeutstyr for å være best mulig rustet når flomtoppen nærmer seg.

– Utstyret plasseres i områdene Drammen, Hamar og Lillehammer, forteller konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige. Det er første gang et forsikringsselskap får kjørt ut store lagre med utstyr i forkant av en større flom.

Gjensidige har gjort avtaler med Polygon og SSG, som er blant de største leverandørene innen sanering. Forsikringsselskapet har bedt dem rulle ut tidligere enn vanlig og før de største hendelsene inntreffer. Vanligvis skjer det etter en hendelse.

– Gjennom avtalene med to internasjonale aktører, har vi mobilisert en betydelig tilleggskapasitet, sier Baastad. Det er i første omgang 3 containere og 12 skaphengere.

Det verste scenariet er varmt vær og nedbør samtidig, og da vil container-depotene komme til sin fulle rett. Flommen i 1995 (Vesleofsen) kostet 1,6 milliarder kroner (kostnader i 2017-kroner).

Container-depotene blir plassert på de antatt mest utsatte stedene, og utstyret blir kjørt ut derfra. Dette gir en betydelig drahjelp og ekstra muligheter til raskt å hjelpe kundene.

– Våre medarbeidere er drillet på hva de skal gjøre, og har hatt rikelig med anledning til å praktisere kunnskapen de siste årene. Sammen med den utvidede beredskapen tror vi beredskapsnivået er så høyt som det er mulig å få til, fastslår Gjensidige-sjefen.

Digital skadehjelp

Hvis storflommen slår til, vil det oppstå kø og ventetider for å få hjelp fra saneringsselskapene. Det er derfor viktig å være tidlig ute med å bestille hjelp.

De som bruker våre nettløsninger kan gjennomføre hele bestillingen selv, og oppdraget rutes automatisk til et av saneringsselskapene i nærområdet. På den måten sparer man tid i telefonkøer og man kommer raskere i direkte kontakt med saneringsselskapet. 

Ved flommen på Sørlandet i fjor høst brukte over 50 prosent av kundene muligheten til å bestille sanering på våre hjemmesider eller i app’en vår. 

Kilde: Pressekontor Gjensidige Forsikring ASA – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Klima og naturskader Flom Utstyr Container Bolig Klima og naturskader Flom Utstyr Container Bolig

#Gjensidige Forsikring ASA #Klima og naturskader Flom Utstyr Container Bolig #Pressemeldinger

[norwegiatlas]

Could you please translate the song ‘Du e her’ by Kristian Kristensen if you have the time? I love the tune but don’t get the song at all :(

Of course! :) Keep in mind that it is written in a dialect, and not Bokmål or Nynorsk.

DU E HER (You Are Here) - Kristian Kristensen

Sommer kommer, sommer går(summer comes, summer goes)Tua spinne mens livet går(the little hill spins while the life goes)Så vi tar te takke med det vi får(so we take with gratefulness what we get)Vi fryser stille mens vi vente på vår(we freeze silently while we wait for spring)

Det e ikkje vi to som bare si no(it isn’t we two who only say something)De e de andre som vil forandre hele kloden(it is the others who will/want to change the whole globe)Si det(say it)Det e ikkje vi to som har lyst å bli no(it isn’t to us who it want to become something)Det e ikkje farlig å fortsatt være nymoden(it isn’t dangerous to still be newfangled)

Åh ææææ(oh eeehhh)Si å åå åå åååå(say oh ooh ooh ooooh)Du e her (you are here)Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Du e her(you are here)Det e ikkje varmt nåkk til du vil bade i sne(it isn’t warm enough for you wanting to bathe in snow)Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Du e her(you are here)

Sorgen kommer, sorgen går(the sorrow comes, the sorrow goes)Livet spinne mens tid foregår(the life spins while time happens)Vi tar te takke med bare det vi forstår(we take with gratefulness only what we understand)Vi smile litt mens vi passere vår(we smile a little while we pass spring)

Det e ikkje vi to som bare si no(it isn’t we two who only say something)De e de andre som vil forandre hele kloden(it is the others who will/want to change the whole globe)Si det(say it)Det e ikkje vi to som har lyst å bli no(it isn’t to us who want to become something)Det e ikkje farlig å fortsatt være nymoden(it isn’t dangerous to still be newfangled)

Åh ææææ(oh eeehhh)Si å åå åå åååå(say oh ooh ooh ooooh)Du e her (you are here)Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Du e her(you are here)Det e ikkje varmt nåkk til du vil bade i sne(it isn’t warm enough for you wanting to bathe in snow)Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Du e her(you are here)

Det er ikkje sola som gir dæ sommer(it isn’t the sun who gives you summer)Den bare kommer når du vet at du e klar(it only comes when you know you’re ready)Det e ikkje sorgen som hell flommen(it isn’t the sorrow which pours the flood)Som renner havet, det du trudde va i ??? (WHAT IS HE SINGING)(which runs the ocean, what you thought was in ???)

Åh ææææ(oh eeehhh) Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Du e her(you are here)Det e ikkje varmt nåkk til du vil bade i sne(it isn’t warm enough for you wanting to bathe in snow)Å åå åå åååå(oh ooh ooh ooooh)Du e her(you are here)Å åå åå ååååmmm(oh ooh ooh oooohmmm)

Some parts were really difficult to hear, and to translate. But I hope this gives some sense and is good enough. Sorry about that one word I couldn’t hear. I tried searching up the lyrics, but I couldn’t find out what he said in that part. It sounded like “sååoouurnn”, which doesn’t look like any word as far as I know. If anyone wants to help me figuring it out, here is the link to the youtube video.

If there are any mistakes or typos, anyone please let me know so I can correct them! :)

[jucelinoluzposts]

Sørvest-Frankrike

Sørvest-Frankrike Águas de Lindóia, 28. januar 2021 Innhold hentet fra brev sendt til myndigheter siden 2019.Den sørvestlige regionen i Frankrike vil bli rammet av flom 8. februar 2021, etter dager med kraftig regn. Andre regioner, inkludert Paris, vil være på flomvarsel.Den verste flommen vil skje i byen Saintes. Der vil Charente-elven nå et nesten rekordnivå på nesten 6,50 meter. Vannet vil…

View On WordPress

[slettenkarina]

Lillestrøm /skog/elv/industri

https://no.wikipedia.org/wiki/Tømmerfløting

Om tømmerfløting generelt  http://www.flommer.no/index.html  I 1910 var det stor flom i Lillestrøm, folk kom fra mange andre byer, så godt som opptil 12000 mennesker kom for å se på ødeleggelsene flommen gjorde i byen. 

[hsundholm]

Flommen Sunset Clouds by Henrik Sundholm Via Flickr: The Flommen nature area in Skanör, Sweden.

#landscape #nature #lake #water #flommen #reservoir #horizon #reflections #sunset #sun #clouds #cloudy #sky #grass #waterscape #hdr #color #colour #skåne #skanör #vellinge #sverige #sweden #ripples #flickr

[bokbrekk]

steder hvor vi

en stille verden hvor vi engang levde en gangsterfilm hvor vi ennå skal jages lenge fra tak til tak, fra dag til dag, mot løsningen dit hvor vi trekkes av skjebnen i medgang og motgang her hvor vi fortsatt bor i en virkelig virkelig verden det hvor vi repeterer oss selv i en monoton selvfornektelse der hvor vi venter det minst butikkene hvor vi kjøper vakre klær åkrene hvor vi makelig nå kan så og høste en kjærlighetshistorie hvor vi følger stadiene i hans besettelse, fra det første magiske møte jorden hvor vi engang stod omstendigheter hvor vi ville kunne si: «disse folkene ser i tillegg til våre farger også andre.» der hvor vi hver gang ville se den samme bruntonen, der ville han en gang se en brun, en annen gang en rødgrønn templet, hvor vi rasede just! solfylte morgener hvor vi med små bevegelser forsikrer hverandre at vi har våknet, at vi er på vei tilbake barndomsårene hvor vi alle var ute og badet eller vi gikk med pluto, hunden vår, i skogen koselige skogturer hvor vi nesten bestandig laget bål og grillet pølser oppe ved tjønna et fellesskap hvor vi kan snakke om alt ei gordisk knute hvor vi lever og klamrer oss til kropper, som druknende til det å drukne fra denne smale sletten hvor vi står ses maurertårn på knauser, spredte spor av hesters hover gatehjørnet hvor vi skiltes første gang en kilde hvor vi kan speile vårt ansikt et sted hvor vi kunne se parken og en slette ligge badet i måneskinn stedet hvor vi igjen så ut over parken under det samme måneskinnet der hvor vi finner en tvungen og innfløkt uttrykksform, kan vi erkjenne en ikke tilstrekkelig behersket tankeoperasjon den lille skogbygda hvor vi steg av toget en hverdag hvor vi ustanselig overdynges av uvesentlig informasjon og innpåslitne sanseinntrykk der hvor vi er i stand til å motta selve budskapet om verden og livet sluket hvor vi en gang hadde lett etter musen den store kurven hvor vi pleide å legge de skitne uniformene våre og noen ganger våre egne sivile klær et sted i tingene hvor vi likesom svever i luften og må søke et festepunkt i oss selv å, hvor vi kjenner den, denne stemning av død og forråtnelse, av aske og intethet denne jord, hvor vi opholder oss en kort tid og lever i sus og dus, for så å drage videre mot et ukjendt mål en situasjon hvor vi som aktive subjekter står overfor en kontrollerbar verden av objekter stedet hvor vi lever det punkt hvor vi nu befinder os ute, hvor vi er ufrie og lider mye steder hvor vi ikke kan se det stedet hvor vi er der hvor vi hadde avtalt å sitte der hvor vi blir avbildet med et uttrykk vi ikke før har sett ved elven hvor vi skulle bade der hvor vi også finner eller møter det litterære verket der hvor vi setter oss til, og i fordypelse, den konsentrerte fordypelsen, forsøker å finne et jeg, i denne særegne saksgangen der hvor vi ikke vet dit, hvor vi kommer til å si: det er nå jeg er lykkelig det utdratte området, hvor vi er så trygge på oss selv og de vi har rundt oss at vi glemmer det, glemmer at vi elsker vanene der hvor vi er mest hjemme, for der hvor vi er mest hjemme og på det livligste, er også der hvor vi er mest uttrykksfulle der hvor vi kan se dem synlig usynlig der hvor vi forventer en innberetning der hvor vi er lykkelige iallfall ikke hvor vi kan se det arresten hvor vi befant os her, hvor vi alle går vill sansene hvor vi danser langsomt over trollspeilet overalt hvor vi leter oss fremover med pusten et landskap av logiske kortslutninger hvor vi ser kuer kledd i sølvrustninger gresse blant skyer ildstedet hvor vi gjenopplever blodstyrtningen og det tunge ekko av dyrepoter gjennom hulegangen her i fremtidens begynnelse hvor vi skal reise oss opp og juble mellom stjernebildene langt der utefra hvor vi drukner i duftene sjøgresset bærer i havlommene i munnen her hvor vi skjønner mer av tomhetens underbygde struktur det største rommet, hvor vi kan ta imot kunder og drive informasjon slik at det synes. en pyramide der hvor vi kan nyte resten av levedagene våre i år hvor vi klynger oss sammen i smug og drømmer om whitman en understrøm av søvn hvor vi binder og befrir som i nektelse og bønn filmer hvor vi spilte stjerneroller den skogen hvor vi var i natt. tidsrom hvor vi vet - enda så lite han er villig til å fortelle - at han hele tiden strevet med å oppnå denne evnen til å gjøre seg usynlig mot slutten hvor vi kan ane at de litterære musklene til forfatteren viser seg vi vet faktisk ikke helt hvor vi befinner oss i denne historien den vegetative organismes hovedsystemer, hvor vi skjelner mellom fem undergrupper det siste og mest fjerntliggende område hvor vi vil svare for våre tanker drømmeinnhold hvor vi på ingen måte skulle vente det de tilknytningspunkter, hvor vi med hensikt slipper drømmetydningens tema stedet hvor vi hadde gravd ned termosflaska med kamillete menneskets tilværelse på jorden – hvor vi lever "ohne unsern wahren platz zu kennen" overalt hvor vi kom frem, stod det nye hester parat stedet hvor vi elsket alle åkrene hvor vi makelig nå kan så og høste den grunn hvor vi står er fra fordum blitt viet til strid det stedet hvor vi ser dem, føler dem den eneste erfaringen hvor vi kan sikre oss det aller nærmeste og det aller fjerneste, og aldri det ene uten det andre den eneste gangen i løpet av livet hvor vi eventuelt er på høyde med litteraturen er når vi dør svaberget hvor vi setter oss ned hjernen hvor vi kapper land med en lakk negl treet hvor vi hang i en stropp hele dagen fars hus, hvor vi blir tildelt hvert vårt enerom, overlatt til oss selv et betydningsområde hvor vi finner ord som «gedenken» (erindre), «eingedenk sein» (minnes), «andenken» (ihukommelse), «andacht» (andakt) historien hvor vi moderne mennesker kunne gli inn uten å vekke nevneverdig oppsikt og uten å virke særlig forstyrrende skyggen hvor vi tier leddyr (hvor vi i dag finner insekter, edderkopper, krepsdyr med mye mer) en sort flekk midt i øyet, hvor vi ikke kan se noe som helst trondheim, hvor vi møtte en marokkaner dit hvor vi må miste alt sletter hvor vi kan slå opp telt og legge oss ned et sted hvor vi kunne gå ut av senga toppløse, et sted hvor det ikke føltes som vi skulle på polarekspedisjon en æstetisk komposition, hvor vi er tvunget til at møde dem i øjenhøjde familiebordene hvor vi setter oss broderlig i ringen for å melde en bedre dag for verden for å plante roser på markene vasket av flommene situasjoner hvor vi har vondt situasjonen kan da sammenlignes med den hvor vi har mistet paradigmet som var et middel for språket var vore egne veje, hvor vi kan mødes to punkter hvor vi kan lære noe de punkter hvor vi kan regne med å få større klarhet der hvor vi først trodde at vi sto overfor et unntagelses-tilfelle hvor teknikken sviktet de to tilfellene hvor vi underkastet symptomene en inngående undersøkelse, inn i det intimeste av pasientenes seksualliv to steder hvor vi har faste holdepunkter for å bedømme denne utvikling ett punkt hvor vi ikke fant sammenheng og følte et hull i vår teori slagmarken hvor vi bemektiger oss libido her hvor vi ikke ser et menneske, ikke hører en menneskelig røst, men bare en en svak gjenlyd av musikkens toner der hvor vi hele tiden starter der hvor vi har med en skriver å gjøre, der har vi fiksjon, og jo bedre skriveren er til å skrive, jo bedre er diktekunsten fargo, hvor vi sov om natten i en tom boxcar en anden kant, hvor vi igen fik job farlig dunkle veier, hvor vi bys å famle mot et mål støvet, hvor vi har begravet de forstummede raser og all deres fordervelse en hede, hvor vi to nylig sammen lå en sykeseng hvor vi dømmes for vårt fravær en åpen flanke hvor vi kan speile oss en animasjonsfilm hvor vi er gjenkjente som dem vi ikke er dunkle veier hvor vi blinde jager mot fjerne mål midlertidige perronger hvor vi venter for å begynne en reise viddene hvor vi bor universet hvor vi kanskje hører hjemme avdelingen, hvor vi fikk beskjed om at kirurgen snart ville komme og undersøke ham en uansvarlig lek hvor vi oppløser kunstens og vitenskapens sprog i løse bokstaver den største campinghytta, hvor vi satt tett i tett, på stoler, på golvet og på senger likkisten hvor vi i all fred kan tale litt om våre affærer malmø hvor vi skulle se på et, etter datidens målestokk, avansert datasystem for sykehus et lite halvsjokkert øyeblikk hvor vi begge tenkte på hva hun nettopp hadde sagt gud vet hvor vi kommer til å være der ute hvor vi følger instinktive spor den grågrønne hvalbuken hvor vi oppbevarer bagasjen i heslige hyller til et roligere sted, mener jeg, hvor vi kan sitte og snakke sammen fire av essayene i der hvor vi er lykkelige tomme rom hvor vi presser drue etter drue ut gjennom fingertuppene grotten hvor vi famler hverandre frem mens vi risper opp veggen av natt rommet med slangene, hvor vi en dag plutselig forsto sammenhengen mellom slangene og kassene med nyfødte kyllinger et stykke hvor vi føler at intet kan hindre den uundgåelige lykkelige slutt områder hvor vi har god grunn til å forvente lydmalende ord semantiske roller hvor vi vektlegger to prototypisk forståtte motpoler situasjoner hvor vi kan si fylliken omfavnet lyktestolpen der hvor vi startet der hvor vi kunde gaa uforstyrrede sammen og tale om vor livsglæde et hjem hvor vi ikke hadde eplehave i mørket hvor vi alle befinner oss en natur hvor vi bor, dyrker og høster - vennlig og i respekt for alle andre livsformer en oase hvor vi fremdeles er begeistret over livet, over ethvert liv raattenskap hvor vi vender øinene hen det store skolebordet hvor vi elever ofte må sitte så sløve eller ikke fullt så sløve lørdagene hvor vi fødtes på kaiene, 175: hogg oss fast mellom ropene 176: og svarene, mellom trossenes snodde utholdenhet en annen kilde hvor vi kan finne smilet ditt denne verden, hvor vi er gjester denne verden, hvor vi må leve den lille esken hvor vi oppbevarer sysaker et bord ved vinduet hvor vi kan sitte og se bort på huset som står mørklagt og tungt i skumringen. mot bordet hvor vi har sittet og spist i ermenonville, hvor vi spiller våre egne sanger, hvor det er så stille at skrittene våre forstyrrer oss, omgitt av stenvegger friheten der hvor vi kan leve og løpe fritt på de store vandringsveiene en by hvor vi selv har vår rot fra ekeberg ut imot skarpsno og skøyen med frogner og vika og kampen og tøyen og akershus hilsende fjorden imot. den store helheten hvor vi er deler siste siden av boken, hvor vi får høre at profetien har gått i oppfyllelse den delen av verden hvor vi vil at slike ting skal foregå som om det er snakk om en slags tillokkelse i byen hvor vi bodde, og i karavanen som vi kom med et slags hellig handlingsmønster, hvor vi kan ane den underliggende forestilling om at solen er den guddom som gir tilværelsen den store eroskraft - som de to mennesker gjentar og uttrykker gjennom sin kjærlighet tekster hvor vi klarere enn noe annet sted finner uttrykk for fundamentale idéer i hele trebindsverket, ja i hele forfatterskapet der hvor vår histories vesentlige avgjørelser faller, hvor vi overtar og oppgir dem, hvor vi stiller spørsmål ved dem og igjen oppsøker dem, der verdner verden i en tilstand av væren hvor vi er innsatt i og underordnet avdekketheten i odalen hvor vi aldri så en tysk soldat det huset hvor vi hadde bodd diktsamlingen charmes hvor vi finner kirkegården ved havet havet hvor vi for evig treller for de avskylige uten lys og uten håp en sti av avsvidd gress og strå vil vise hvor vi måtte gå dengang vi flyktet bort med dere en dag hvor vi kan leke med den vi mest elsker, storslått, forferdelig, deltakere i guds prosjekt: å skape kunst av det alminnelige et svart-hvitt fotografi hvor vi ser ryggen hennes med fingrene som nærmest spriker ut fra skuldrene, og hvor hun holder en hvit maske alle åkrene hvor vi makelig nå kan så og høste de punktene hvor vi har vært i tvil et halvmørkt kammer, hvor vi mer aner enn egentlig ser omrisset av et menneskelig vesen de omstendigheter hvor vi har hatt den lykke å stifte hans bekjentskap et sted hvor vi kan spise nisten vår høsttakkefest hvor vi spiser og drikker og minnes de døde under en gylden måneskål som lover rikdom her ombord i denne tunnelbane i drømmens virkelige vogn hvor vi en gang skal stige av i en fullstendig ukjent by i årsakenes tidsalder hvor vi ennå ikke er leger for stjerner/skjønt de på sin side kunne trenge det der hvor vi presset musklene til det ytterste for å våkne ved paris’ drivhus hvor vi ofte ble tatt med for å leke overalt hvor vi var disse spørsmålene hvor vi vet at legene nå nesten er kommet så langt at de kunne forebygge de fleste av den slags forbrytelser, hvis vi bare ville avse de nødvendige pengemidler gamle ubehagelige bilder, hvor vi ser oss selv igjen, ydmyker oss overfor oss selv denne flimrende skjulthet hvor vi innimellom fornemmer det usedvanlige en storhetens verden, hvor vi i lyse øyeblikk føler vårt bilde beveget i henhold til en tusen ganger annerledes dynamikk der hvor vi sier at vår følelse er delt en retning hvor vi senere skal se befalingen og besvergelsen krysse hverandre det sted hvor vi ikke ville si noe, der vi utmerket godt vet hva vi ikke vil si men ikke vet hva vi ville si her hvor vi maler trærne blå her hvor vi sminker en tåre på kinnet den lille holmen, hvor vi fant henne bak pianoet, hvor vi kunne trenge den opp i et hjørne og fange den det eneste stedet hvor vi kunne prate butikkene hvor vi kjøper vakre klær stien hvor vi fant en lyng med alt det blå som er å få ute ved kysten, hvor vi i et øde terræng har indgjærdet os mot alskens overraskelser et musehul, hvor vi kan slippe væk gatehjørnet, hvor vi mottes ofte et sted fra hvor vi ikke kan nå hinanden mer et punkt hvor vi må se det i øynene - døden er - eller vil være - et faktum - legemet må legges av øyeblikk i livet hvor vi sto hverandre særlig nær her hvor vi skrev med våre kropper store myke former i svart hvitt: din kropp er et hjem i min der hvor vi skrider fra potens til handling, fra mulighet til virkeliggjørelse, der har vi del i den sanne væren men hvor vi har vært i mellomtiden og hvem vi er blitt det sier bildet ingenting om et land hvor vi kan føle oss trygge på vesentlige områder det område hvor vi kan begynne våre undersøkelser den angstfullt bølgende ringen hvor vi er innesperret gatehjørnet, hvor vi møttes ofte dit hen hvor vi intet vet dyp hvor vi møtes du og jeg og vår gud den retningen hvor vi mente bilen måtte stå i sengene hvor vi pleide å sove den skogen hvor vi var i natt det sted hvor vi befant oss et tidsrom hvor vi vet i bakken hvor vi tegner lørdagene hvor vi fødtes på kaiene den korte morgenstunden hvor vi fremdeles er sammen i hvert ord hver bevegelse og befridd fra all engstelse og den kalde fremmedfølelsen de gyllenmørke gårdene hvor vi for en stund slipper fri fra redselen denne inntil dødsdepresjonen krenkende pakt hvor vi dømmes til å leve under de ideer som tjener sivilisasjonen fra høydedraget over glemmingebro, hvor vi bor, er tre kirker synlige i landskapet i stuen, hvor vi iblant telte sekundene fra lynglimtet til tordenen kom en kveld i malmo, hvor vi hadde stått på terrassen og sett utover byen, hvor den svarte, tunge himmelen åpnet seg i lyn etter lyn overalt hvor vi møter ham, er han den sindige, selv-beherskede, sunt fornuftige mann, fast og traust og «harmonisk» helt igjennom bak de tre gamle løvtrærne, som fra hvor vi satt så ut som ett, var månen på vei opp den lille sykkelbutikken hvor vi hadde kjøpt den forrige sykkelen den vesle gresssletten ovenfor steinene, hvor vi lå på håndklær etter å ha badet stranden, hvor vi nå satt, oppe på klitten, noen meter fra skogkanten, og så utover det grå og stille havet den lave gropen hvor vi pleide å kampere under betongbroen nede ved småbåthavnen, hvor vi om marskveldene kunne hoppe fra isflak til isflak, underlig oppstemte i det blålige mørket en slags sone hvor vi for andre går fra bestemt til ubestemt, ubestemt til bestemt steder hvor vi har vært en gård hvor vi fikk leie ei kårstue. en av de få arenaene utenfor skolen hvor vi og dem hadde noen form for konstruktivt fellesskap den androgyne kristusfiguren hvor vi kunne finne fred og hvile en helg hvor vi skal ha det fint og gøy sammen, men hvor vi også skal få del i den hellige ånd der hvor vi ikke ødela alt i vår hlodige rus enkelte tilfeller, hvor vi står overfor et sjeldent storsinn denne spisestuen hvor vi nå inntok vår lunsj den vektskålen hvor vi har lagt vår stolthet overalt hvor vi gjenfinner det av oss selv som vår intelligens hadde vraket fordi det lå utenfor dens område, denne siste rest av fortiden, den beste, den som, når alle tårer synes å være tørket inn, ennå kan få oss til å gråte i et fuktig vindpust, i den innestengte atmosfæren i et værelse eller i den første sprakende peisild, overalt hvor vi gjenfinner det restaurantens store spisesal hvor vi skulle gå inn til tonene fra et sigøynerorkester i denne tunge søvn hvor vi møter vår tidlige ungdom, år som er gått og følelser som er borte, des-inkarnasjonen, sjelevandringen et slott hvor vi høylig forbauses over å gjenfinne dem, disse drømmene hvor vi kommer til et tomt hus og fortvilet leter efter en person som vi har kjent godt i det virkelige liv den delen av vårt hjerte hvor vi minst venter dem, og hvor vi ikke hadde forberedt noe forsvar et svimlende kaleiodoskop hvor vi ikke skjelner noe som helst dette rommet hvor vi røker og som skriver seg fra det gamle palazzo barberini et tomt rom hvor vi i høyden får se gjenglansen av vårt eget begjær stedet hvor vi reiste hen for ikke å sætte nogen på sporet tåkekledte marmorbed, hvor vi ikke lenger går en labyrint hvor vi skulle finne en ideologiløs kjærlighet den planeten hvor vi nå en gang er strandet den siste fase i vårt opplegg, hvor vi med den kristne middelalderplatonisme skal se standpunktene endre seg igjen lokalet hvor vi begynte å danse et lite bortgjemt værelse hvor vi kunde feire gjensynets glede usett og upåaktet min hjemby hvor vi for det meste skulde tilbringe ferien et lite konditori hvor vi slo oss ned for å vente på kjæresten hans de saliges øyer hvor vi begge hørte hjemme et sted hvor vi kunde være alene på vertshuset hvor vi tok inn akkurat her hvor vi trengte den mest den lille jordhytta hvor vi behandlet de feilernærte barna blaudalen, hvor vi ankom tidlig på ettermiddagen sandstranden hvor vi skulle bade og leke etter andakten en tid hvor vi skal sees rigtig ofte til gjensidig glede og hygge en celle, hvor vi oppholdt oss noen timer, i en andektig opphisselse over hva vi hadde fått satt i gang veiene hvor vi vandret i våre skinnende kjoler og gjennomsiktige slør lunder hvor vi fant kildene og drakk av hendenes skåler dyp hvor vi møtes du og jeg og vår gud eventyret hvor vi kan treffe pene mennesker og fortsette å spise vår sunshine breakfast under den evig blå himlen vår egen tid hvor vi har lært å bo den plass hvor vi brant våre billedstøtter de oversatte sagaer, hvor vi får små glytt inn til denne side av hans vesen det hjørne av muren, hvor vi gjorde op ild steder hvor vi lærer om denne viktige siden ved livet disse gater hvor vi har vår leir skuret, hvor vi satt den første gang og så de rare skygger flakse i muntert striregn på den nokså hvite duk spektroskopi, hvor vi ser på lyset fra et stoff plassert i en flamme den restauranten hvor vi vanket og spiste våre måltider et hjørne hvor vi kunne drikke og snakke i fred dit hvor vi blir slaktet i skyggen av den store asken, hvor vi sitter og spiser en forskremt is en sekt hvor vi vil få anledning til å oppdage flere sjamanistiske levninger en øy i vourukasha-sjøen (eller havet), hvor vi også finner den monstrøse firfirslen skapt av ahriman det fordømte mandeltreet, hvor vi lovte at vi skulle møtes igjen den hagen hvor vi hadde planlagt et liv og en kjærlighet like langvarig som suset fra et fjernt fossefall; den benken ute i bærum hvor vi pleide å mdtes før i tiden dype floder hvor vi fraktes i mudderprammer, og gråheten stiger opp om oss den mørke stunden, hvor vi leter etter de ordene som kommer til å bli et utkast der hvor vi venter på fortsettelsen dit hvor vi mest er hjemme en tilstand hvor vi ville kunne erindre oss fremtiden mens vi om fortiden ikke vet noe som helst, eller til nød bare kan ha en forutanelse uansett hvor vi befinner oss, forsøker vi å gjenskape den, for å oppleve den på ny sfæren hvor vi mener også naturens ånder befinner seg natten hvor vi bier et sted hvor vi var nødt til å pakke om sekkene fordi noen av dyrene tydelig var ute av form og ikke greide vekten lenger. et øyeblikk hvor vi finner det naturlig å vende tilbake til henne igjen grussletten hvor vi barna spilte speis og lekte røvere café brandstrup hvor vi møter venner fra kunstskolen. parken hvor vi pleide å gå turer en gate som kalles rua nova - den nye gaten - hvor vi alle kan beundre orientens rike skatter den årlige høstfesten hvor vi inviterer hele gata hjem et tempel hvor vi kunne bo en labyrint hvor vi skulle finne en ideologiløs kjærlighet dit hvor vi får møte deg i hellig lek og lovsang her, hvor vi mindes og glemmer her, hvor vi glemmer de døde bedst i landsbyen hvor vi hadde hatt teltleiren vår i nærheten drømmene, hvor vi gis fornemmelser som ikke lar seg oppleve i livet der hvor vi måler alle ting ved deres pengeverdi, der er det nødvendig å utøve mange yrker som er bent frem meningsløse og overflødige den mørke strand hvor vi jager om og har vårt skjulte rede dypt i tornekrattet menneskehet der hvor vi blir et jeg og plutselig forsvinner det mest verdifulle fristed er å søke der hvor vi kan være virksomme dit hen hvor vi intet vet denne ufattelige og infernalske festen hvor vi hadde forestilt oss den vi elsker midt i en fiendtlig, pervers og besnærende hvirvelstrøm gressbakken hvor vi ganske svakt kunne høre de horisontale, men fremdeles tette og metalliske klokkeslagene fra saint-hilaire overalt hvor vi tjener vårt brød øyeblikk hvor vi syntes denne livsfilosofien var riktig situasjoner hvor vi i samsvar med våre vaner er fristet til å utlade en vond følelse det ukjente hvor vi seiler og bare høster tanker mens lyset og mørket vi aldri blir lei av jobber skift tunge skygger hvor vi ligger og bruser en hel sommer i kaninfjærene et punkt hvor vi oppdager sannheten i form av en gjensidig eksklusjon av det å være og det å kjenne de evighetens verdener hvor vi alltid skal leve i jesus, vår herre i fantasien, hvor vi aldri er bundet en friksjonsløs virtual reality verden, hvor vi med noen tastetrykk kan oppleve både himmel og helvete

[maximumcattimetravel]

#flommen #sorø #denmark #black and white #film photography #expired film #photography #landscape #landscape photography #photographers on tumblr

[hakandahlstrom]

Summer summer, where are you? 😎 (på/i Flommens Golfklubb)

[elinejansen-blog1]

Intervju av praksisvert

Her kommer et intervju med en av våre praksisveiledere, Marit!

Hvem er du og hva gjør du i FIAN?

Jeg heter Marit Erdal, og jobber som informasjonsansvarlig i FIAN Norge. Jeg har en master i menneskerettigheter og hovedfag i engelsk litteratur.

Jeg har jobbet som informasjonsansvarlig i FIAN Norge i snart to år, og stortrives med det. Jeg sitter også i FIAN Norges arbeidsutvalg om retten til mat i Norge, der vi nå skal iverksette et prosjekt som tar for ernæringssituasjonen på norske sykehjem.

Hva er deres ønsker for fremtiden, og hva er FIANs hovedfokus i 2017?

I 2017 skal vi fortsette med vårt internasjonale arbeid, både på et grasrotnivå og på et politisk plan opp mot FN. Gjennom vårt prosjektsamarbeid med f.eks. FIAN i Nepal, bidrar vi til at lokalsamfunn får styrket sin forhandlingsevne med myndighetene for tilgang til mat og vann, arbeid og livsgrunnlag. Vi vil også fortsette å støtte grasrotbevegelser i kampen for rettferdighet ved å jobbe for økt ansvarliggjøring av multinasjonale selskaper som begår menneskerettighetsbrudd. Vi mener at det er viktig at Norge her er et foregangsland, og deltar i FNs arbeid med å utvikle en menneskerettighetstraktat for ansvarliggjøring av selskaper.

Ellers skal vi starte med et nytt og spennende prosjekt her hjemme: retten til mat for eldre på sykehjem. Selv om det utvilsomt ytes mye god omsorg i mange norske sykehjem, er mange av beboerne underernærte, og de blir ikke alltid hørt når planer som omhandler deres egen hverdag skal utformes. Det ønsker vi å gjøre noe med! Vi vil tilrettelegge for at beboernes erfaringer blir lyttet til, og formidle gode historier om hvordan retten til mat kan realiseres på sykehjem.

Hva gjør at FIANs arbeid er meningsfylt og motiverende?

Jeg motiveres av å jobbe for en mer rettferdig verden, og av å vite at jeg kan gjøre en forskjell. Jeg motiveres også av å møte mennesker, og lærer så mye av å lytte til andres historier. I tillegg til å ha studert og jobbet med menneskerettigheter, har jeg hovedfag i litteratur og interesserer meg for historieformidling. Jeg har stor tro på at det å møte andres blikk, sette seg ned og lytte til det andre har å si, kan bidra til større forståelse blant oss mennesker. Det kan bidra til å skape samhold  i det som til tider kan virke som en veldig forvirrende verden full av motsetninger.

Noe av det som har motivert meg mest i mitt arbeid i FIAN Norge, er å møte de menneskene vi jobber for. Jeg glemmer aldri kvinnene jeg møtte i New Delhis bakgater, som jobber dagen lang i klesindustrien uten å tjene nok penger til å forsørge seg selv. De lever under fattigdomsgrensen, i hus uten innlagt vann og strøm. FIAN bistår disse kvinnene med å få tak i rasjoneringskort, slik at de kan få tilgang til næringsrik mat. Jeg glemmer heller ikke bøndene jeg møtte på landsbygda langs den nepalsk-indiske grensen, som utsettes for skadeflom hvert eneste år. Avlingene deres vaskes bort, og hjemmene deres blir ødelagd, når Raptielven flommer over sine bredder. Flommen skyldes blokkeringer av det naturlige vannløpet, som følge av dam-og veikonstruksjoner langs grensen.  Sammen med de berørte landsbybeboerne, er FIAN i dialog med nepalske og indiske myndigheter for å finne varige løsninger som kan begrense skadeomfanget. FIAN er med på å bidra til at stemmene til disse marginaliserte gruppene blir hørt. Dét synes jeg gjør arbeid mitt meningsfylt og viktig.

Hvilke egenskaper bør en medarbeider ha, og hvilken kompetanse er det man ønsker seg mer av i organisasjon?

Vi er en liten organisasjon, med bare to ansatte. Dagene er hektiske, utfordringene er mange, men arbeidet er utrolig meningsfylt og det gir oss drivkraft til å fortsette videre. En medarbeider bør ha engasjement for menneskerettigheter, og for retten til mat. Siden vi er så få, blir arbeidsoppgavene ganske allsidige og varierte, så man må være innstilt på å gjøre litt av hvert.  En medarbeider bør også være fleksibel, allsidig og selvgående.

[wiadomosciprasowe]

Gjensidige anker flomsaken mot Nord-Fron kommune til Høyesterett

https://www.y6.no/gjensidige-anker-flomsaken-mot-nord-fron-kommune-til-hoyesterett/

Gjensidige anker flomsaken mot Nord-Fron kommune til Høyesterett

Dato: 25-06-2019 19:59 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Gjensidige anker flomsaken mot Nord-Fron kommune til Høyesterett Kategori: , Klima og naturskader Bolig Den prinsipielle saken i Eidsivating Lagmannsrett, der Nord-Fron kommune vant, blir anket.

Den prinsipielle saken i Eidsivating Lagmannsrett, der Nord-Fron kommune vant, blir anket.

– Vi mener dommen i lagmannsretten er et så alvorlig tilbakesteg for skadeforebygging i Norge, at vi derfor ønsker å prøve saken for den øverste domstolen, sier konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige.

– Forsikring skal dekke skader som skjer plutselig, uforutsett og ikke kan forebygges. Når man ved tidligere naturhendelser får et klart varsel om flomfare, er det ikke uforutsett og man kunne ha forhindret skaden, fastslår Baastad. Slike saker utgjør en stor påkjenning for de som rammes, har store samfunnsmessige kostnader og har derfor stor prinsipiell betydning.

– Vi mener dommen fra lagmannsretten setter kommune-Norge tilbake i tid når det gjelder ansvarsplassering. Vi er skuffet over at retten slår fast at Nord-Fron kommune ikke har ansvaret da de tillot bygging i et flomutsatt område, sier advokat Merete A. Utgård i Gjensidige.

– Dersom dommen i lagmannsretten blir endelig, kan det gjøre kommunene mindre restriktive til hvor det tillates bygging, sier advokaten.

Dette er en sak mellom to profesjonelle aktører. Kunden er ikke en part, og derfor er det av liten betydning at saken tar tid. Vedkommende som i sin tid ble rammet, har for flere år siden fått oppgjør og nytt hus av Gjensidige, på en tomt som kommunen stilte til disposisjon etter flom nummer to.

Bakgrunn

Et ektepar i Kvam fikk lov til å bygge opp igjen huset sitt etter at det ble totalskadd under flommen i 2011. Etter at huset ble tatt av flommen igjen i 2013 stevnet Gjensidige Nord-Fron kommune for sju millioner kroner og tapte i tingretten (15. november 2017). Gjensidige anket saken til Eidsivating Lagmannsrett på Hamar, og heller ikke her ble det medhold. Nå har forsikringsselskapet sendt en begjæring til Høyesterett.

Kilde: Pressekontor Gjensidige Forsikring ASA – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Klima og naturskader Bolig Klima og naturskader Bolig

#Gjensidige Forsikring ASA #Klima og naturskader Bolig #Pressemeldinger

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

#Skader for 100 millioner kroner meldt inn etter flommen